Grunnleggende Design Thinking

Begrepet Design Thinking har sirkulert i flere år, flere og flere designere har blitt design thinkers samtidig som flere og flere organisasjoner har blitt godt kjent med behovet å rekruttere en eller to tjenestedesignere til prosjektene sine. Vi tar et steg tilbake og tar en reprise på hva Design Thinking er. Vi går gjennom Design Thinking-faser, mindset og verdien av Design Thinking. Vi skal også se på Double Diamond designprosessmodel, som er tett relatert til Design Thinking. 

«Design thinking is a human-centered approach to innovation that draws from the designer’s toolkit to integrate the needs of people, the possibilities of technology, and the requirements for business success – Tim Brown, CEO IDEO

En tjenestedesigner skal først og fremst opplyse teamet/prosjektet om brukerens behov og interesser. For å lykkes må en tjenestedesigner ha god forståelse både for teknologi og forretning.

Design Thinking faser

1. Empathize (Innlevelse)
Man skal sette seg i brukerens sko, uten å bedømme. I denne fasen samler man innsikt i brukerens situasjon og problemstillinger.

2. Define (Definisjon)
Man skal komme frem til konkret definisjon av problem som skal løses.

3. Ideate (Idéer)
I denne fasen skal man idégenerere løsninger til problem som er definert.

4. Prototype
Her skal man konkretisere løsningen ved å lage prototype/r. Prototyper bør kunne testes områder med størst usikkerhet.

5. Test 
Man skal teste prototype på brukere,  dokumentere funn og justere løsningen.

Hver fase kan avsluttes med beslutning for enten å komme tilbake til forrige steg eller helt til starten. Dette er ikke en lineær prosess. 

Google Design Sprint har bokset fem Design Thinking faser i fem dager. Så lager man ny sprint for å prøve på nytt, akkurat som i Design Thinking. 

Verdien av Design Thinking

En McKinsey-studie-rapport fra 2018 om 300 virksomheter på tvers av bransjer og land viser hvor viktig Design Thinking er. Ifølge rapporten hadde bedriftene som var ledende på design en årlig vekst som var tre ganger så høy som gjennomsnittet i sin bransje. Over en femårsperiode leverte de beste virksomhetene en avkastning til aksjeeierne som var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet. 

Selskap som Apple, Microsoft, IKEA, Lego og Google har integrert design i hjertet av strategiene sine gjennom å bruke Design Thinking. Design Thinking skaper bedre produkter og tjenester, mer fornøyde brukere og høyere inntekter. 

Hvorfor har Design Thinking blitt en suksess? 

  • Dyp brukerinnsikt skaper bedre produkter og tjenester for brukerne. 
  • Fornøyde brukere betaler mer og blir lenger. 
  • Tjenesteleverandøreene reduserer risikoen og kostnadene ved tidlig brukerinvolvering og tidlige tilpasninger. 

Design Thinking mindset

Design Thinking tilbyr en rekke prosesser, metoder og verktøy. The five Whys, Photojournal, Interview for å nevne noen. 

Metoder er godt beskrevet flere steder på web:
https://www.designkit.org/methods
https://www.ibm.com/design/thinking/page/toolkit
https://www.sessionlab.com/blog/design-thinking-online-tools/

Men nøkkelen til suksess er Mindset. Mindsettet består av følgende prinsipper:

1. Et menneske-sentrert perspektiv
Man bør forstå behov, oppførsel, følelser og verdiene til menneskene, forstå perspektivene og de ulike bakgrunnene de har, uten å dømme. 

2. Tvertfaglig samarbeid 
For å forstå komplekse problemstillinger og komme med innovative løsninger trenger man å se på ting fra flere ståsteder. Tverrfaglige team har stort potensiale hvis deltakere har et åpent sinn. 

3. Utforskning Dette er en prosess der man bør fordype seg i kontekst og prøve nye ting, prøve på nytt, tilpasse seg ny setting, forbedre resultatene, eksperimentere og tørre å gjøre det om og om igjen. 

4. Usikkerhet Man må regne usikkerhet som en naturlig tilstand, og at forstå at endring bør være en ny mulighet, ikke et hinder. 

5. Evne å skape 
Man bør kunne se utover «redesign» og kunne tenke helt nytt produkt og ny tjeneste. Fremtiden kan være noe helt annet nåtiden.

Double Diamond designmodell 

Det er ikke mulig snakke om Design Thinking uten å snakke om Double Diamond. Hva er Double Diamond? Double Diamond er en designprosessmodell. Det handler om bruk av divergent-konverngent tenking. Modellen ble foreslått for første gang av lingvist Béla H. Bánáthy i 1996. I 2005 utforsket British Design Council hvordan mennesker prosesserer informasjon når de skaper løsninger. De oppdaget at i jakten på innovasjon går mennesker i alle bransjer går gjennom de samme fire stegene: oppdage, definere, skape og levere. Double Diamond-modellen ble popularisert,  og nå assosieres Double Diamond med Design Thinking.

En klassisk Double Diamond designmodell har fire faser:
Fase 1: Discover (Oppdage)
Fase 2: Define (Definere)
Fase 3: Develop (Skape)
Fase 4: Deliver (Levere)

Venstre «diamant» handler om «Doing the right thing». Når arbeidet i den venstre «diamanten» er ferdig (fase 1 og fase 2), bør man sitte igjen med en omfangsdefinisjon. Det er her forprosjekter ofte slutter og her prosjekter ofte starter.

Den høyre «diamanten» handler om «Doing the thing right». Når arbeidet i «diamanten» til høyre  er ferdig, bør man komme til et definert avslutningspunkt: Løsning/Pilot/Lansering/Proof of Concept.

Disse fasene er et kart for designere for å organisere tankene sine i en kreativt  prosess. Fase 1 og fase 3 er faser av såkalt divergent tenking, der man bør jobbe i bredden og komme med mange kreative ideer. I fase 2 og fase 4 bør man tenke analytisk og realistisk for å fokusere og konkretisere. 

Det er viktig å poengtere at dette ikke er en lineær prosess. Det er en fordel om man beveger seg frem og tilbake mellom fasene for å forstå hvilket problem man egentlig skal løse og og hvilken løsning som er den beste. 

Double Diamond-modellen er universell. Den kan brukes i flere bransjer, ikke bare av designere. Dette er de  grunnleggende prinsippene bak Design Thinking, Double Diamond og tjenestedesign. Neste tema blir konkrete metoder i Design Thinking i bruk og veiledning i metodene.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Illustrasjoner/foto: Experis Ciber AS, Justinmind / Rebeca Costa, Flaticon / Eucalyp, IDEO. 

Darija Sapozenkova-Hauge, UX ekspert og teamlead i Experis Ciber AS

Innføring i sky og skytjenester

Introduksjon i sky fra en sky-løsningsarkitekt

Interessen for sky-tjenester startet for noen år siden, og nå har flere organisasjoner, selskaper og startups valgt å bruke sky-løsninger. Om sky er noe for deg er helt avhengig av hva du har fra før og hva du skal bruke det til. Du må undersøke hvilke sky-avtaler som er der ute og vurdere hvordan din bruk kan bli i praksis.

Roman Castro er en løsningsarkitekt, som har jobbet med sky fra 2012 og utelukkende med Microsoft Azure i 5 år.

– Hva er definisjonen av sky?
– Nettskyen/skyen er betegnelsen på alt fra dataprosessering til datalagring på serverparker i eksterne nettverk som gjøres tilgjengelig på internett for konsumering via brukervennlige portaler/skytjenester. 

– Et eksempel kan være Microsoft tjenester som Office 365 og SharePoint, som kommer pakketert og kan kjøpes. De hostes (drives) og kjøres fra Microsoft datasenter.

