Category Archives: innovasjon

Tips til digital samhandling

I disse tider med hjemmekontor er det nyttig å dele erfaring med verktøy for distribuert samhandling. Her er mine favorittverktøy.

Workshops: Jeg har positiv erfaring med av online workshop ved bruk av Miro.com. Verktøy for visuell samskaping. Veldig lett å komme i gang. Mentimeter har jeg også hørt om for workshops og møter.

Interaktivt board på Miro.

Møter:
– Statusmøter – gjerne korte og oftere.
– Online lunch hvis det passer er fint av og til.
– Sosiale aktiviteter med kolleger online.
– Bruk kombinasjon av verktøy og vær tilpasningsdyktig.

Samhandlingsverktøy som jeg kan anbefale på det varmeste er Slack og Flowdock. Microsoft Teams er også OK, litt mindre mobilvennlig. Noen bruker Facebook Workplace, også har jeg hørt om men ikke brukt Twist. Jeg har også brukt Teams for 10 min statusmøter for barn i barnehagen, funker best når kan er 4 stk. Deling av ideer: Wake. For å engasjere folk: Kahoot quiz.


Slack er brukervennlig også på mobil.

Video chats og screenshare: Whereby (opptil 4 deltakere i gratis plan, enkel tilgang via åpen url), Zoom (kan ha veldig mange deltakere, brukes i undervisning på universitet), Google hangouts. Jeg har også hørt om Confrere og Webex men har ikke prøvd dem. En del av programmene har kommet med gratis versjoner i korona-tider. Fikk også tips fra folk i Smidialliansen om Discord som er gratis og støtter opp til 9 stk på video. Hopin for online events.

Prosjektstyring: Trello – superenkel (og mye bra gratis). Basecamp kan jeg også anbefale. Andre slike verktøy – JiraAsana og Monday.

Enkel oppgavestyring med Trello.

Dokumentlagring: Vi bruker Microsoft Teams internt og det er lett å finne frem Recently used documents. I andre sammenhenger og privat bruker jeg Dropbox Paper og Google Drive. Hvis jeg skal sende store filer en gang så bruker jeg: https://wetransfer.com/

Ha en fin hjemme-hverdag!

Hvordan dyrke kommende teknologier i et konsulentselskap

Bilde av ny tech samlingen i CIber

Vi lever i en tid der teknologi som lenge var science fiction plutselig blir en del av hverdagen: Kunstig intelligens (AI), automatisering, roboter, voice user interface (VUI), selvkjørende biler, ansiktsgjenkjenning og så videre har de siste årene gått fra å være på forskningsstadiet til å bli noe som bedrifter i Norge starter å bruke. Vi som er konsulenter er med på prosjekter som digitaliserer manuelle oppgaver og ny teknologi gjør stadig flere oppgaver mulig å digitaliseres.

Jeg snakket med vår fagsjef for Nye Teknologier i Ciber Norge, Raymond Selvik. I denne artikkelen deler jeg hans tanker bak fagområdet Nye Teknologier og hvilke hotte teknologier som kan være verdt å prøve ut.

– Hvorfor kommer det så mye nytt nå?
– Teknologien er i rask endring og endringene skjer fortere enn før. Vi har nå i flere år omgitt oss av teknologier som samler inn store mengder data. De kan være kundedata, brukerdata og sensordata. Data er drivstoffet for kunstig intelligens, spesielt for maskinlæring. Utviklingen innen maskinlæring kombinert med denne mengden data har gjort selskaper som Tesla og Google i stand til å lage selvkjørende biler, eller Amazon i stand til å lage sin revolusjonerende selvbetjente butikk.

– Hvordan ble du interessert i nettopp kunstig intelligens og maskinlæring?
– Jeg har bakgrunn i kybernetikk fra universitetet. Kybernetikk handler om styringssystemer og automasjon– å få ting til å skje av seg selv. I kybernetikk har du to deler: den ene er den klassiske reguleringsteknikken og  prosessteknikken, og den andre er å ta i bruk datateknologi for å automatisere ting. Jeg spesialiserte meg i datadelen og fikk mer og mer interesse for AI gjennom dette perspektivet.

– Hvor mye forkunnskap må man ha for å komme til praksismøter før nye teknologier?
– Nye Teknologier berører alle fagdisipliner og vi ønsker at alle skal være velkommen. Feltet dreier seg naturligvis mye om å bygge software så det er gjerne aller mest aktuelt for .NET og Java-programmerere, men vi prøver å legge oss på et nivå som passer flere. Teknologiene er nye selv for de som driver med programmering, så praksis-workshops starter med introduksjon av teknologien og muligheter, og fortsetter med dypdykk i rammeverk og produkter.

– Dere arrangerte jo nylig en workshop om chatbots. Hvordan gikk det?
– Utgangspunktet var at teknisk avdeling hos en kunde var interessert i å se på muligheter å bruke chatbot som brukerinterface for å føre timer. Så istedenfor å bli påminnet hver uke å gå inn i Excel-arket og føre timer, får man melding fra en bot som stiller noen spørsmål og man gjennomfører prosessen der.

Workshoppen var et tiltak for å starte med prosjektet og introdusere folk til chatbot-verden og utforske mulighetene. Workshoppen handlet ikke bare om chatbot. Foredragsholder fra Microsoft presenterte hele Cognitive Service (Microsoft sin satsning på kunstig intelligens og machine learning) og mulighetene med rammeverket, slik som stemmegjenkjenning, bildeforståelse og kunnskapshåndtering. Vi ble ikke ferdig med boten under workshoppen, men prosjektet er i gang. Praksisen jobber hands-on og med kunder som ønsker å ta i bruk nye teknologier. Målet er å levere Proof-of-Concept-løsning slik at kunden kan evaluere om de ønsker å gå videre med konseptet. Før vi kan begynne å sette oss inn i kundeprosesser og digitale kundereiser så må vi kunne selve kjernen. Hovedfokuset for praksisen er cloud platform, kunstig intelligens og den analytiske biten.

– Hva synes du var mest gøy med workshoppen?
– Det var gøy å se at det kom så mange til en nystartet praksisgruppe, og det var veldig inspirerende for alle å lære hva Microsoft-verktøyene kan gjøre, med fokus på chatbot og kunstig intelligens.

Microsoft er kjent for å være lukket system, men nå har de blitt bedre på å åpne opp og det er mulig å integrere seg mot forskjellige rammeverk og plattformer. Samtidig, så skal ikke vi låse oss i et spesifikt rammeverk. Vi skal se på på flere leverandører som IBM Watson og Google.

Vi jobbet også med chatbot implementasjon: bruk av rammeverket for å sette det opp i Azure og integrere med Microsoft Teams eller Facebook. Alle fikk anledning til å begynne å lage sine egne chatboter og deltakerne fikk mange spennende ideer til hvordan de kunne bruke teknologien.

Emotion recognition with Microsoft tool

Vi gikk også inn på hva som nå er mulig med ansiktsgjenkjenning og så på en applikasjon som kunne gjenkjenne når noen smiler og ta et bilde akkurat da. Applikasjonen forsøker også å gjette folks alder. Det at applikasjoner finner ansikter på bilder er vi jo vant til, men denne teknologien har mange flere muligheter i fremtiden. Det er godt eksempel på hvordan teknologien gir stadig flere muligheter og hvorfor alle trenger å holde seg oppdatert på Nye Teknologier.

Takk til Raymond som ga et overblikk over noen av de tingene som rører seg innen Nye Teknologier. Akkurat nå ser vi mange teknologier som vil åpne helt nye muligheter. Teknologier som stemmestyrte brukergrensesnitt, selvlærende chatbots og autonome kjøretøy er her og er verdt å sette seg inn i.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Raymond Selvik. Artikkelen publiseres også på blog.ciber.no


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Hva er tjenestedesign?

Det har vært mye oppmerksomhet rundt tjenestedesign de senere årene. Tjenestedesign er ofte etterspurt hos kundene, men ikke alle er enige om hva en tjenestedesigner skal levere og hva tjenestedesign brukes til. I denne artikkelen kan du lese om:

  • Hva er tjenestedesign?
  • Er tjenestedesign noe nytt eller er det gammelt i ny drakt?
  • Hvem er tjenestedesignere, hva gjør de og hva er deres bakgrunn?
  • Hvilke kvaliteter må man ha for å være en tjenestedesigner?
  • Hvordan fungerer tjenestedesign i praksis?