– Hvilke sky-aktører er der ute? 
– Det finnes ulike sky-modeller og aktører. De tre største sky-leverandører er Amazon Web Services, Google Cloud Services og Microsoft Azure. Det finnes også mange mellomstore, som Oracle, IBM og Alibaba. Så finnes det nisjemarkeds-aktører som Heroku, Rackspace og Digital Ocean. Sky-modellen kan være privat, offentlig, hybrid eller statlig sky. Skyløsninger kan kjøpes via partnere som Visolit og Basefarm. Man kan også kjøpe applikasjonsdrift – Software som tjeneste (SaaS). 

Hovedkategorier i skytjenester: 

  • Infrastrukturtjenester (Infrastructure as a service / IaaS) som for eksempel Rackspace, AWS, OpenStack.
    – Virtuelle maskiner og OS som tjeneste med garantert SLA.
    – Målrettede tjeneste som filserver og gateways.
    – Nettverkssikkerhet som tjeneste, DDoS beskyttelse, brannmur.
  • Plattformtjenester (Platform as a Service / PaaS) som for eksempel Microsoft Azure App Services, Kubernetes, Docker.
    – Database som tjeneste (DBaaS)
    – Applikasjonsserver (App Services)
    – Integrasjonsplattform som tjeneste (iPaaS) som Enterprise Service Bus.
  • Programvare som tjeneste – (Software as a service / SaaS) som for eksempel Salesforce, MailChimp, CloudBlue, Cloud Scripting, Gmail, Office365.
    – Identitetsplattform som tjeneste (IDaaS) som Azure Active Directory.
Visualisering av ansvarsområde ved sky avtaler / David Chou

Hvem bør vurdere sky?
Holder du til i Oslo, Stockholm og Tokyo, må du tenke på hvordan den samme applikasjonen skal leveres til alle de stedene. Hvordan skal folk i Tokyo bruke applikasjonen på samme måte som folk i Oslo? Hvordan sørger man for at alle tre lokasjoner har samme governanceprinsipper og regelsett? Man bør ta en strategisk tilnærming til hvordan applikasjonene skal leveres og brukes.

Det er flere aspekter og utfordringer man bør vurdere i valg av sky-leverandør og håndtering av det internt: 

  • Styresett. Kontroll på kostnad, policy, informasjonssikkerhet, GDPR. 
  • Tilgangsmekanismer. Hvordan skal brukere og tilganger håndteres? Hvordan skal deployments mot sky gjøres?
  • Sikkerhet mot cybertrusler (beskyttelse fra DDoS angrep, patching av Zero-day sårbarheter). 
  • Hvordan skal ytelsen/selve leveransen være? 
  • Krav til personvern (Hvem følger handlinger? Hvem har tilgang til data?)
  • Dataintegritet (Hvor lagres mine backup data?)

Fordeler med sky

  • Tilgjengelig 24/7
    Data blir lagret på store datasentre og disse serverne er koblet sammen i et nettverk – såkalt privat backbone (utenfor internett) og med internett av samme leverandør. Slik funksjonalitet er viktig for selskap som tilbyr kritiske samfunnstjenester som banker og oljeselskap. Og det svarer godt på SLA (service level agreement) og SLO (service level objective).
  • Fleksibel kapasitet
    Om det for eksempel er en populær kampanje, kan kapasiteten til serverne økes kjapt for å håndtere pågangen. Når salget er ferdig, kan dette skaleres ned igjen. Den eneste ulempen er at man kan glemme å skalere ned, og det medfører store kostnader. Dette er fordi man betaler for forbruk i skyen.
Markedsandeler av skytjenester / Gartner

–  Hvilken sky plan bør man velge?
Nye prosjekter er absolutt beste utgangspunkt for å bruke sky. Bedrifter som har mange ting fra før må gjøre en del tilpasninger og flytting av data. Det kan være veldig komplekst og en arkitekt kan jobbe i ett år bare for å lage en strategi for dette. Ønsker man bare å flytte ting eller bryte opp en monolitt til microtjenester? Det finnes flere måter å komme til skyen:

Det finnes flere måter å komme til sky:
– Rehost. Flytte alt fra en server til sky. Det har lite gevinster, bare stor kost. 
– Refactor: Man endrer kodebase litt. 
– Rearchitect: Stor jobb. 
– Rebuild: Innebærer at en arkitekt jobber i 1 år bare for å komme med løsning.

Rammeverk for sky adopsjon
Man bør etablerte retningslinjer for bedrifter som ønsker å ha en kontrollert tilnærming til sky. Eksempler på rammeverk: 

  • Microsoft: aka.ms/cloudadoptionframework
  • AWS: aws.amazon.com/professional-services/CAF/
Microsoft sin Cloud Adoption Framework

Sky fra utviklerperspektiv 

Antony Charles Allen, senior .net utvikler i Experis Ciber AS

Antony Charles Allen, senior .net utvikler deler sky-erfaringer: 
Jeg jobber med Azure og Azure har mye out-of-the-box funksjonalitet. Hvis man jobber med web APiene er det veldig enkelt å publisere og teste kode i «live» miljø.

Usman Awan, java utvikler i Experis Ciber AS

Usman Awan, java utvikler deler sky-erfaringer:
Det er lett å komme igang med å eksperimentere med public cloud som AWS. Jeg prøvde ut Elastic Beanstack, EC2 og RDS på mitt hobbyprosjekt da jeg var student. Men jeg gjorde den samme tabben som mange som begyner med å ta i bruk skyen. Jeg glemte å skru av tjenester når jeg ikke brukte dem og plutselig fikk jeg en regning på 148 dollar.

– Nå foretrekker jeg å bruke Digital Ocean. Det er en billig spesialisert IaaS plattform med gode virtual machines som gir akkurat den kontrollen jeg ønsker meg. Digital Ocean kommer nå med støtte for Kubernetes som kan være interessant for mange.

Til ettertanke 

Sky er et stort område med veldig mange aktører. Å flytte tjenester du drifter Hos deg selv over  til en sky, er en krevende øvelse som forutsetter kunnskap og erfaring om markedet og teknologiene. Men når man lykkes kan det gi en fleksibilitet og smidighet som kan hjelpe din virksomhet å løse målene dine raskere og smidigere.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge.


Darija Sapozenkova-Hauge, UX ekspert og teamlead i Experis Ciber AS

Tips til digital samhandling

I disse tider med hjemmekontor er det nyttig å dele erfaring med verktøy for distribuert samhandling. Her er mine favorittverktøy.

Workshops: Jeg har positiv erfaring med av online workshop ved bruk av Miro.com. Verktøy for visuell samskaping. Veldig lett å komme i gang. Mentimeter har jeg også hørt om for workshops og møter.

Interaktivt board på Miro.

Møter:
– Statusmøter – gjerne korte og oftere.
– Online lunch hvis det passer er fint av og til.
– Sosiale aktiviteter med kolleger online.
– Bruk kombinasjon av verktøy og vær tilpasningsdyktig.

Samhandlingsverktøy som jeg kan anbefale på det varmeste er Slack og Flowdock. Microsoft Teams er også OK, litt mindre mobilvennlig. Noen bruker Facebook Workplace, også har jeg hørt om men ikke brukt Twist. Jeg har også brukt Teams for 10 min statusmøter for barn i barnehagen, funker best når kan er 4 stk. Deling av ideer: Wake. For å engasjere folk: Kahoot quiz.


Slack er brukervennlig også på mobil.

Video chats og screenshare: Whereby (opptil 4 deltakere i gratis plan, enkel tilgang via åpen url), Zoom (kan ha veldig mange deltakere, brukes i undervisning på universitet), Google hangouts. Jeg har også hørt om Confrere og Webex men har ikke prøvd dem. En del av programmene har kommet med gratis versjoner i korona-tider. Fikk også tips fra folk i Smidialliansen om Discord som er gratis og støtter opp til 9 stk på video. Hopin for online events.

Prosjektstyring: Trello – superenkel (og mye bra gratis). Basecamp kan jeg også anbefale. Andre slike verktøy – JiraAsana og Monday.

Enkel oppgavestyring med Trello.