Jeg lufter problematikken med tjenestedesignerne Theodor Henriksen – tjenestedesigner og faggruppeleder for tjenestedesign i Sopra Steria, Mads Helno Jahren – senior tjenestedesigner og teamleder hos Telenor og Natale Hugvik – senior tjenestedesigner hos Telenor. Theodor, Mads og Natale forteller om sin vei inn i tjenestedesign, metoder, gir eksempler på tjenestedesign-prosjekter og ikke minst – definerer hva tjenestedesign er.


5 TJENESTEDESIGN PRINSIPPER

  1. Brukersentrert: Tjenesten skal oppleves gjennom brukerens øyne. Designet bør starte med brukerinnsikt for å finne problemområder («pain points») og behov. Brukerinnsikt skaffes ved hjelp av blant annet  intervjuer, observasjon og fokusgrupper.
  2. Samskaping: inviter alle de involverte partene; kunder, interne brukere, beslutningstakere og andre interessenter i kartleggingen av dagens og fremtidens tjeneste. Samskaping gir forankring, eierskap og støtte fra det fullstendige økosystemet bak tjenesten.
  3. Helhetlig tankegang: Design tjenesten som en helhetlig opplevelse – på tvers av alle kontaktpunkter og kanaler.
  4. Sekvensering: Tjenesten er som en historie og går i prinsippet gjennom 3 faser: Før tjenesteleveransen, under tjenesteleveransen og etter tjenesteleveransen. For å visualisere tjenestereisen kan man bruke verktøy som rollespill, storyboards, tegneserier, historiefortelling, service blueprint og customer journey canvas (begge er måter å visualisere tjeneste på fra et helhetlig perspektiv).
  5. Bevisføring: Synliggjør tjenester som er skjult for brukeren.

    Eksempel på nr. 3: Holistisk tilnærming og tjenestedesign i organisasjon
    (Mads)
    Apple tenkte tidlig at alle tjenester skulle henge sammen. Det er fordi man har designet på tvers av tjenestene. Men det er mye dyrere, fordi det betyr at alle må forstå Design Thinking metodologien, investere i kompetansen og kulturen for påvirke hverandre. Hvis produktsjefen for iPhone ønsker å gjøre noe annerledes så må han si det på høyt nok nivå til at det skjer på Macen også.


TJENESTEDESIGN

– Det har vært mye buzz om tjenestedesign i de senere år. Hva er tjenestedesign?

(Theodor) Tjenestedesign er en formalisering av noe som har alltid eksistert. Tjenesteutvikling generelt handler om å skape verdi på et eller annet nivå. Det som er synd er at i dag det er teknologien som legger føringer for hva bedrifter tenker at det er lurt å gjøre. Når man setter teknologien i førersetet, mister man det menneskelig og estetiske aspektet.

Design for meg er en måte å jobbe på som involverer fageksperter på ulike områder. Vi bidrar til kommunikasjon mellom disse på en måte som gjør virksomheten jeg jobber for i stand til å oppfylle behovene til de ulike aktørene.

(Mads) Det er viktig å skille mellom «tjenestedesign» som begrep og «design» som begrep. Tjenestedesign er bare en avgrensning av hva du benytter design til. Interaksjonsdesign betyr at du avgrenser arbeidet til interaksjon. Tjenestedesign handler om at du avgrenser designet ditt til en tjeneste. Hvis du designer opplevelsen av hele organisasjonen eller forretningen så kalles det business-design.

Et mer interessante spørsmål er «hva er en designer?»  Det er lettest å forstå design når man skiller det fra kunst, fordi kunst er det kunstneren har lyst til å fortelle til omverdenen, uavhengig av om publikum ønsker det eller ikke, mens design handler om hva som etterspørres. Design er en tenkemåte og en måte å jobbe på for å løse utfordringer. Designeren tar utgangspunkt i brukernes perspektiv og utforsker hva brukeren sliter med i dag og hva de føler bør være bedre. Brukere kan også ha problemer som de ikke opplever som problem, og da er løsningen vanskeligere å selge. Da må bevisstgjøring av at noe er problem være være en del av løsningen.


TJENESTEDESIGNER

– Hvordan bli en tjenestedesigner?

(Theodor) Tjenestedesign er et ungt fagområde og det finnes ikke en vanlig vei ennå. Det vanlige er å komme fra en annet bakgrunn, som for eksempel industridesign.

Jeg begynte utdanning i industridesign på AHO i 2010 og studerte både industridesign og tjenestedesign. I 2013 studerte jeg business innovation ved Milano Polyteknikk og lærte verktøy som gikk på businessaspektet innen design.

(Mads) Min vei er en salatblanding av utdannelser: Bachelor i teknologi, organisasjon og læring fra UiO i 2010 hvor jeg lærte å se individet i grupper og hvordan man samarbeider bedre i organisasjoner. Etter det tok jeg master i informatics: design, use and interaction og master i Knowledge management i Singapore. Knowledge managment handler om hvordan man skaper kultur for innovasjon i en organisasjon. Etter utdannelsen begynte jeg som KAM (Key Account Manager) i et konsulentselskap, noe som ga meg et godt perspektiv på hvordan beslutninger tas i organisasjoner.

Når på den reisen ble jeg designer? Det finnes det ikke et svar på. Jeg har  vært nysgjerrig på hvordan andre mennesker tolker verden og jeg prøver å finne løsninger som kan øke verdien på hvordan mennesker håndterer verden.

(Natale) Jeg har en master i industridesign fra Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Fra 2008 frem til i dag har jeg gjennom ulike type stillinger, prosjekter og kurs vært med på en spennende faglig utvikling og har opparbeidet meg bred erfaring innenfor prosessledelse, design, strategi, omdømme- og merkevarebygging. Jeg holder meg oppdatert på trender innenfor design, metoder, verktøy og teknologiske muligheter. Design som begrep og min rolle som designer endrer seg parallelt som verden endrer seg. Gjennomgående for alle prosjekter jeg jobber med er at prosessen er brukerstyrt, strategi og forretningskrav tas hensyn til og teknologiske muligheter kartlegges.

– Hva er rollen til en tjenestedesigner?

(Theodor) Det er tre byggesteiner i et prosjekt: det økonomiske, det teknologiske og det menneskelige. Designeren skal være ekspert på det menneskelige og på prosesser. Han må anerkjenne viktigheten av de tekniske og økonomiske rammene og merkevarestrategien. Designeren kan ofte være med på å skape en prosjektprosess som gjør at man i stor grad får alle på samme side. Tjenestedesignere har godt av å jobbe med personer som har kunnskap om mennesker som for eksempel sosialantropologer, sosiologer, psykologer og lærere.

Det viktigste jeg har lært i siste året er forventningsstyring: å finne ut hva prosjektet tror jeg gjør.

Hvis jeg kan avdekke det første eller tredje dagen jeg er på prosjektet, så er det mye lettere både for resten av prosjektet å forholde seg til meg og så for meg å forholde med til dem. Da Mads Jahren og jeg skulle inn på et nytt prosjekt spurte vi de andre prosjektdeltagerene: «Hva tror dere at det betyr at en tjenestedesigner kommer inn?»

En av dem svarte: «Jeg tror at vi skal lage et skikkelig sexy salgbart produkt.» Vi svarte at: «Kjempefint, da vet vi at du synes det er viktig. Det er ikke akkurat det min rolle er. Jeg jobber med å sørge for at vi skal lage et produkt som treffer markedet riktig. Jeg skal jobbe sammen med kundene og sammen med dere for å forstå hva slags tekniske muligheter vi har og hvilken strategisk ambisjon vi har.» Så det er ikke slik at vi skal løse hver våre oppgaver, men prosjektet skal løse én felles oppgave. Vi har spisskompetanse om noen ting. Noen er gode på det forretningsmessige, noen er gode på det tekniske, og jeg er ganske god på det menneskelige. Det er mennesker som skal bruke det vi lager og vi trenger å få med deres perspektiv.  

(Natale)  Jeg har en master i industridesign fra Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Fra 2008 frem til i dag har jeg gjennom ulike type stillinger, prosjekter og kurs vært med på en spennende faglig utvikling og har opparbeidet meg bred erfaring innenfor prosessledelse, design, strategi, omdømme- og merkevarebygging. Jeg holder meg oppdatert på trender innenfor design, metoder, verktøy og teknologiske muligheter. Design som begrep og min rolle som designer endrer seg parallelt som verden endrer seg. Gjennomgående for alle prosjekter jeg jobber med er at prosessen er brukerstyrt, strategi og forretningskrav tas hensyn til og teknologiske muligheter kartlegges.

Eksempel på mal til visualisering av kundereise hos Telenor. 1. Enkel kundereise 2. Kundereise med brukerflyt 3. Kundereise med backstage systemer og prosesser. Illustrasjon: Telenor Service Design Lab.

Hva er det vanskeligste med å være designer?

(Mads) – Det å hele tiden skulle snakke med nye folk. Det er kjempeslitsomt å prøve få andre til å føle seg komfortable i en situasjon hvor du møter dem for første gang. Å snakke om usikkerhet og om når brukerne føler at de ikke er så flinke. Men det er også bra å komme ut av komfortsonen i arbeidet sitt.

ROLLE TIL TJENESTEDESIGNER

Tjenestedesigner knytter sammen brukerbehov, forretningsbehov og teknologiske muligheter. Illustrasjon: Darija

TJENESTEDESIGN PROSJEKTER I PRAKSIS, VERKTØY OG METODER

– Hvilke verktøy bruker en tjenestedesigner?

(Theodor)– Av digitale, rent praktiske verktøy bruker jeg Excel, PowerPoint og Adobe-pakken. Excel – til brukerreiser, prosjektplanlegging for sprints og test. Jeg bruker verktøy som andre prosjektdeltagere kjenner til og har selv, slik at de kan ta eierskap i prosessen. Når jeg ønsker å jobbe med en visuell fremstilling, kommunikasjon eller annet som engasjerer, så bruker jeg diverse verktøy, mest Adobe Illustrator. Det er så klart mange metoder en designer benytter seg av, for eksempel brukerundersøkelser, da gjerne kvalitative metoder, samt fasilitering av møter, prosesser og workshops.

– Hvilke metoder har du brukt i et tjenestedesign prosjekt?

(Mads) – La oss ta et eksempel: Hvordan kan en skole få flere studenter.  
Vi starter med å kartlegge hvordan man blir student i dag og hindringer for å søke studentplass. Etter hvert begynner vi å forstå kundegruppen bedre og se trender. Hvis mange for eksempel hører om skolen gjennom Facebook, burde vi forske på måter å bruke Facebook for å verve.

Videre bør vi gå og intervjue potensielle studenter. Vi gjør intervjuene fordi vi ønsker å bli overrasket.

Det kan være 1:1 intervjuer, gruppesamtaler eller fokusgrupper. Man kan også sjekke noe ved å spørre dem som ringer skolen selv. I tillegg kan vi også bestille en uavhengig undersøkelse fra TNS gallup.

Man kartlegger situasjonen slik den er (as is) for å prøve å bli overrasket, for å prøve å finne nye muligheter som ikke dine konkurrenter allerede utnytter. Vi leter etter konkurransefortrinn. Uten konkurransefortrinn, er  forretningsmodellen din bare å ta igjen de andre, og du vil tape til slutt, da kan du bare konkurrere på pris.

De problemstillingene bør du også ta tilbake til brukerne. «Vi antar at dette er et problem, hva tenker du om det? Vi mener at dette er god nok løsning for deg, er du enig i det?» Hvis de er uenige og sier jeg synes dette kunne vært bedre, reviderer du konseptet.

Når vi har bestemt oss for hva vi ønsker å løse, detaljerer vi løsningen. Da går vi helst tilbake til en ‘naiv periode’ – igjen hvor vi prøver å involvere flest mulig kompetanseområder: Hvordan ville du løst det, hva finnes det av ny teknologi, hvordan ser det ut 15 år inn i framtida Slike utforskende spørsmål åpner for større innsikt.

– Er det tungt å drepe ideer man har blitt forelsket i?

(Mads) – Det er det vanskeligste man gjør når man jobbe med innovasjon. Men en av de viktigste kompetansene til en dyktig designer er å fjerne seg nesten helt fra prosessen. De dyktigste designerne tar nesten ingen valg om konseptet.

– Hvilke tjenestedesign-verktøy brukes i hvilke faser av prosjekt?

(Natale) – Helt i begynnelsen av et prosjekt er det nødvendig å kartlegge bestillingen, hva vet vi, hvem er brukeren og hva er problemet til brukeren vi prøver å løse. Jeg bruker ulike metoder i de ulike designfasene for å bedre forstå forretning, strategi, forretningskrav, bruker og teknologiske muligheter. Noen eksempler er Business canvas modellen for å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviteter, partnere og kostnader. Storyboard er en god metode for å beskrive en ide og brukerens behov, intervju en til en, personas som beskriver målgruppen, prototype og geriljatesting.

For å forstå muligheter og begrensinger fra et utviklingsperspektiv bruker jeg visuelle modeller for å illustrere kompleksitet slik at utviklere kan korrigere eller skissere potensielle nye måter å løse utfordringen på.

For å illustrere hele tjenesten og brukeropplevelsen både fra front stage og back stage bruker jeg Service blue print som hjelper hele temaet med å se på hva som må gjøre for å kunne implementere og lansere en tjeneste.

Visualisering for tjeneste, arbeidsprosess. Illustrasjon: Natale Hugvik, Telenor Service Design Lab.

For meg handler det om å ha overblikket og se alle detaljene for å utvikle en helhetlig brukeropplevelse. For å kunne sette opp og gjennomføre en smidig prosess er det helt nødvendig å forstå det tverrfaglige teamets ulike faglige metoder, begreper og tilnærminger. Prosessen må involvere alle aktørene som er nødvendig for å kunne utvikle og realisere tjenesten.


Etter å snakke med dyktige tjenestedesignere og selv jobbet med tjenestedesign, forsøker jeg å definere fagområdet:

En tjenestedesigner forstår behovet og forventningene, starter med det viktigste først, setter seg inn i problemstillingen og validerer kunnskapen sin med andre fagdisipliner. Jobben til en tjenestedesigner omfatter et større bilde – ikke bare vedkommendes eget fagfelt, men hele organisasjonen og brukerne som skal få verdi av resultatene.

Prøv å sette inn ditt eget fagområde istedenfor «tjenestedesigner». Kjenner du deg igjen i beskrivelsen? Mange fagdisipliner kan si det samme: virksomhetsarkitekter, forretningsutviklere, UX, art directors, prosjektledere, grafiske designere eller programmerere. Tjenestedesign har tatt eierskap til problemer som ikke hadde tilstrekkelig fokus, bygget en metodologi, samlet verktøy og funnet økt verdi  i prosjektleveransene fra et tydelig ståsted: Service Design Thinking. Verktøyene tjenestedesign har kultivert kan brukes av de fleste profesjoner og uansett hvilken rolle du har i et prosjekt kan du finne nyttige ideer fra tjenestedesign.


NYTTIGE LENKER OM TJENESTEDESIGN PÅ NETT:


GJØR DET SELV

  • 1. Enkel metode for tjeneste innovasjon AT-ONE. www.service-innovation.org – her finner du mer info og malene som er presentert under.

Mal for konseptbeskrivelse fra AT-ONE metoden. Merk at verdi for kunden står som separat punkt – brukerorientert tilnærming er viktig. Illustrasjon: AT-ONE.


Template. Illustrasjon: UX for the masses


Illustrasjon: Paul Boag (boagworld)


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Illustrasjoner og foto: Darija, Telenor Service Design Lab, Natale Hugvik, UX for masses, Paul Boag; foto: privat. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad og Kristin Mulleng Sezer for korrekturlesing.


Theodor Henriksen – tjenestedesigner og faggruppeleder for tjenestedesign i Sopra Steria.

Mads Jahren portrett
Mads Helno Jahren – senior tjenestedesigner og teamleder hos Telenor.

Natale Hugvik portrett
Natale Hugvik – senior tjenestedesigner hos Telenor.

Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Design for mobil (del 2)

Tekst: Darija S. Hauge, Illustrasjoner: freepik.com

John Eivind Hallén
John Eivind Hallén

Shortcut var tidlig ute med design for mobil. De lagde den første virkelig nyttige appen for meg på den tiden – Ruters reise-app. John Eivind, tidligere designer, nå daglig leder i Shortcut forteller hva det er viktig å huske på når man designer apper. 

– Når velger kundene å lage en app framfor en mobil-vennlig webside? 
– Det handler om innholdet og hva du kan gjøre med det. For eksempel har ingen lyst å ha informasjon om Shortcut som app på sin telefon. Da er det mest naturlig at det er en webside. Men det å kunne sjekke rutetider på buss og trikk på telefonen sin,  det er noe man ønsker. Forskjellen er at det ene er statisk kataloginformasjon, men den andre er et verktøy du kan gjøre noe med. Og verktøy ønsker man ha på telefonen sin. 
 

– Det koster mye å lage en app, så det er en vurdering vi tar sammen med våre kunder – hvor de ønsker å være. Ruter Reise finnes på Windows, Android og iOS. Mens vi har laget andre apper som ikke finnes på Windows, og til og med noen som finnes bare på iOS.