Dokumentlagring: Vi bruker Microsoft Teams internt og det er lett å finne frem Recently used documents. I andre sammenhenger og privat bruker jeg Dropbox Paper og Google Drive. Hvis jeg skal sende store filer en gang så bruker jeg: https://wetransfer.com/

Ha en fin hjemme-hverdag!

Reportasje fra Build Stuff

Vanligvis drar jeg på konferanser som dette fordi jeg holder foredrag. Denne gangen slappet jeg helt av og koste meg. Det var tre gode dager med foredrag og to dager workshops med temaer fra quantum computing til opplevelser som meditasjon med stearinlys.

Darija at Build Stuff

Build Stuff er en IT-konferanse i Vilnius (holdes også i Malaga og Ukraina). Det var bra hotell, like ved et shoppingsenter, geeky stands og innholdsrike samtaler om programmering og utviklerlivet. Årets tema var «Software jungle. Join the tribe» og underholdningen var godt knyttet til temaet og til lokalene.

Åpning med trommer og publikums engasjement.
Åpning med trommer og publikums engasjement.
Utsikt over sentrum av byen fra speakers frokostbuffet i 22 etasje.
Meditasjonstime mellom hektiske sesjoner.
Jeg har lukket øynene og fikk veiledning i å gå på rare ting. Noe føltes som glass. Det var bare pasta og Lego. Så opplevelsen var positiv.
På denne standen fikk jeg gravert sugerør med mitt navn. Litauen er kjent for laserteknologi. Nå for tiden graveres det mest på glass.

Favorittforedragene mine:

Johannes Brodwall

Johannes Brodwall med foredraget sitt om OpenID Connect topper listen. Såpass tørt tema som innlogging var forklart og demonstrert på en tydelig og engasjerende måte. Jeg og to andre tilskuere ble trukket opp på scenen og instruert i et lite skuespill for å demonstrere teknologien. Terningkast 6!

OpenID Connect - er en enkel identifikasjonsmekanisme. På sider som støtter OpenID, trenger ikke brukerne å registrere seg med et eget brukernavn og passord for å få tilgang, og dermed få en konto å holde styr på for hver ny side man besøker. I stedet autentiseres man via en side som støtter OpenID som for eksempel Microsoft, Google eller ID-porten.
David Phillips

Kjent TED speaker David Phillips åpnet konferansen med keynote «The magical science of storytelling». Foredraget var underholdning på høyt nivå, godt strukturert og lett å huske. Jeg har lært hvilke elementer i historier som trigger hvilke hormoner og som gjør oss mindre rasjonelle og påvirker våre beslutninger.

Quantum computing er endelig forklart av en ung forsker fra Stanford & Harvard – Jessica Pointing. Hun brukte en smultring som analogi for å forklare qubits, snakket om googles-gjennombruddet med den første oppgaven løst av quantum computing, og gikk gjennom praktiske verktøy (fra IBM, Google og Microsoft) for de som har lyst å prøve seg på det.

Kvandedatamaskin kan i teorien utføre beregninger. For å fungere må kvantedatamaskinen være ekstremt kald, med temperatur ned mot det absolutte nullpunkt. Disse maskinene vil dermed ikke erstatte klassiske datamaskiner, men vil brukes i tillegg for noen få algoritmer som er for tunge til å løse på en klassisk måte.
Lemon

Lemon med foredraget sitt «I’m going to make you stop hating CSS» leverte det han lovet. For de spesielt interesserte som har lyst å prøve seg på forontend: Besøk Grid Garden  http://cssgridgarden.com/ og Flexbox Froggy http://flexboxfroggy.com/. For de med konkurranseinstinkt  – CSS Battle på https://cssbattle.dev/

CSS (Cascading Style Sheets) bestemmer utseende på en nettside, for eksempel bakgrunnsfarge, skriftstørrelse, avstander. 
HTML (HyperText Markup Language) bestemmer innhold på nettsiden og hvordan det er strukturert. 

Favorittunderholdning:

Dylan Beattie and the Linebreakers er kodere som lager coverlåter med IT tekster. Kan du ikke koding? Du kommer til å forstå mer om koding og utviklerlivet etter at du har hørt på musikken.

(..) «There must be a bug in the JavaScript… (..) Cause everything else was built properly, but the front end is a pile of crap» (Cover av Billy Joal «Piano man»)  >>

(..) «I wrote my «Hello, World»-program in 16 kb of RAM» (..) «Finally came to a conclusion. I’ll do a big rewrite» (..) And it’s gonna compile the first time»  (Cover av Don McLean «American Pie»)

Linebreakers
(..) «Young man! Back when I was your age it was use net, not a link on a page, alt dot binaries
that was where we would go when we wanted things to download» (Cover av «Village People» av YMCA) https://www.youtube.com/watch?v=mQnF1BBBtXs

(..) «We´re gonna build a framework!
Cos we wann’a use one, but don’t wann’a choose one» (Cover av Billy Joel «We Didn’t Start the Fire»)

(..) «Your API is a pile of shame
You gave Rest a BAD name» (Cover av Bon Jovi «You give love a bad name»)

(…) «We gonna cut them all Features gonna creep (…) Nobody cares if we run on Windows phone» (Cover av Adele’s «Rolling in the Deep») >>

(..) «Be kind to your keys You’ll miss them when they’r gone» (Cover av Luhrmann «Sunscreen») >>

(..) «We can’t deploy things to production (..) All in all it’s just an Enterprise Waterfall» (Cover av Pink Floyd «Another Brick in the Wall») >>

Jeg avslutter her. Uten oppsummering. For  jeg leter fortsatt etter en ny sang fra kveldsunderholdningen «Are we coders or web designers» (Cover av The Killers «Human»). 

Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing. Youtube screenshots fra Dylan Beattie cover musikk.

Darija Sapozenkova-Hauge
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Utvikleren som designeren ønsker seg

Jeg jobber med teknologer i det daglige og ønsker å dele erfaringer om hva UX og bedriften forventer av en god utvikler. I artikkelen kan du lese om hva er en kick-ass utvikler er i mine øyne –  og hvordan kommer vi i mål sammen.

#soft-skills  #kick-ass utvikler

Hva forventer en designer seg av en utvikler?

Jeg har spurt designfolk rundt omkring om hva kan en utvikler gjøre for å imponere en designer.  Svarene jeg fikk var blant annet at utvikler bør: «Komme med sine ideer og tilbakemeldinger»”, «Bli med på brukertest», «Være i kontinuerlig dialog og tettere samarbeid», «Spørre hvis man lurer på noe», «Være med på å definere kravspesifikasjonen». Den røde tråden her er kommunikasjon. Vi vil ha mer dialog med utviklerne. 

Hva forventer en designer seg av en utvikler?

Jeg har spurt designfolk rundt omkring om hva kan en utvikler gjøre for å imponere en designer.  Svarene jeg fikk var blant annet at utvikler bør: «Komme med sine ideer og tilbakemeldinger»”, «Bli med på brukertest», «Være i kontinuerlig dialog og tettere samarbeid», «Spørre hvis man lurer på noe», «Være med på å definere kravspesifikasjonen». Den røde tråden her er kommunikasjon. Vi vil ha mer dialog med utviklerne. 

I mine øyne er de tre tingene som en utvikler imponerer meg med (i tillegg til forventet kunnskap i faget sitt) at: 

  • Jeg kan få rask avklaring
  • Utvikler tar initiativ til dialog
  • Dialogen er tidlig og tydelig

Raske avklaringer om forslag fra designer

– For å velge riktig hypotese, trenger en å se på spørsmålet fra flere perspektiver: forretningsmessig, menneskelig, teknologisk og noen ganger, intern-politisk. Teknologiske muligheter avklarer jeg med utviklere. Jeg beskriver eller viser noen varianter til en utvikler og spør hva han/hun synes.  «A eller B?» Noen ganger er forslag A enklere å utvikle enn B, noen ganger er det ikke så lett å si, og noen ganger er det ingen betydelig forskjell i utviklingstiden. I det siste tilfellet blir ikke utviklingstimene del av kabalen når jeg skal komme med anbefaling til bedriften. 