– Går mesteparten av tiden på utviklingen?
– Ja, men det er ganske stor designforskjell også. Vi designer unike apper for hver platform. Man har forskjellige vaner når man bruker forskjellige telefoner. På Android er det vanlig å ha hamburger-meny oppe til venstre. Mens på iOS skal man skal helst ikke ha en hamburger-meny, men man skal ha et sort felt nederst med ikoner. Det er en del små forskjeller i hvordan man søker, henter opp kart, sender mail, osv.  På iOS ligger søk-ikonet ofte i menyen eller du drar ned en søkemeny, mens på Android har den alltid vært plasser i hovedmenyen. Hvis du gjør det på Android-måten på iOS, vil iOS eiere synes at det ser dumt ut, og hvis du gjør det på iOS-måten på Android, så vil alle Android-brukere være sinte og si «æsj, dette er bare en iPhone-app». Og på Windows er det helt annerledes. Der har man ikke menyer på den måten i det hele tatt, der har man forside med panoramabilde hvor du kan bla mellom forskjellige hovedsiter og fordype deg i hver av dem. Så det er veldig viktig, at vi designer dette forskjellig.
 
– Hva bruker man tid på ved design av en app?
– Det tar minimum tre månder å designe en app. 3-6 mnd er ganske vanlig, og også opp til et år. Veldig mye av jobben man gjør som designer, er å finne ut hvilket innhold som skal være med i appen, og like viktig, hvilket innhold som ikke skal være med i appen. En tommelfingerregel at jo mindre en app gjør, jo bedre gjør den det. Det er derfor veldig mange firmaer har flere apper – Facebook, Google, osv. Det fungerer ikke så godt å plassere alt i én app. Så målet vårt er at en app skal gjøre få ting så vi spør kunden hva som er det aller viktigste. Også spør vi brukerne – målgruppen for appen: Hvis du kunne velge en av de to funksjonene, hva hadde du valgt? Så jobber vi ganske mye for å finne ut hvilket innhold kan vi ta vekk.
 
– Hvor finner dere testbrukere? 
– Det varierer. Vi bruker et selskap for testing. Vi har også vår egen vennekrets som vi har kontakt med gjennom sosiale medier. Det finnes veldig få eiere av Windows-telefon, så der har vi egen gruppe på Facebook som vi bruker. Med iPhone-eiere, kan vi bare gå ut på gata og spørre folk. Eller kunden spør sine kontakter. Så vi tester både for å finne innholdet og designet. Vi tester skisser, men det mest spennende testene er når vi har ting i produksjon. 
– La oss si vi bruker en måned på å få den første skissen ferdig og få kartlagt hva den skal inneholde og hvordan den skal se ut. Og så bruker et par månder til på noe som kan testes live. da er det ennå ikke godt nok integrert med de andre systemene og bugs er ennå ikke fikset og det gjenstår mye arbeid før appen er lanserbar. 
 
mobile apps– Hvilke programmer bruker dere for design?
– Sketch er det vi bruker. Litt Illustrator innimellom fordi vi bearbeider logoer og sånt. Vi er early adapters, og vi gikk 100 prosent over til Sketch for halvannet år siden. Vi ønsket et designprogram som gjorde det enklere å eksportere grafikk i flere formater. Spesielt Android krever ganske mange størrelser på grafikken. Og da er det smart å bruke vektorgrafikk og ikke pikselgrafikk. Photoshop er bare piksler. 
Sketch er det første profesionelle designverktøyet som er laget for å jobbe digitalt så, det er laget for at man skal kunne eksportere til alle Android- og iOS- formater også videre. Du kan bare dra inn en pdf eller jpg i Sketch og så lager den vektorgrafikk ut av det. Det koster penger, men i forhold til Photoshop, er det nesten gratis. 
I Shortcut har både utviklere og designere Sketch. Vi elsker det. Vi har ikke sett oss tilbake. Vi er ferdig med Photoshop. Det går ikke an å designe noe i Sketch som man ikke kan gjøre til css og html-kode, så alt du designer kan du bare markere, høyreklikke og eksportere til css – du får fargekoder, boarders, radius, typografi.
 
– Hva bruker dere for å vise flyten?
– Det er en webtjeneste vi bruker som er fantastisk bra og gratis med fem prototyper – invisioapp. Vi bruker det til å presentere både for kunder og våre utviklere. 
 
– Nå har du vært noen år i app-businessen. Du ser sikkert forskjell på hva man forventet fra en app før og hva man forventer nå?
– Da vi begynte, var vi de første som lagde en app. Det var Ruter-appen. Det var kult med apper, men ikke nødvendig. Vi har alltid jobbet med ganske store kunder, men det var aldri markedsavdelingen eller produktavdelingen som var interessert, det var gjerne en person som var ildsjel og så klarte den personen å mase til seg budsjett. Men i dag er apper en viktig del av strategien til alle selskap vi jobber med. Mange av appene vi har lager brukes mye oftere enn web. For eksempel bruker man Ruter Reise oftere enn ruter.no. Vi har også laget mobilbanker, og de forteller oss at 70 prosent av alle banktransaksjoner og banktjenester gjøres gjennom appen og ikke gjennom weben. Så i dag er jo appene blitt en veldig viktig del av det kundene jobber med. I mange tilfeller ble appen hele kunden: Matprat for eksempel, som var en webside, er nesten en app nå. Før snakket vi med 2-3 personer i et selskap, i dag snakker vi med 10-15 personer, og det er mye større og mer omfattende prossesser. Det er ikke like  smidig som det var før, men fortsatt er det ikke i nærheten av de svære enterprise-løsningene, så det er kult for oss. 
 
– Er det mye vedlikehold for en app?
– Ja det er det. Vi har vedlikeholdsavtaler som vi krever at kunden skal gå med på, slik at vi får ivaretatt hardware-oppdateringer, nye konvensjoner, nye ønsker man har. Det er kjempeviktig for oss å ha dette avtalefestet. At vi forbedrer appen hele tiden. I det det ser dårlig ut, er alle pengene tapt. 
 
– Har du noen råd til et lite team med hobby-app-skapere? 
– Det viktigste er å skope ned, fordi det er veldig tidskrevende å lage en app. Det er svært sjelden at det er god økonomi i den andre enden. Hvis du som privatperson lager en app som gjør noe kult, for eksempel blander værmelding med saldoen fra banken din, så er sjansen liten for mange nok mennesker vil kjøpe den appen til at du tjener penger på det. De aller fleste som lager egne apper tjener ikke penger på det. Vi hører bare gullhistoriene hvor folk ble rike og berømte, som Wordfeude og Candycrush. Jo mindre du investerer av tid, jo tryggere er det. Jo mindre en app er, jo bedre er appen også, så dette er win-win. – Det er det ene. Og det andre er at du må tenke på hvilken kommersiell aktør som har interesse av appen du lage, og snakke med dem. Kanskje de har lyst å betale for utviklingen? Det tar så lang tid å lage kvalitet.  
 
–Hvilke trender kommer i mobil-verdenen?
– Jeg ser at i framtiden blir app helt selfølgelig, nesten uansett hva du gjør. Du får internett på kjøleskapet, I oppvaskmaskinen, på tv, døra, i bilen. Internett over alt. Alle ting kommer til å ha internett i fremtiden. Og det som er helt sikkert er at når alle ting skal være på internett, ønsker vi ikke å ha en fargerik lysende LCD-skjerm på alt vi kjøper. På lamper, sofa, bilder, kjøleskap og verandadør. Derfor kommer displayet til å være en app som snakker trådløst. Når du skal  endre innstillinger på kjøleskapet ditt eller skifte ut det rullerende bildet du har på veggen, så kommer det til å være  en app som gjør det. Sett med våre øyne: Uansett hva du gjør digital, vil en app være verktøyet du bruker for å administrere det.

Design for mobil (del 1)

Tekst: Darija S. Hauge, Illustrasjoner: freepik.com

responsive design

Artikkelen handler om design med tanke på mobilbrukere. Jeg snakker med to spesialister i bransjen og finner ut blant annet at: 

  • Det som bare apper kunne gjøre før – kan websider gjøre nå:
    Push-varsler, vibrasjon, bevegelsesdetektor.
  • Det er umulig å lage en kvalitetsapp bare på entuasiasme og tjene penger på den.
  • Det er trend med spesialiserte apper som gjør én oppgave
  • Er du teknisk og vil du forbedre en eksisterende webside – sjekk Viewport, Mobile Emulator og Apache Cordova.
  • Designer du for web? Glem dyr Photoshop! Prøv Sketch! (kun for Mac brukere)

Dette er del 1 av 2.

Johannes Brodwall
Johannes Brodwall

Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria og ble nylig nominert som Nordic Startup Award Development Hero. Han snakker fra teknisk og forretningsmessig side.

– Design av apper eller av mobilvennlige nettsider?
– Det viktige er å ha løsninger som fungerer bra på mobil. Og forskjellige virksomheter vil velge forskjellige innfallsvinkler. For et par år siden var nesten alt som fungerte godt apper. Ulempen med det er at du må designe én app for Android og en for iOS – og hvis man ønsker det – en Windows-app også. Man starter praktisk talt på nytt med appen for hver plattform.

– Hvis du skal nå alle brukere, må du lage web-side for pc, en mobil web-side, Windows -app, Android-app og iOS-app.
– Alternativet til å lage en app til hver platform, er å lage en web side som pakkes inn i en applikasjon. Det finnes et open-source rammeverk som heter Apache Cordova, som begynner å bli veldig bra. Da får du det best fra to verdener. Ulempen er at en slik såkalt «hybrid» applikasjon ikke vil føles like naturlig som en skreddersydd app for iPhone eller Android.

– Hva er grunnen til å velge separate tilpassede apper for hver platform kontra å lage en webside som fungerer for alle?
– For et år siden fikk du ikke tilgang til kamera, lokasjon eller akserellometer (at mobiltelefonen oppdager hvordan du holder den), vibrasjonsfunksjon, å sende varsler eller å kunne installere om ikon på  skjermen hvis du jobba lager mobil webside . Det var for ett år siden, altså, men nå er det mulig å gjøre alt dette med mobile websider.

Du kan ha en mobilside i dag som ber brukeren om tilgang til kameraet på mobiltelefonen. Og det siste som kom i Chrome var web-push-varsler. Hvis du f. eks. har installert Facebook på mobiltelefonen din, og det er noen som sender deg melding, så sier mobiltelefonen pling og du får et varsel.

– Nå har du muligheten for å gå til en webside som ber om tillatelse til å gjøre dette slik at websiden sender deg meldinger. Også dersom nettleseren ikke er åpen og du ikke har installert noe spesielt.
– Du kan  for eksempel abonnere på et tema i en avis og så får du varsler på mobilen din om at det har kommer en ny artikkel. Før måtte du å ha en app, nå trenger du ikke det lenger. Det som er kult med dende typen teknologi er at den samme websiden sender deg varsel både på mobile og på pc-en din. Kamera og lokasjon er eksempler på ting som har vært tilgjengelig lenge. Noen av de mer overraskende tingene som går an på mobile websider er vibrasjon og bevegelsesdeteksjon. Alt dette er tilgjengelig via JavaScript.

– Hvordan skal man designe websider som er tilpasset mobil?
– Det er to spennende scenarier. Det ene er hvis du har en eksisterende web-side som skal fungere på mobil, og det andre er hvis du skal lage en ny.

Det er noen enkle ting du kan gjøre for å forbedre websiden uten at du må gjøre ting helt på nytt. For det første, fontstørrelsen på mobile websider blir ofte feil fordi du ikke har sagt at du skal støtte mobile sider. Det er en html-metatag som heter Viewport, som du legger til på siden din.

For det andre må du teste på mange forskjellige mobiltelefoner og se hvordan det ser ut. Det høres ganske klønete ut, men i Google Chrome og i mange andre nettlesere finnes det noe som heter mobile web emulator. Klikker du på et lite ikon av mobiltelefon i Developer Console i Chrome, så ser du websiden slik den vil se ut i en mobiltelefon, og du kan velge hvilken model du skal se. Det vises  ikke perfekt men det er veldig mye bedre enn å gå i blinde. Og så må du naturligvis se på websiden din hvordan den ville se ut hvis den har cirka 300 pixler i bredden,  for det er den typiske størrelsen på en mobiltelefon.

– Hva er de vanligste problemene som bør fikses?
– Det vanligste problemet er menyer, spesielt menyer på høyre eller venstre side. Du bør skjule dynamiske menyer når skjermbredden er liten.

Det finnes gode oppskrifter på nettet for hvordan du gjør det og det er noe du må gjøre bare én gang. En annen ting som er veldig viktig er å ikke bruke effekter som skjer når du holder musen over et element, såkalt hover effekter. For eksempel en popup-meny. Du har ikke det samme begrepet på en touch-skjerm. Du må finne en annen løsning.

– Hvordan lager man gode websider for mobil fra bunnen?
– FINN.no er et godt eksempel på en spennende strategi rundt mobile applikasjoner. Hvis du går til www.finn.no på mobilen din så blir du omdirigert til m.finn.no. Det er en separat webside som er laget med et tanke på mobiltelefon. Den websiden kan du også se på desktopen din, men mobilsiden er enklere strukturert enn desktopsiden. Så de har valgt å ha separate websider for mobil og desktop. Hvis du har kapasitet til det, så kan det gi en veldig god mobilopplevelse.

– Hva er trendene på app-fronten?
– FINN.no har flere apper: Selve finn.no-appen og FINN-torget-appen – en spesialisert app for ett formål. Ruter gjør det samme med Ruter bilett og Ruter reise. Det å ha flere små apper er en trend vi ser mer av. Det gjør at hver av appene kan bli enklere og du trenger ikke å ha et komplisert navigeringssystem i en stor app. Et annen eksempel på dette er Audi. Når jeg søker etter Audi på Google Play finner jeg 9 offisielle apper. Så biler har kommet langt på det området. Selv en økonomimodell som Skoda er har en serie apper.

– Hva skjer om fem år?
– Det er såpass store endringer at det er vanskelig å spå. Men du kan si at om fem år vil de fleste systemene man i dag går inn i via web på desktop bli aksessert i minst like stor grad fra mobiltelefon. I hvertfall de som er rettet mot forbrukere. Hvis du har en forbrukerwebside, så må du bli klar for at det blir mobile brukere i økende grad som vil være der. Det betyr ikke at du skal ignorere de brukere som benytter pc, men det er de mobile brukerne som kommer til å gi volumet. Antageligvis kommer vi også til å se at applikasjoner blir mindre og mer spesialiserte på den måten vi så med FINN.no torget og FINN.no, og Ruter bilett og Ruter reise.

Les mer i del 2.

Suksessfaktorene for et intranettprosjekt fra digital rådgiver

Tekst: Darija S. Hauge
– Har du noen gang fått WOW-opplevelsen i et intranettprosjekt? Informanten min er stille og jeg prøver meg igjen: Kunne du nevne et intranettprosjekt som var gøy? Det er fortsatt stille og vi begynner å le sammen. Senere lurer jeg på om det er lys i enden av tunellen for intranettprosjekter og hvilke faktorer som gjør et prosjekt vellykket for brukere, kunder og gøy for de som lager det. Det er ikke så lett å finne gode eksempler på intranett på nett – intranett er nemlig bedrifters og organisasjoners interne sider. Oppdraget mitt om dagen er å lage et intranett, så jeg fikk tak i noen flinke folk i bransjen for å snakke om intranettprosjekter, brukere og nyttige funksjoner. 
Du finner de andre intervjuene her. 

Intervju 4:
Rådgiver Martin Smestad Hansen i Itera sparrer med et team av designere, utviklere og innholdsfolk når han jobber med intranettstrategi og konsepter.

Martin Smestad Hansen

– Hvilke plattformer brukes for intranett?
– Vi har god erfaring med publiseringsløsninger som Episerver, Sitecore, Enonic og Umbraco, og samhandlingsplattformer som SharePoint og IBM Connections.

– Er det kunden som bestemmer hvilken løsning det blir?
– Noen ganger har kunden bestemt seg på forhånd. Det kan være at de allerede har et teknisk miljø og at IT-avdelingen har kjøpt inn SharePoint. Men det blir å starte i feil ende. Det ideelle er å kartlegge behovene før man bestemmer seg for teknisk løsning.

– Hvilke plattformer dekker hvilke behov?
– Publiseringsløsningene jeg nevner over fungerer godt til tradisjonelle intranettoppgaver som å publisere og lese innhold. De fleste har også funksjonalitet eller tilleggsmoduler med ansatteprofiler, sosiale funksjoner, nyhetsfeed og personalisering. SharePoint er god på integrering med andre Microsoft Office-produkter, filhåndtering og strukturert samhandling i prosjektarbeid, men kommer med noen utfordringer. Det viser seg ofte at man må bruke mye tid på å skreddersy løsningen for gjøre den enkel nok til at vanlige mennesker tar den i bruk. SharePoint selges inn som en magic bullet, som skal løse alle problemer, men det er ikke sikkert virksomheten har behov for at alle skal bli SharePoint-eksperter.