– Ofte har jeg et konkret og kort spørsmål som starter med «Er det mulig…?» Det er enkelt når jeg får svar enten «ingen problem» eller et klart «nei». Noen ganger får jeg svaret  «Jeg må undersøke litt til».

Screenshot fra samtalen på Slack. Utvikler viser at tekst på siste linje tar alt for mye plass på minst størrelse av device som vår native app støtter. Problemet var løst ved å gjøre paddingen og ikoner litt mindre. 

Screenshot fra samtalen på Slack. Utvikler tar kontakt og foreslår teksten som mangler i web-view header. Sjekker noe og følger opp. Saken blir løst. 

«Jeg er veldig fan av at utviklere kommer med innspill til design».
Martin G, designer, Gjensidige

Og det er enda mer kult når en utvikler foreslår ny funksjonalitet.

«Programmerere har ofte de beste ideene til tekniske muligheter. For å vite om en ide er gjennomførbar er det ofte avgjørende at en programmerer tar initiativ til å lage en fungerende prototype».
Johannes B, utvikler, Sopra Steria

Yurii P, iOS utvikler hos EVRY har foreslått ny funksjonalitet. Ideen falt i smak og Yurii har utviklet en prototype som demonstrere basis-funksjoner. Dette er imponerende og det synes. 

Men det som også er veldig viktig er å ikke glemme når utvikler agerer ad-hoc. «Det har oppstått en feil her, kan du fikse det ASAP?». Slik teknisk feil kalles en «bug» og kunden blir rimelig provosert når det oppstår. Her må man agere fort. 

Diverse former for kontinuerlig dialog

Når en utvikler er «in the zone», hater han/hun å bli distrahert fra koding. De bør helst ikke bli forstyrret. Men vi på forretningssiden har behov for å avklare. Derfor trenger vi flere måter å samhandle på, avhengig av type problemstilling. Jeg har fast statusmøte med utvikling hver sprint. Min favoritt kanal for raske avklaringer er Slack. Når vi skal løse litt større ting, er det best med møte eller workshop.

Darija viser ideer til utviklere for å avklarer hva det er mulig å gjennomføre, og hvordan.
Den gode utvikler kan faget sitt, er tydelig og er tilgjengelig når det trengs.

«Uansett hvilket fagområde man jobber med, er det viktig at man viser interesse for hverandres fagfelt. Nysgjerrighet, initiativ, våge å stille spørsmål – ofte og tidlig (unngå antagelser), tenke utenfor ditt eget fagfelt. Istedenfor å sitte med «design» og så «utvikling», bør man jobbe samtidig med alle deler av oppgaven. Ikke overleveringer, men diskusjoner og spørsmål.»
Martin S., designer, Bekk

Vi er helt avhengige av dialog med utvikling for å prioritere riktige ting. 
For at vi kan sammen skape verdi så bør vi snakke sammen.

For å ha god kommunikasjon må vi snakke sammen ofte. For å få vellykket resultat må vi snakke sammen tidlig. For å få behagelig kommunikasjon må dialogen være tydelig. Et godt digital produkt oppstår gjennom et tverrfaglig team og engasjerte deltakere.


Tekst og bilder: Darija Sapozenkova-Hauge. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Java for ikke-programmerere

Favorittfilmen min fra 90 tallet er The Matrix. Hovedkarakteren, Neo, jobber som hacker for å tjene ekstra penger og så oppdager han at den verdenen han trodde på bare var en illusjon. Programmerere flytte seg oppover i verdikjeden og det var ekstra kult å kunne data og koding. Det å kunne koding er enda mer relevant i 2019.

Programvare ligger bak alt vi gjør om dagen. Om du sjekker Facebook, slår på lyset, sender blodprøver til laboratoriet eller velger barnehage for barna. For at du skal kunne overføre 100 kroner via en mobilbank-app, ligger mye kompleksitet bak det, som systemer, registre og databaser.

Jeg er teamleder for Javautviklere i konsulentselskapet Ciber og du kommer til å bli kjent med:

  • Hva er Java
  • Hvem er en typisk Javautvikler
  • Hva lages med Java  
  • Hvordan føles det å kode i Java

Artikkel er en blanding av egen research, eksempler fra java-teamet mitt i Ciber og et helt magisk intervju med java-guru Johannes Brodwall.

Johannes Brodwall – Sjefskonsulent i Sopra Steria, Norgeskjent Java-guru og grunnlegger av Mobile Era, Smidigkonferansen og XP meetup. Johannes har vært nominert til årets konsulent av Konsulentguiden 2019. Twitter: @jhannes


Hva er Java?

Java er et programmeringsspråk som kom på 1990-tallet og kom til bli. Det kom som en forbedring av et annet programmeringsspråk som heter C++ men der utviklere kvittet seg med  50 prosent av «bugs».

Java kan «kjøre» på forskjellige plattformer og er objektorientert. Java ble brukt for å lage programvare for små enheter som TV og brødrister. På slutten av 90-tallet var Java det desiderte beste valget da mange norske selskap valgte å utvikle sine tjenester og produkter. Java brukes mye av blant annet NAV, Skatt, Telenor, Norwegian, Sparebank1 og DNB. Litt senere kom C# med Microsoft som offisiell støtte og som kan levere samme funksjonalitet som Java. C#-investeringer kom på 2000-tallet og er brukt for eksempel i Helsedirektoratet, Statkraft, Statnett og mange kommersielle selskap.

– Hvorfor er Java så stor i dag?

  1. Java har en offisiell organisasjon – Oracle, som vedlikeholder språket og stadig kommer med nye oppdateringer, slik at Java er i sync med moderne teknologier.  
  2. Java er stort. Det finnes millioner av java kodelinjer som trenger vedlikehold.
  3. Java er et stabil. Serverne krasjer sjelden.
  4. Bra programmeringsopplevelse. Med Java venter programmereren 1 sekund før man kan se effekten av endringene sine, mens du med for eksempel C# fort kan vente i et minutt eller mer.

Java på topp av viktige statistikker:

  1. Nummer en på liste i perioden 1999-2019 ifølge TIOBE index (hits per search query). Det betyr at Java viser seg å være stabilt over tid (20 år).

     

  2. Første plass (16.005%) på TIOBE index liste i 2019. 
  3. 41.1% av 90 000 respondenter av Stackoverflow undersøkelsen bruker Java. Stackoverflow er populær teknologi-webside med 500 milioner besøk per måned).
    
    
  4. Andre plass (20.25%) på plass på Popularity of programming language index liste. Index-tallene kommer fra mest søkte opplæringsvideoer på Google via Google Trends.

– Hvis Java var mat, hva slags matrett hadde det vært?

Ifølge Johannes Brodwall kan man sammenligne Python med en, JavaScript med fancy bryllupskake, mens Java og C# er catering – serverer mange og fort.

Hva er laget med Java?

Jeg vil dele noen eksempler fra kollegene mine i Ciber.

André

André Sjøvoll jobber som java konsulent hos  i forvaltning hos Statens Vegvesen (SVV). Han vedlikeholder flere systemer. Et av systemene heter VegSak. Der kan brukerne søke om tillatelse å kjøre med tung, lang, bred eller høy last og saksbehandler hos SVV kan besvare forespørselen. Transportører får utstedt et løyve for å utføre transporten. 
Stikkord: #Java8  #Spring  #Hibernate  #JSP  #Soap Web Services  #Stackoverflow  #Maintenance

 

Thao

Thao Le er seniorkonsulent i Ciber, og utvikler på blant annet Meldingsformidleren for Statens Vegvesen. Denne applikasjon brukes så fagsystemer i Statens Vegvesen kan sende digital post til innbyggere og virksomheter. Applikasjonen benytter Altinn og DIFIs SOAP-tjenester for mottak av digital post. Thao beskriver applikasjonen som «Spring Boot-applikasjon som kjører på Java 8 og Tomcat, har database-integrasjon og en frontend». 

Stikkord: #Java8  #Tomcat #Spring Boot #Frontend

Sven-Jørgen

Sven-Jørgen Karlsen jobber som senior java konsulent hos NAV. Han lager et system som utveksler sosial sikkerhetsinformasjon mellom NAV og EU. Spør du ham, så sier Sven-Jørgen: «Jeg jobber med EESSI-basis som er et sett av mikrotjenester i Spring Boot som kjører på Kubernetes cluster.»  

Stikkord: #Agile Automation  #Kubernetes  #Docker  #Microservices  #Spring Boot  #Jenkins 2  #EESSI

Cato

Cato Eik er Java-fagleder i Ciber og jobber som senior utvikler hos Eika bankene. Cato utvikler et system der brukeren kan søke lån eller kredittkort. Cato, som de fleste Java-utviklere jobber på server-siden (backend). 

Stikkord: #Java8 #Micro Services  #Open Shift  #Liquibase  #Jersey  #Automation  #BanID 

 

Hva er en typisk Java-utvikler?   

I følge Johannes Brodwall finnes det en stereotypi som er sann: En mannlig backendutvikler er ubarbert, mens en frontend utvikler har fint skjegg eller bart. Kvinnelige frontendutviklere har bluse, mens backendutviklere har genser. Skal utvikleren på jobb og vil unngå å gå i møter, så tar de på seg sort t-skjorte fra utviklerkonferanse eller en hoody. Skal man på møte den dagen, så bruker man farget skjorte. Har en utvikler fine bukser eller jakke – er det et faresignal om at han eller hun har begynt å jobbe alt for mye med management og ikke er så god til å programmere lenger.

Hva motiverer en utvikler?

  1. Fullføre piece of code
  2. Lære nye ting
  3. Føle mestring

Hvilke personegenskaper bør en utvikler ha?

1. Forståelsen av at man ikke er dum bare fordi man ikke klarer å løse en oppgave og ikke gi opp. Det kan ofte skje at du sitter med en kode som ikke funker. Og du vet ikke hvorfor. Etter flere timer med frustrasjon finner du ut at det var bare en ekstra parentes som satt i koden. Med tiden lærer man å løse enkle problemer, men man kommer opp i mer komplekse problemstillinger. Derfor er det smart for en utvikler å dele opp oppgavene slik at man kan oppnå noe til tross for at man ikke oppnår alt.

2. En god utvikler trenger oppmerksomhet for detaljer. Maskinen gjør eksakt det den er bedt om å gjøre, selv om det ikke var det man mente å be den om.

3. Tålmodighet til å koble mentale biter sammen.

Hvordan ser en dårlig kode ut?

Man sier at all kode som man ikke har skrevet selv, er en stygg kode. Og det er ofte sant. Men det finnes noen karakteristiske trekk som gjenspeiler en dårlig kode:

  1. Koden kan være rett og slett slurvete (dårlig formatert).
  2. Det kan være for mange koder der det er ikke nødvending.
  3. Dårlig organisert og dårlig implementert kode.  

Slurvete kode er enklere å se og lett å fikse, mens dårlig struktur er veldig tidkrevende.

– Hvordan vet man at noen er en god programmerer?

Johannes  kan du ikke vite det hvis du ikke forstår koding. Du kan be noen å parprogrammere, og så høre med vedkommende om hvordan det gikk.

Hva er Java programmeringsopplevelse?

«Backend runs on the servers, frontend runs on the browser. I work on the server side.»

Man sitter ofte foran flere store sorte skjermer, med favoritt-tastaturet. Java er backend og det som lages er ikke direkte synlig for brukere, men når browseren kommer opp i bildet er den hvit. Og det er bedre for øynene å sitte foran hvit skjerm.

Arbeidsverktøy

For å komme i gang med Java, så må man laste ned JDK (Java development kit). JDK kommer med 25 000 classes (extensive libraries). Man bruker ofte IntelliJ for å lage java kode. Eclipse er i følge Johannes et enda bedre editeringsverktøy, men det er ikke så mange som bruker det. Man kan også editere i TextPad, NotePad, Visual Studio, VS Code m.m.

Til venstre ser man Project Explorer i IntelliJ med mappestruktur, til høyre skriver man kode, nede ser man hvordan koden kjøres. Her lages .java filen og konverteres til .class fil.

På PC har man Command Line Window (Terminal på MAC) som kjører .class fil.

Systemet på bildet er brukt til internt vedlikehold i redningssystemer i Norge. Til venstre ser vi JavaScript i en Chrome browser. Det er frontend men det er tydelig ikke berørt av en designer. Til høyre ser man Chrome debugging tools.

Når jeg ber Johannes å utdype hva systemet gjør så sier han: «You can see network requests that are used by the client (written in JavaScript) to fetch data from the server (written in Java)» Han insisterer på at det ikke går an å si dette på en mer allment forståelig måte, så jeg må nøye meg med den forklaringen.

Syntax

Java, som alle programmeringsspråk har sine regler. Blå er såkallte nøkkelord som utgjøre hovedgramatikken. Det finnes også data typer, operators, variable, kommentarer og flere konstruksjoner.

Her ser man et program som søker etter ordet «Cat».

La oss se på elementtypen «Comments».  Johannes forteller at det finnes 3 måter å kommentere på i Java.

// Kommentar på en linje. Brukes for korte kommentarer, ofte TODO huskepunkter

/*
Kommentar på flere linjer. Brukes ofte for å beholde en kopi av gammel kode, eller alternativ variant av kode, eller tanker man hadde da man skrev kode. 
*/  


/**
* Såkalt javadoc. Det er dokumentasjonskommentar
* en linje eller flere. Verktøy omformer kommentaren
* til dokumentasjon på websider
*/

Johannes påpeker at hvis man ikke er flink til å skrive en god kode, så er man like dårlig til å skrive gode kommentarer.

In the zoneIn the zone Zone. Johannes Brodwall koder.

Du sitter konsentrert med en kode og er «in the zone». Så kommer det verste som kan skje – distraksjon. Som utvikler så må du enten ha god korttidshukommelse eller bygge en struktur som du lett kan navigere i. For å håndtere distraksjoner bedre, må man dele opp oppgavene i mindre biter.  

Parprogrammering


Det eksisterer et ordtak, «Det én programmer kan gjøre på 1 måned, kan to programmere gjøre på 2 måneder». Det kan være sant, men unntaket er parprogrammering. Parprogrammering er en teknikk der to programmerere sitter ved siden av hverandre og jobber med en kode sammen på samme maskin. Men hvorfor er to som parprogrammerer bedre enn to som sitter og koder separat? Det er enklere å håndtere distraksjoner når man jobber sammen på den måten – man må tenke høyt når man koder og man lager en slags mental «tråd» som hjelper en å komme tilbake til kontekst. Dessuten, når man har praprogrammert så har man to personer som kan endre kode eller fikse problemer når noe går galt.

Fira Code Font

Visste du at det finnes font for programmerere? Fonten er ikke Java-spesifikk, men er likevel en morsom severdighet. Fira Code Font brukes for å formatere «operators» til å være av mer lesbare og hjelper utviklere å navigere i koden.

For å forstå en programmerer må man kunne programmere. Vet du hva det egentlig betyr når en utvikler sier «We need to rewrite the monolith with Spring Boot in Kafka in order to support Microservice architecture on Kubernetes with event streams»? Det kan bety «Vi leter etter passende moderne teknologier for å løse kundens problem, men det kan også bety «Vi vet ikke hva brukeren trenger, så vi skal leke med teknologien og bygge opp CV-ene våre istedenfor». Du må forstå både teknologi og brukerbehov for å vite hvilken tolkning som er riktig.

En du ikke så god på design, kan du klare å gjøre en design-jobb uten mye opplæring. Men kan du ikke kode, så har du ingen sjanse å lage noe som helst. Du bare sitter og stirrer på skjermen foran deg. Ifølge Johannes, tar det en livstid å lære seg Java. Så det er bare å begynne nå. Java er spennende og gøy.