– Noen gode opplevelser på prosjektfronten?
– Ja! Det blir best med en ordentlig prosess, der man kartlegger behov og sørger for forankring i hele virksomheten. Da begynner man med strategiarbeidet og finner ut hva man skal oppnå. Vi intervjuer representative brukere og finner ut hva de trenger av støtte for å gjøre jobben sin. Folk har behov for informasjon, verktøy og prosesser. Først samler vi innsikt og ideer fra et utvalg, så sender vi ut en undersøkelse til alle ansatte og ber dem hjelpe til med å prioritere hva som er viktigst.

– Hvilke faktorer ved bedriften påvirker intranett?
– Én faktor kan være størrelse. Jo større bedriften er, jo viktigere blir intranettet. Man må også ta hensyn til type virksomhet. For eksempel jobber ikke ansatte i Lemminkäinen og Mesta med pc, men ute på veien. Da er det viktig at intranettet fungerer godt på mobil og at man kan logge seg på utenfra.

– Bør man ta med all gammel informasjon over på et nytt intranett?
– Nei. Begynn på nytt og legg til innhold etter brukernes behov. Det er veldig vanlig at gamle ting aldri blir savnet.

TIPS

  • BØKER

What every intranet team should know av James Robertson.
Særlig nyttig om hvordan du kan organisere arbeidet i virksomheten din.

Essential intranets, av James Robertson. Se hva andre har gjort og bli inspirert!

Katt i treet, hvor skal jeg gå av Stein Arne Nistad. Den handler egentlig om sosiale medier, men gir ogå god innsikt i hva som kreves av åpenhet i moderne virksomheter.

  • RAPPORTER

Digital Workplace Trends fra Jane McConnell

Intranet Design Annual  fra Nielsen Norman Groups – rapport om trender og kårer de 10 beste intranettene de har vurdert hvert år:

  • ARRANGEMENTER 

I Norge har vi konferansen Intralife. Der treffer du både andre intranettansvarlige og leverandører både av rådgivning, design og tekniske løsninger.

En del konsulenthus arrangerer sine egne seminarer med fokus på intranett og samhandling. Dette gjelder blant annet Itera, E-vita og Netlife Research.

Vil du vite mer om om kommunikasjon, teknologi – og spesielt intranett? Følg Martin på Twitter @smest

Suksessfaktorene for et intranettprosjekt fra innholdsrådgiver

Tekst: Darija S. Hauge
– Har du noen gang fått WOW-opplevelsen i et intranettprosjekt? Informanten min er stille og jeg prøver meg igjen: Kunne du nevne et intranettprosjekt som var gøy? Det er fortsatt stille og vi begynner å le sammen. Senere lurer jeg på om det er lys i enden av tunellen for intranettprosjekter og hvilke faktorer som gjør et prosjekt vellykket for brukere, kunder og gøy for de som lager det. Det er ikke så lett å finne gode eksempler på intranett på nett – intranett er nemlig bedrifters og organisasjoners interne sider. Oppdraget mitt om dagen er å lage et intranett, så jeg fikk tak i noen flinke folk i bransjen for å snakke om intranettprosjekter, brukere og nyttige funksjoner. 
Du finner de andre intervjuene her. 

Intervju 3:
Audun Rundberg jobber som senior innholdsrådgiver i Netlife Research.

Audun Rundberg

– Hvilke trender ser du innen intranett?
– Det at alle ansatte bidrar med innhold har blitt en mye vanligere og viktigere del av intranettet. Det har også blitt vanligere at intranettet fungerer bra på mobil.

– Hva skal man huske når man jobber med SharePoint?
– SharePoint har utrolig mye funksjonalitet, og det er lett å tenke at du som kunde skal bruke all funksjonaliteten fordi du har betalt for den. Men først bør du finne ut hva du faktisk trenger.

– Hvilke funksjoner gir mest verdi?
– Vi har gjort undersøkelser blant norske og internasjonale selskaper og satt sammen hva 15.000 ansatte ønsker seg på intranett. Først og fremst er folk ute etter rutiner for å gjøre jobben sin, lese nyheter, finne andre ansatte og personalrutiner. Folk har som regel veldig enkle behov, og hvis du klarer å løse de enkle tingene først får du absolutt mest igjen for pengene. Alternativet er å kjøpe en avansert teknisk løsning og bruke masse tid på å finne ut hva du skal bruke den til, uten at du vet hva folk egentlig trenger. Da kan du bruke veldig mye tid på noe som viser seg å være feil.

– Hvilke suksessfaktorer finnes for et intranettprosjekt?
– De tre viktigste målene med de fleste intranettløsninger er å effektivisere prosesser, dele kunnskap og øke tilfredshet hos ansatte gjennom god internkommunikasjon. Som regel er det en kombinasjon av disse tre målene. Det er viktig å finne ut hva vil du prioritere.

– Betyr det at dere begynner med det som har høyest prioritet?
– Ja. Når du starter et prosjekt vil du finne ut hva organisasjonen syns det er viktig å oppnå med intranettet. Så går du videre og finner ut hva de ansatte trenger. Forhåpentligvis er det slik at de ansatte trenger et intranett som bidrar til å oppnå målene sine. Hvis målet ditt er å effektivisere prosesser, må du gjøre det veldig enkelt  for de ansatte å finne det de trenger for å gjøre jobben sin.

– Hva bruker ansatte intranett til?
– Personalrutiner er ofte etterspurt. Når er arbeidstiden? Har vi sommertid? Hvor mye får jeg overtidsbetalt? Kan jeg bestille overtidsmat hvis jeg sitter etter klokka 17? En måte å løse dette på er å lage en side som handler om arbeidstid og overtid, og svare på de spørsmålene som kan høres helt banale ut, i stedet for å ha dokument på dokument på dokument med arbeidsreglement. Det er ikke reglement folk er ute etter. De er ute etter konkrete svar på konkrete spørsmål.

 TIPS

Et intranett prosjekt: http://netliferesearch.com/prosjekter/lyse-intranett-2/

Martin White er en mye brukt foredragsholder innenfor søk og intranett. Han har samlet linker til blogger og konferanser som handler om intranett:
http://www.intranetfocus.com/resources/blogs
http://www.intranetfocus.com/resources/conferences

LinkedIn-gruppa for intranett har folk fra hele verden som diskuterer intranett, prosjektledelse, strategi, organisering, men også mindre spørsmål:
http://www.linkedin.com/groups/Intranet-Professionals-113656

Suksessfaktorene for et intranettprosjekt fra prosjektleder

Tekst: Darija S. Hauge
– Har du noen gang fått WOW-opplevelsen i et intranettprosjekt? Informanten min er stille og jeg prøver meg igjen: Kunne du nevne et intranettprosjekt som var gøy? Det er fortsatt stille og vi begynner å le sammen. Senere lurer jeg på om det er lys i enden av tunellen for intranettprosjekter og hvilke faktorer som gjør et prosjekt vellykket for brukere, kunder og gøy for de som lager det. Det er ikke så lett å finne gode eksempler på intranett på nett – intranett er nemlig bedrifters og organisasjoners interne sider. Oppdraget mitt om dagen er å lage et intranett, så jeg fikk tak i noen flinke folk i bransjen for å snakke om intranettprosjekter, brukere og nyttige funksjoner. 
Du finner de andre intervjuene her. 

Intervju 2:
Thomas Christoffersen jobber i Kentor som prosjektleder og arkitekt med SharePoint.

Thomas Christoffersen

– Hva er SharePoint?
– SharePoint er et rammeverk for å bygge intranett-, internett- og ekstranettløsninger og er et av de produktene Microsoft satser stort på.

– Hva er den største fordelen og den største ulempen med SharePoint?
– Den største fordelen er at du raskt kan komme opp med en løsning som har mye funksjonalitet uten at du må utvikle masse. Første leveranse går mer ut på å konfigurere og bruke det som finnes «ut-av-boksen». Siden SharePoint er et veldig stort rammeverk, så er det også en ulempe fordi det tar lang tid å sette seg inn i.

– Hvordan priser man et standard intranettprosjekt?
– Den ene delen er å implementere og få opp en første versjonen. Den andre delen er det det koster å drifte løsningen – support og vedlikehold. Ut fra min erfaring, vi utvikler løsningen fra bunnen av, kan vi implementere et enkelt intranett på to-tre hundre timer. Men ofte ønsker kunden «litt mer» enn et enkelt intranett og da ender vi ofte på 1-2 millioner.

– Har du noen suksess-historier?
– I Acando leverte vi en standard intranettpakke som legger opp til minimal utvikling. Vår oppgave ble mer å lære kunden å forstå hva pakken inneholder pluss litt konfigurasjon – og det gjør prosjektet mye enklere. Og det er gøy at man klarer å sette opp en løsning som kunden liker, til avtalt tid og pris.

– Hva tar mest tid?
– Det er ofte at kunden ikke klarer å følge opp prosjektet fordi de skal gjennomføre alle sine dagligdagse ting samtidig som de utvikler noe nytt. Det er heller ikke uvanlig at kravene endrer seg underveis og det fordyrer og forlenger ofte prosjektene.

– Har du noen tips til kunder?
– De må sette av tid og penger til brukeropplæring – det nytter ikke bare å «slenge ut» en ny løsning og forvente at alle tar den i bruk og håpe at det blir en suksess. De som er involvert i prosjektet og ledelsen må ha eierskap til det og organisasjonen må sette av den tiden som trengs.

Suksessfaktorene for et intranettprosjekt fra fagekspert

Tekst: Darija S. Hauge
– Har du noen gang fått WOW-opplevelsen i et intranettprosjekt? Informanten min er stille og jeg prøver meg igjen: Kunne du nevne et intranettprosjekt som var gøy? Det er fortsatt stille og vi begynner å le sammen. Senere lurer jeg på om det er lys i enden av tunellen for intranettprosjekter og hvilke faktorer som gjør et prosjekt vellykket for brukere, kunder og gøy for de som lager det. Det er ikke så lett å finne gode eksempler på intranett på nett – intranett er nemlig bedrifters og organisasjoners interne sider. Oppdraget mitt om dagen er å lage et intranett, så jeg fikk tak i noen flinke folk i bransjen for å snakke om intranettprosjekter, brukere og nyttige funksjoner. 
Du finner de andre intervjuene her. 

Intervju 1:
Christine Lund er leder og fagansvarlig i E-Vita med intranett som kjernevirksomhet.

Christine Lund

– Hvor lang tid tar et intranettprosjekt hos dere?
– Det kan ta alt fra 6 uker til et halvt år. Det er veldig avhengig av omfanget kunden definerer.

– Hva er blir kundene begeistret over i dag?
– Den kjente killer-appen som har vært der i mange år: Det er noe så enkelt som å få ut telefonlista på intranettet og finne ut hvor de ansatte er plassert. Vi tror veldig på å synliggjøre kjernekompetanse – å finne folk basert på hva de kan. Å gjøre intranettet  tilgjengelig på mobil skaper engasjement. Vi bruker elementer av gamification i løsningene våre for å gjøre det gøy – moduler for å la de ansatte gi hverandre tilbakemeldinger på en god måte som er synlig for andre.

– Å implementere prosesstøtte på intranett skaper verdi på bunnlinja. Du sparer tid og når du sparer tid sparer du penger. To prosesser som det er viktige å støtte med intranettet er nyansettelser og produktutvikling.

– Hvordan måler dere resultater?
– Gjennom brukertesting eller brukerundersøkelse etter prosjektet eller i epost eller intervjuer med brukere. Vi har kunder som måler pengeverdi på den måten. For eksempel har de sluttet å sende ut brevpost til sine ansatte, medlemmer eller kunder  ved å bruke våre systemer – og da sparer man faktisk penger på porto.

Hva er suksessfaktorene for et intranettprosjekt?

Tekst: Darija S. Hauge
– Har du noen gang fått WOW-opplevelsen i et intranettprosjekt? Informanten min er stille og jeg prøver meg igjen: Kunne du nevne et intranettprosjekt som var gøy? Det er fortsatt stille og vi begynner å le sammen. Senere lurer jeg på om det er lys i enden av tunellen for intranettprosjekter og hvilke faktorer som gjør et prosjekt vellykket for brukere, kunder og gøy for de som lager det.

Dette er intervjuene:

Det er ikke så lett å finne gode eksempler på intranett på nett – intranett er nemlig bedrifters og organisasjoners interne sider. Oppdraget mitt om dagen er å lage et intranett, så jeg fikk tak i noen flinke folk i bransjen for å snakke om intranettprosjekter, brukere og nyttige funksjoner. Jeg fikk bekreftet mye av det jeg har tenkt selv og lærte blant annet:

  • Det er sunt å lage et helt nytt intranett og slette det gamle; man ønsker ikke å ta med ting videre som ikke er i bruk lenger.
  • Å skape prosesstøtte for prosesser som nyansettelse og produktutvikling gir stor verdi for bedriften.
  • Det er få som skryter av et vellykket intranettprosjekt, og intranettprosjekter nevnes ikke blant store digitale suksesser.

“A great intranet is not sexy, it doesn’t do revolutionary things. It does basic things well” (Gerry McGovern)

Prosjektleder forteller om innovative metoder og inspirasjon

Tekst: Darija S. Hauge
Vil du bli innovativ og effektiv? TgM intervjuer noen progressive hoder for å finne ut hvilke innovative prosesser som brukes i design og softwareutvikling. Her kan du lære om prinsipper bak Agile metoder og se på prosjekt med kundens øyne. Eller bli inspirert til å innføre noen deler av metodikken i din arbeidsprosess. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 4:
Ksenia Stanishevski er prosjektleder i Tine Digitalt og har bakgrunn fra innovasjonsprosjekter og design.

Ksenia Stanisevski– Innovative prosesser er et verktøy for å komme til mer treffsikre løsninger og større gevinster for selskapet. Etter min erfaring sikrer slike prosesser helhet, relevans og langsiktighet i løsningene. Jeg er utdannet industridesigner og har jobbet med brukerfokuserte produktutviklingsprosesser i litt over 10 år.  Designere har unik empati for mennesker og hvordan å anvende menneskets behov til positive opplevelser.

Kan du beskrive en innovativ prosess?
– En innovativ prosess skal omfatte hele verdikjeden: behovfangst – problemdefinisjon – strategi – konsept – realisering og videreutvikling. Ofte snakker man om de tre første fasene. Jeg selv blir stadig mer opptatt av overgangen fra en idé til et reelt tilbud.

Hva synes du om Scrum?
Scrum passer mer i en implementeringsfase og tillater raske endringer underveis. Nøkkelen til innovasjon er å se langt nok frem i tid uten å se for langt. Scrum ivaretar disse verdiene.

Hva skal til for at kundene blir mer bevisst på slike prosesser som Scrum?
– Det viktigste er å etablere gode kommunikasjons- og forankringsrutiner. At kunden kjenner godt til Scrum er ikke en suksessfaktor. Jeg vil anbefale å vurdere hvilken grad av involvering som er avgjørende for suksess for prosjektet.  Samtidig er det viktig at kunden er med på de viktigste beslutningene og sikrer gjennomførbarhet og foranking i sin egen bedrift. Det er viktig å finne en riktig grad av samarbeid, felles målbilde og felles språk. Kunden søker ofte en pådriver og kompetent rådgiver i byråer og det et godt utgangspunkt for å bygge tillitt.

 

Teknologirådgiver forteller om innovative metoder og inspirasjon

Tekst: Darija S. Hauge
Vil du bli innovativ og effektiv? TgM intervjuer noen progressive hoder for å finne ut hvilke innovative prosesser som brukes i design og softwareutvikling. Her kan du lære om prinsipper bak Agile metoder og se på prosjekt med kundens øyne. Eller bli inspirert til å innføre noen deler av metodikken i din arbeidsprosess. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 3:
Martin Smestad Hansen jobber som kommunikasjons- og teknologirådgiver i Itera Gazette. Han er kundeansvarlig og arbeider både faglig i prosjekter og med å hente inn nye jobber for byrået.

Martin Smestad Hansen

Hva var din første erfaring med et Smidig prosjekt?
– Vi fikk inn et stort prosjekt i min tidligere jobb, der vi brukte noen Smidig-metoder. Jeg hadde ingen erfaring med det da, men kjente til teorien og lærte mer fra bøker. Det gikk skikkelig bra! Det er på topp tre-listen over prosjekter jeg har jobbet med. Det som er mest verdifullt med å jobbe smidig er at man ikke på forhånd definerer hva det endelige resultatet skal bli. Man planlegger ikke alle funksjoner i begynnelsen, fordi man kommer til å oppdage og lære mye underveis i prosessen. Slik blir resultatet noe annet, større og bedre. Noe som skaper merverdi for kunden.

Det betyr at kunden stolte på dere?
– Ja, og det var avgjørende for prosjektet. Vi leverte flere iterasjoner (tidsbolker) i prosjektet. Alle på teamet hadde forståelse for at vi kunne komme med idéer til forbedringer underveis. Vi hadde, sammen med kunden, full frihet til å endre ting og det gjorde at prosjektet ble noe annet – og mye bedre – enn den opprinnelige planen.