«I didn’t say it would be easy. Just said it would be the truth.»
Morpheus, The Matrix


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Darija Sapozenkova-Hauge & web, matbilder: Unsplash: Alex Munsell, Jay Wennington, Saile Ilyas. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Lederskyggingen fortsetter

Ønsker du å se selskapet ditt fra fugleperspektiv, se hvordan ting henger sammen og lære fra de beste? Prøv deg på lederskygging – en dag med lederen din.

Jeg har skygget flere ledere. Det startet med at jeg hadde en dag sammen med Espen, administrerende direktør i selskapet mitt, Ciber. Det var gøy og lærerikt. Jeg har skrevet guide i skygging for nybegynnere på: http://blog.darijasart.com/a-skygge-en-leder/. Lederen i Ciber har også skygget meg og fortalt litt om erfaringene sine. Video: https://www.youtube.com/watch?v=mrB-THWr1E4&t=950s

Nedenfor forteller jeg om min skygging av Trygve Solem, direktør i Experis Norway og Sølvi Spilde Monsen, administrerende direktør for Manpower Norge. Dette er en slags dagbok over hva vi gjorde, hva jeg synes var interessant og hva jeg tar med meg videre.

1. Skygging av Trygve

Trygve Solem er administrerende direktør i Experis Norway, morselskap til Ciber, selskapet jeg jobber i.

Jeg kom først, slik jeg ofte gjør. Vi skulle i et kundemøte hos kunden og gjengen var fem karer i nesten like blå dresser. At jeg også hadde blå klær,  var flaks. Jeg tror ikke de andre skjønte helt hva jeg gjorde der. – Darija skygger meg i dag, forklarte Trygve, og alle satt i gang med siste planlegging før møtet. Jeg fikk crash-course for dummies fra Trygve om formålet med møtet og hørte på guttenes småprat. KAMer fra forskjellige regioner skulle presentere bemanningskapasitet og ønske å betjene kunde på best mulig måte. Experis leverer ingeniør-, IT- og økonomiressurser til kundene sine.

Vi kom inn i et stort møterom med mange deltakere fra kunden. De viste en Powerpoint-presentasjon om selskapet sitt og om behovene sine. Så presenterte Trygve Experis. En annen fra oss snakket om hvordan vi jobber, og vektla at 80 prosent av de største kundene i Norge har en eller annen form for samarbeid med oss. Vi måler kundetilfredshet og kandidater. En nøkkelperson, Rune, fortalte om et allerede vellykket samarbeid, som kunden ønsker å utvide til flere regioner. Det var en del viktige avklaringer på detaljnivå. Ikke overraskende, for å få kundens ønsker oppfylt, konkluderte kunden med at også de må gjøre litt jobb på sin side. Jeg satt uvanlig stille hele møtet og observerte. Jeg var nysgjerrig på en annen person som også satt veldig stille – hva tenker vedkommende? På vei ut av rommet spurte jeg hva hun tenkte. Det viste seg at hun var positiv og nysgjerrig, og ønsket å komme i gang. Det var jo godt å høre for gjengen vår. Trygve sa at det var bra at jeg spurte.

Etter en liten oppsummering på parkeringsplassen, sa vi farvel til de som skulle ta fly tilbake og dro tilbake til kontorene våre i Lakkegata.

Der gikk vi rett til et video-statusmøte om digital driftsmodell. Jeg husker ikke hvem som var på den andre enden, men jeg husker et Excel ark med en del beige farger. Nytt system for search & match ble diskutert. Jeg likte tilnærmingen (jeg praktiserer ofte en slik tilnærming selv) «Vi må tilpasse oss system, ikke motsatt» (ellers så blir det veldig dyrt). Det er fint å være trygg på valg ledelsen gjør.

Lunsjen husker jeg ikke. Men jeg husker veldig godt Forecast møte med Avan (datterselskap til Experis) om konsulentomsetning. Det var mye tall! «Q3, Q4 må klargjøres mer». Trygve påpekte at det er viktig å ha riktig info til månedsmøtet med Nordisk ledelse. Det var interessant å se hvordan søsterselskapet til Ciber rapporterer konsulentomsetning, de gjør det annerledes enn vi gjør i Ciber.

Trygve, Jorunn, Richard og Bodil på telefon.

Observasjon: Trygve er beslutningsdyktig og tydelig. Det jeg vil lære mer av ham, er kunsten å drive “butikken”.

Take-away:

  • Det mest interessante for meg var såklart kundemøtet – der jeg kunne se «produktet» Experis leverer og selger inn i praksis. Det var lett og interessant å observere forskjellige karakterer som var på møte, lese hva som er sagt og hva de tenker. Erfaringen min fra å høre og observere folk under brukertest-intervjuer hjalp meg å forstå nyansene i samlingen. Hoved-takeaway – mennesker med spisskompetanse og skalering av tilbudet er en hot vare.
  • Jeg lærte hvordan morselskapet er organisert og hvordan vi i  Ciber relaterer til det hele.
  • Det var kult å se Trygve «in action» på diverse møter. Han er dyktig og inkluderende. 

2. Skygging av Sølvi

Jeg ønsket å skygge en kvinnelig leder. Hvem kan være forbilde? Sølvi er administrerende direktør for Manpower Norge og LinkedIn sier at hun er flink. Jeg tok kontakt via Linkedin og vi avtalte å møtes.  

Sølvi kom fra Bergen til Oslo-kontoret og vi hadde et stort program den dagen.

Det var bra at Sølvi hadde røde klær på seg den dagen, så det var lett å finne henne flyende rundt i lokalene. Jeg pleier ikke å ha noen forventninger til den jeg skygger, men Sølvi var godt forberedt. Vi startet med en introrunde. Sølvi har vært mye involvert i styrearbeid og nettverksfora gjennom karrieren sin. Det bærer frukter.

Vi har sett litt på innboksen til Sølvi. En mail var interessant fordi den handlet om nye lover rundt stillingsbrøk, som gir konsekvens for selskap som jobber med bemanning. Kort fortalt – kravene til fast ansettelse er skjerpet og fortrinnsretten for deltidsansatte er styrket.

Sølvi tok meg gjennom organisasjonskartene for Manpower Norway og ManpowerGroup Norway. En hyggelig kar – Lars – kom innom, og vi hilste.

Sølvi skriver julekort og vi tar en hilse-/klemmerunde i huset med blant annet Vigdis fra Bid team, Lise, Maalfrid og National sales teams representant.

Sølvi stråler av varme og man ser at hun bryr seg om folk. Hun passer godt som leder i et selskap som jobber med nettopp dette – bemanning.

Sølvi har masse energi og nysgjerrighet og det er premissene for å lykkes.

Vi tok et jenteselfy med Maalfrid Brath – administrerende direktør for det hele (ManpowerGroup Nordic & Baltic).

Jeg observerer mye aktiv lytting som Sølvi gjør i hverdagen sin. Det er en viktig suksessfaktor for samarbeid og beslutninger. Mer aktiv lytting er noe jeg har på to do lista mi.

KAM Syver kom innom og presenterte kunden Tradebroker, som han har ansvar for. Hvorfor? Fordi vi skal til lunch med Tradebroker på Sudost! TIPS: Lederskygging i juletida er alltid litt mer hyggelig 😉

Observasjon: Sølvi har vesker til alle anledninger (stor til pc-en og liten til restaurant-besøk). På to do listen min: Vurdere et liv uten ryggsekk.

Fantastisk mat

Observasjon: Kunde-jule-lunch foregikk som forventet: 98 prosent chit-chat, 2 prosent viktige poeng (jobb- prat). Veldig hyggelig.

Etter lunch fortsetter vi med vår Inbox-«safari». Sølvi ringer opp en kollega og de diskuterer avtaleutkast fra Bullhorn/Volcanic. Hun tenker høyt og det er interessant hvilke områder i dokumentet som tiltrekker seg hennes oppmerksomhet og hvorfor.

Vi går til status med salg/convenience team ved Marco. Litt annerledes modell, beregninger og presentasjon enn hos oss i Ciber. Det var bra stemning.

Avslutningsvis tok vi en kjapp wrap-up med Sølvi og jeg løp til Luciadagen i barnehagen.

Det er spennende å følge flinke ledere og se hva de gjør en vanlig dag  på jobben. Nå vet jeg mer om vår bransje, konkurrenter, historisk utvikling. Hva som er viktig, og hvordan min organisasjon fungerer og hva som er viktig for oss. Det er givende både for ledere og medarbeidere å delta på lederskygging. Både jeg og de jeg skygget fikk utvidet perspektiv og en arbeidsdag som var litt annerledes på en hyggelig måte.

Skygg en leder du også.


Tekst og bilder: Darija Sapozenkova-Hauge.  Artikkelen publiseres i medlemsblad Norsk Forening for Prosjektledelse “Prosjektledelse”; også i “Typografiske Meddelelser” (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Brukerinnsikt med ekte hjernedata

Brukerinnsikt er den beste metoden for å få innspill på tjenestene vi lager. Min kollega Tobias Andersen har tipset meg om muligheten å bruke ekte hjernedata til brukerinnsikt. Tobias har lekt med teknologien i andre sammenhenger og vi prøvde det i forbindelse med en brukertest.

Teknologien kan gi oss innsikt og analyse av hjerneaktivitet. Gjensidige bank, som er min kunde, var villig til å teste det ut. Vi har brukertestet appen på vanlig måte men med hjernesensorer koblet på testbrukere. Vi har hatt flere demotester, blant annet under en intern konferanse der kollegene våre var et aktivt publikum. Formålet med testene er å finne ut hvilken verdi teknologien kan gi oss, hva som er den beste måten å bruke det på, og om det finnes andre bruksområder.

Jeg regner med at du kan brukertest fra før. I artikkelen lærer du om:

  • EEG teknologi og noen bruksområder

  • Brukertest med hjernesensorer og analyse av hjernedata

Engasjerte kolleger og gjester ser på brukertest av Gjensidige Bank mobilapp «live». På Petters hode – et EEG headsett med sensorer som fanger opp ulike hjernedata og viser oss visuelle ekvivalenter.

Hvordan får vi data ut av hjernen?
Vi bruker «electroencephalography» (EEG) som tar opp elektrisk aktivitet i hjernen.  Tobias forteller at det er ganske gammel teknologi som i dag blir brukt i sykehus for eksempel for å diagnostisere epilepsi.

– Teknologien har blitt billigere i de senere årene, og jeg begynte å utforske den da jeg var student. For eksempel har jeg brukt teknologien som metode for å styre en bil i et dataspill.

– Hvilke data får vi ut av hjernen?
– Sensorer måler aktivitet i spesifikke områder i hjernen. Data sendes til analyseverktøyet og visualiseres i form av kurver i en tidslinje. Parametrene vi får data på er: fokus, begeistring, engasjement, interesse, avslapping og stress.

Vi kan se hvor stresset eller avslappet man er på ulike tidspunkt, samtidig som vi ser og hører hva vedkommende gjør samtidig i appen vi tester.

Parametere som måles av EEG og visualiseres i Emotive applikasjon.

– Hvordan foregår en brukertest med hjernesensorer?
– Under en brukertest så vi på parameteret «stress» og vi så at kurven gikk opp da brukeren kom inn på sider der noe av informasjonen var skjult utenfor skjermen. Det at man syns ikke-responsivt design ikke er noe særlig, trenger man ikke bekreftelse på, men det er bra som konklusjon at hans hjernedata stemmer med det flere brukere opplever og det folk sier. Det betyr også at teknologien fanger opp riktige ting.

Under en vanlig brukertest snakker man om hva som oppleves. Men bruker forteller ikke alt. Vi håper at slik futuristisk teknikk kan gi oss en ekstra dimensjon for opplevd bruk av det vi lager og tester på.

Eksempel på oppsett for skjermopptak fra mobiltelefon. «Live» opptak kan for eksempel vises til observatører i et annet rom, eller de kan lagres til videre analyse.

– Kan maskinen ta feil?
– Grovt sagt er dataene som oftest riktig, men de kan tolkes feil. Man må se på kontekst. Signalene kan også være noe forsinkeletl. Vi må alltid måle signalene i rolig stand («zero level»). Da vi brukertestet på Petter, var han ganske rolig. Det han sa stemte med det vi så i analysen. Han var eksisterende bankkunde, hadde app fra før av og var veldig avslappet til tross for at det var stort publikum i salen.

Petter bekreftet det vi vet om appen allerede. Det var godt å vite at en reell bankapp-bruker var fornøyd (det sa han) og reelt avslappet (ifølge dataene vi fikk fra sensorene). Som del av en vanlig muntlig input har vi har oppdaget at det er mange funksjoner han ikke er bevisst på, akkurat som mange andre brukere. Petter har også kommet med noen små forslag til funksjonalitet. Alt i alt var ikke testen på Petter revolusjonerende på noen måter, kun bekreftende. Vi trenger mer volum for å se hva teknologien kan gi oss og om det lønner seg å bruke det i noen brukertest-settinger.

– Er intervju-manuset annerledes når man bruker hjernesensorer?
– Egentlig ikke. I vanlig brukertest viser vi ekte produkter eller prototyper, vi stiller åpne spørsmål: «Hva tenker du om denne? Er denne bedre?» Ifølge Tobias er det enklest å se om det man sier stemmer med det som visualiseres av data i analyseverktøyet, med spørsmål om konkrete ting.

– Hvis det er et område i appen der noen folk er mer stresset enn gjennomsnittet, og de ikke sier noe om det, kan vi stille oppfølgende spørsmål: «Var det noe spesielt der?».

Tobias (ansvarlig for det tekniske under test og analyse), Darija (stiller spørsmål til testpersonen) og Petter (frivillig som vi brukertester på). Som dere ser, det er en litt annerledes setting – vi gjør dette under en intern konferanse og har stort publikum i salen som ser hva som skjer på testtelefonen og i analyseverktøyet.

– Er det riktig påstand at i en sånn test, er det ikke teknologien som feiler, men at den brukes og tolkes på feil måte?
Det er nok mer sannsynlig at det er brukerfeil. Det har mye å si hvordan vi tester, svarer Tobias.

Vanlig stress
En annen testbruker, Alexander, opplevde mest stress da han skulle betale. Han fortalte oss ikke at han opplevde stress. Kanskje er betaling litt stressende uansett i hvilken bank du gjør det?

Stressnivået går opp når man får en feilmelding. Men det var ikke så farlig her for vår testbruker. Kanskje den søte illustrasjonen gjør jobben?

Stress betinget av eksterne faktorer
Tobias opplevde også stress i betalingsprosessen, men det var på grunn av eksterne faktorer: Kontonummeret på kortet han måtte lese da han skulle betale. Så ting kan slå ut negativt uten av det er appens feil.

Tobias opplever stress når Darija ber ham om å overføre 1 krone til Alexander. Tobias måtte lese kontonummer på et slitt kort. Stresset hadde ikke noe å gjøre med appen, men kontekst rundt.

Under test ser vi «live» hva som skjer på skjermen. Vi testet telefonen og hvordan «stress»-parameter endrer seg i løpet av bruken. Bildet er tatt under demo hos Gjensidige bank.

Testpersonen kan være stresset av andre årsaker. Petter er bruker av appen, så det eneste ubehagelige momentet for ham som Android-bruker var at ting fungerte litt annerledes på operativsystemet til iPhone som vi testet på.

Jeg sier forstyrrende: «Petter, du er vakker.» Nå ser jeg at stress-kurven øker og han opplever stress.

Etter at brukertesten er ferdig, ser vi på og analyserer alle parametrene.