Har du prøvd å bruke metodene igjen?
– Nå gjør jeg det ofte, men det tok en stund før vi gjorde det igjen i den forrige jobben. Det kom inn nye mennesker på kundesiden som mente at vi ikke hadde levert det som stod i den avtalte spesifikasjonen. Noe som for så vidt stemte. De forsto dessverre hverken Smidig-tankegang eller hvor stor verdiøkning det hadde tilført prosjektet, og vi hadde heller ikke klart å formulere dette på en god nok måte i kontrakten.

– Det betyr at kunde må forstå den smidige prosessen.
– Ja og ikke minst må vi ha det skriftlig, det at ting kan endre seg. Og bør endre seg. Nå finnes det kontraktmaler for slike scenarioer.

Smidig- metoder i design – trengs det?
– Jeg har ikke brukt smidig-metoder innenfor grafisk design. Vi har først en strategifase for å definere klare mål og rammer, deretter en konseptfase for å finne ut hvordan vi skal nå målene. I den jobber vi med use cases og konseptdesign. Så starter den smidige prosessen der designer og utviklere jobber i sprinter med konkret utforming og teknisk utvikling av løsningen.

Java-guru forteller om innovative metoder og inspirasjon

Tekst: Darija S. Hauge
Vil du bli innovativ og effektiv? TgM intervjuer noen progressive hoder for å finne ut hvilke innovative prosesser som brukes i design og softwareutvikling. Her kan du lære om prinsipper bak Agile metoder og se på prosjekt med kundens øyne. Eller bli inspirert til å innføre noen deler av metodikken i din arbeidsprosess. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 2:
Johannes Brodwall er Chief Scientist i Exilesoft, Norgeskjent Java-guru og grunnlegger av Smidigkonferansen.

Johannes Brodwall

Hva er Agile?
Agile (på norsk: smidig) er definert ut fra Agile Manifesto som først ble formulert i 2001. Det handler om å observere og gjøre det som er riktig nå, framfor å følge de planene og løftene man ga for et halvt år, to år eller enda lengre siden. Agile i dag er best benyttet gjennom metoden Scrum.

Hva er Scrum?
– På begynnelsen av en sprint (arbeidsperiode) samles teamet og produkteier med forretningsansvar og blir enige om hva man skal gjøre disse to ukene. I denne to-ukers perioden møtes man daglig og står gjerne rundt en felles tavle der man har alle oppgavene og koordinerer framdriften. På slutten av to-ukers sprint viser man fram det man har laget, gjerne til noen utenfor prosjektet. I tillegg har man et retrospektiv, der vi ser på arbeidsprosessen, og hvordan den kan forbedres.

– Hvordan priser man en software prosjekt?
– Når det er en fast pris som ligger til grunn for prosjektet, så er det prisen for noe. Og så langt har jeg ikke funnet et prosjekt der oppfattelsen av hva man trengte var lik mellom de som utviklet det, de som bestilte det og de som skulle bruke det. Det betyr at i utgangspunktet, når du har et fastprisprosjekt, så er det ingen som er helt sikker på hva man har blitt enig om. Og ingen som egentlig sikker på om det man har blitt enig om er nyttig. Så man starter ut i oppoverbakke. Det er vanskelig.

Jeg setter mest pris på det er å ha et prosjekt som er basert på en ressurspris i stedet for en fastpris. Det vil si at man betaler for tiden som går med. En forutsigbar måte å gjøre det på er at leverandøren tar betalt per iterasjon. På slutten av en iterasjon så vil jo da kunden se hva som har blitt produsert. Hvis kunden ikke er fornøyd med det som ikke blir produsert i løpet av en iterasjon, så bør man jo da vurdere om det skal medføre oppsigelse av kontrakten eller ikke. Jeg tror at essensielt så kommer man dit med mer kompliserte kontrakter, men med flere krumspring.

– Kan kunden smidig arbeidsmetodikk eller må vi utdanne kunden?
– I mange av disse prosjektene er faktisk kunden litt utdannet på det. Det jeg kan svare på er hva skal man gjøre i en sånn case.

Det som vi forutsetter her er at man har en innsats, en jobb som må gjøres som er så stor at ingen enkeltperson som kan ha oversikt over den. Og da blir det ikke bare “å være Agile og finne veien mens vi går”. Det som for eksempel statens pensjonskasse gjorde i sitt PERFORM prosjekt var å bruke en kontraktsmodell som heter PS2000 som er utviklet av den Norske Dataforeningen. Og de hadde to leverandører som leverte litt av funksjonaliteten hver. Og de leverte da i tre-måneders inkrementer. Slik at leverandørene fikk en kontrakt på de neste tre månedene.

Kunden og leverandøren forhandlet hva som så i den kontrakten og hvis man oppnådde så mye som man hadde forhandlet, så fikk man en bonus som leverandør, hvis man oppnådde mindre, så fikk man en straff som leverandør. Samtidig ble den ytelsen som man hadde i en tre-månedersperiode lagt til grunn for den neste tre-månedersperioden. Slik at man får en realistisk pris i det.

Man hadde de to leverandørene som hadde, la oss si, vennskapelig konkurranse mellom hverandre, så man visste i alle fall at leverandørene ble holdt til en standard.

Det er en modell som kanskje er det beste du kan klare å få til når du er i et prosjekt som investere så mye penger at du egentlig ikke kan ha kontroll på hva som skjer. Det høres ut som en veldig god modell. Men man må ha ganske mye kunnskap som kunde for å gjøre dette. I dette tilfellet hadde kunden mange heltidsansatte og konsulenter som jobbet med kontrakt og samarbeid. Og for å være ærlig, jeg tror det var en dørgende kjedelig jobb. Men jeg har ikke noe bedre alternativ.

Hvor kan man lære om Agileprosesser og Scrum?
– Stedet å starte med Scrum er egentlig den offisielle Scrum-guiden. Den finnes på Scrum.org og er blant annet oversatt til norsk. Videre er det mange gode bøker. De mest populære nye Smidig bøkene er Kanban av David Anderson og Lean Startup av Eric Ries.

Har du jobbet med desigere?
– Jeg har jobbet med noen veldig gode interaksjonsdesignere på spesielt et prosjekt jeg gjorde for Statnett. Vi hadde et team med tre designere som understøttet femten utviklere. Før utviklerne startet på en sprint, hadde designerne en workshop sammen med noen brukerrepresentanter og noen utviklingsrepresentanter. Der ble det utviklet skjermbildeskisser som utviklerne kunne ta med seg inn i neste sprint og bruke som grunnlag for jobben. Etter en sprint gjorde de brukertesting: Brukere løste oppgaver i systemet mens designerne og utviklerne passivt observerte. I rommet ved siden av så en utvikler på det hele via en videoskjerm. Utvikleren vil gjerne rope «den er der øverst i høyre hjørne! Bare klikk på knappen! Kom igjen!». For det som ser så åpenbart ut for utvikleren, når han sitter og utvikler, kan være helt usynlig for en bruker.

Visionær med utviklerbakgrunn forteller om innovative metoder og inspirasjon

Tekst: Darija S. Hauge
Vil du bli innovativ og effektiv? TgM intervjuer noen progressive hoder for å finne ut hvilke innovative prosesser som brukes i design og softwareutvikling. Her kan du lære om prinsipper bak Agile metoder og se på prosjekt med kundens øyne. Eller bli inspirert til å innføre noen deler av metodikken i din arbeidsprosess. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 1:
Magnus Revang (37) er Research Director i Gartner Research. 

Magnus Revang

Bruker du Agile metoder, spør jeg Magnus Revang, Research Director i Gartner Research.
– Jeg er interessert i en metodikk som heter Lean Startup, en metode som bidrar til at folk senker skuldrene for å eksperimentere.

Hvilken rolle har en interaksjonsdesigner i en Smidig-prosess?
– Det er ikke lett å finne rollen som interaksjonsdesigner i et Smidig utviklingsmiljø. Smidig har i seg selv fokus på å lage mest mulig features på kortest mulig tid med kvalitetsmål som handler om fravær av feil. Og for å få brukeropplevelse inn i Smidig, må man akseptere å gjøre det samme flere ganger. Det som ofte frustrerer designere er at i et ordentlig Smidig-prosjekt skal ikke interaksjonsdesigner levere noe som helst. De føler at de ikke produserer, men bare fasciliterer. Det de leverer er kvalitet inne i det ferdige produktet, som hadde vært dårligere enn hvis de ikke hadde vært i prosjektet.