Showstoppers
I noen organisasjoner kan det være vanskelig å få til en vanlig brukertest, uten tilleggs-teknologi, så man bør nok utforske teknologien der det er «frodig jord» for brukertesting fra før.

– Er bruk av teknologien kostbar?
– Du skal gjennomføre den brukertesten uansett, men det koster ikke mye å ha headsettet og analyseverktøy i tillegg. Du må også beregne tid hvis du vil se på målingene i opptaket i etterkant, sier Tobias.

– Hva er verdien i bruk av hjerne data?
– Med teknologien kan vi finne ut om brukeren er engasjert og fokusert ett sted i en mobilapp, mens en annen del av appen stresser brukeren. Man kan også sammenligne en konkurrerende mobilapp med sin egen app for å se om brukeren opplever om de samme oppgavene forskjellig i de ulike appene. Det er ikke alltid brukere er så glade i å snakke under en brukertest og da kan det være ekstra spennende. EEG-teknologien kan være nyttig hvis man vil brukerteste for eksempel døve. Teknologien kan brukes på mange flere områder, som for eksempel for å se hvilke tidspunkter i et dataspill eller en reklamefilm som vekker interesse.

EEG i brukertest er et eksempel på bruk av spennende teknologi i det daglige arbeidet vårt. Teknologien har eksistert lenge, men er nå tilgjengelig for en rimelig pris. Det er fortsatt et åpent spørsmål om teknologien vil bidra med verdifulle data fra brukertester, men det er definitivt en teknologi som vekker interesse og som er spennende å utforske. Vi har bestemt oss for å bruke det mer og skaffe oss mer erfaring, og er spente på å se hvilken verdi hjernedata kan gi til brukertester. Spennende tider!


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Ciber, illustrasjoner: emotive, Tobias Andersen. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, UX/CX ekspert og teamleder i Ciber Experis

5 essensielle UX sprint aktiviteter

I denne lyntalen deler jeg erfaringer fra UX teamledelse og UX aktiviteter som hjelper utviklingsteamet lage løsninger brukerne elsker. Oslo Spectrum / JavaZone  12.09.2018

2500 folk på JavaZone 2018 i Oslo Spectrum.

UX faser, hyppig og tidlig brukervalidering, og pixel perfect spec til utvikling

Race game med hjernestyringsteknologi på Ciber Experis stand.

Hverdagen som UX-designer

I denne artikkel forteller min kollega Agnethe Heggelund om sin vei inn i UX-faget, arbeidsmetoder og prosjekter i helsesektoren.

Agnethe Heggelund

– Hva fascinerte deg så mye med UX at du valgte det som fag?
– Jeg visste ikke nøyaktig hva interaksjonsdesign-studiet skulle bli da jeg begynt å studere. Jeg var kreativ, glad i teknologi og likte å tegne. Interaksjonsdesignlinjen på NITH var praktisk orientert: Mer «hands on»- koding, mindre dokumentasjon og mer rettet mot arbeidslivet. Etter BA i interaksjonsdesign med mye programmering ønsket jeg å forstå UX bedre og tok master på UiO med spesialisering innenfor interaksjonsdesign. Det var reelt og spennende å skrive masteroppgaven, som handlet om omsorgsboliger og bruk av trygghetsalarm. På grunn av det fikk jeg lyst å jobbe innenfor helsesektoren.

En dag i året er det IFI-dager på UiO. Bedrifter presenter seg med stands og studenter har mulighet å utforske arbeidsmarkedet. Jeg snakket med noen på Ciber-standen og skjønte ikke helt at de hadde UX, men jeg skrev meg på liste og de kontaktet meg. Under intervjuet skjønte jeg at de har UX og at det er et hyggelig sted. Så fikk jeg tilbud. Det var halvt år før jeg var ferdig med master. Jeg tipset de andre, så det kom to til fra oss til Ciber.

– Hvilke prosjekter er det gøyest å jobbe med?
– Et av de morsomste prosjektene var Komplett Apotek for Komplett-gruppen. Kunden skulle ha et av Norges største nettapotek med salg av resept-medisiner. Jeg skulle finne ut hva nettapoteket skulle være, definere krav, dele opp prosjektet i faser, kombinere forretningsbehov med brukerbehov. Jeg måtte forstå domene, resepter, systemflyt, tekniske begrensninger for løsningen samt lover og regler. Så måtte jeg lage et design og formidle det til utviklerne. Jeg brukte mesteparten av tiden min til å skrive brukerhistorier – vi jobbet opp mot polske utviklere, som ikke kan den norske reseptløsningen og alt skulle detaljspesifiseres. Det var også mye kommunikasjon med folk – farmasøyter, utviklere.  

– Det var gøy å jobbe med et så komplisert domene – masse å sette seg inn i og utfordringer underveis, som for eksempel endring i lovverket. – Lanseringen gikk kjempebra – vi solgte mange reseptmedisiner.

Komplett Apotek forside, responsivt design.

– Hvilke verktøy brukte du i UX arbeidet?
– I gamle dager brukte jeg Photoshop for grafiske skisser, Balsamiq for wireframes og Illustrator for ikoner. Sketch kom senere og er godt i bruk nå om dagen. For animerte og fancy prototyper bruker jeg Axure, for enkelt lenkede sider bruker jeg Marvel.

– Hvilke metoder for brukertesting har du jobbet med i Komplett Apotek-prosjektet?
– Vi testet reseptløsningen med Beta-testere som testet hjemmefra. Beta-testerne var spesielt utvalgte folk som fikk tilgang til testsiden via URL der man kunne bestilte på helt vanlig måte og gi tilbakemelding til produkteier.

En annen måte å teste på er Gerilja-brukertesting. Da man går ut på gata med papir skissene eller mobil/iPad og vi spør tilfeldige folk på hva de syns.

Lab-testing er formell testing med fastsatt manus og oppgaver, i et bestemt rom og analyse i etterkant. Vi tok opp skjerm på iPad for analyse med et verktøy som heter Wondershare, selve brukertesten var filmet med Quicktime. Hvis man vil ha flere observatører, så kan man streame til et annet rom eller dele URL-en som streamer skjerm og lyd.

Hotjar er analyseverktøy for brukeradferd på web. Man kan ta opp brukerne mens de bruker nettstedet, og se hva de gjør uten at de vet det. Viktig å huske på: Utviklere må maskere feltene med sensitive data som kredittkortnummer i forkant av opptak i Hotjar.

Man kan sette markeringer på flyten og se hva 10.000 brukere klikker mest på: Klikker de på det du ønsker de skal klikke på? Scroller de på langs eller scroller de ned? Hvor faller folk av? For eksempel man kan sette opp målinger og måle hele flyten i en kjøpsprosess: Fra forside til produktside, videre til handlevogn, så til kasse og til bekreftelsesside. Som resultat får man en visualisering. Den kan for eksempel vise at 80 prosent av alle brukerne faller av på produktsiden. Da vet man at det er noe på produktside som gjør at brukere ikke går videre. Så kan man vurdere om og hvordan siden bør forbedres.

Det er gøy å teste og se om påstandene våre stemmer med det folk opplever og hva de gjør.

Man kan bl.a. se klikk og mus bevegelser via Hotjar

Akkurat nå har jeg gått ut av et prosjekt hos Norsk pasientskadeerstatning, som har en mer sårbar brukergruppe. Da har vi brukertestet på venner og bekjente, samt rekruttert brukere med god spredning fra Norstat. Det er en veldig fin måte å rekruttere brukere på om du ikke har brukergrupper lett tilgjengelig.

Jeg vil også anbefale flere å sjekke ut Abstract: et verktøy som gjør det lettere for designteam å jobbe sammen. Nesten som GitHub for designere. Det har vi akkurat tatt i bruk på prosjekt hos Entur og vi digger det.

Jeg håper at denne artikkelen ga deg oversikt over UX- hverdagen og inspirerte deg til å prøve nye brukertest-metoder!


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Edin Ramicevic, Agnethe Heggelund og Hotjar. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, UX ekspert og teamleder i Ciber Experis