Få kontroll på kundereisen

Bbilder av Rob Bye, Unsplash og Cater Yang, Unsplash

To kafeer ligger ved siden av hverandre. Kafeen til venstre er full av liv mens det er stille på kafeen til høyre. Du er kafeeier og ønsker selvsagt å eie en kafe som tiltrekker seg kunder. Hvordan fyller du kafeen din med glade kunder?

Du må undersøke kundereisen. Kundereisen beskriver kundens ‘reise’ for å nå sitt mål, og hvordan kunden møter din organisasjon underveis. Kundereise-kartlegging er en del av tjenestedesign-metodikken. Tjenestedesigneren kartlegger eksisterende kundereiser for å finne hvordan kundens opplevelse kan forbedres. Resultatet av en kundereise-prosess er visualiseringer som blant annet viser involverte brukere, behov, handlinger, møtepunkter (engelsk «touch points»), ting som ikke fungerer godt (engelsk «pain points») og forbedringsmuligheter.

Jeg har jobbet mye med kundereiser det siste året. I denne artikkelen har jeg samlet praktiske tips når man arbeider med kundereiser. Jeg går rett på sak og deler erfaringer om hva jeg synes er viktig å avklare i begynnelsen av arbeidet, hvordan du kan komme fram til kundereiser som gir mening, hvordan du kommuniserer underveis og dokumenterer arbeidet, og hvordan du fullfører et godt resultat av arbeidet. Tankene er basert på et foredrag jeg har holdt og skal holde igjen i fremtiden.

Hva gjør du når kunden sier «vi trenger kundereiser


Viktig å huske på:

Før:

  • Hvem bestiller kundereisen og hvorfor?
  • Hvem kan du prate med for å lage AS-IS og TO-BE kundereiser?
  • Hva skal kundereisene brukes til?

Under:

  • 1:1 intervju/brukergrupper/workshop/kundeinnsikt/dokumentasjon som finnes
  • Helhetstenkning: større perspektiv, strategisk tilpassing
  • Visualisering

Etter:

  • Lag tilgjengelig dokumentasjon av funn og presenter den til oppdragsgiver

1. Før du starter kundereise-arbeidet, bør du avklare:

  1. Hvem bestiller kundereiser og hvem betaler for arbeidet?
  2. Hvorfor trenger de kundereiser?
  3. Hva skal kundereisene brukes til?
  4. Hvilket problem tror de at vi løser?
  5. Hva er begrensninger og omfang (“scope”) på kundereiser? Prioritering?
  6. Hva har oppdragsgiver av kundereiser fra før?
  7. Hvordan jobbes det med kundereiser i organisasjonen i dag?
  8. Forstår oppdragsgiver nytten av kundereisen? Nei? Hva gjør man da?
  9. Hvem er brukere?
  10. Hvem har interesse av kundereisen?
  11. Forstår oppdragsgiver og prosjektet din rolle når du jobber med kundereiser?
  12. Har andre involverte forståelse for det du driver med? Kan de støtte deg?

2. Arbeid med kundereiser

  • Velg riktig nivå – hva skal du visualisere? Hvilken del?
  • Lag en mal og fyll inn et utkast til en kundereise. Ser det riktig ut slik at du kan sette i gang med flere? Eller er det bedre å utdype den ene?
  • Hva skal du prioritere? Mengde av produkter, kanaler, situasjoner…
  • Tegn AS-IS først. Se etter pain points per brukergruppe innenfor prosjektets mulighetsrom
  • Hvem skal du prate med for å få et helhetlig bilde? Interne? Kunder?
  • Se på prosjektets kundereise i sammenheng med resten av virksomhetens operasjon, strategi og pågående endringer
  • Forankre arbeidet i resten av virksomheten

Dokumentasjon:

  • Lag mal og test den
  • Bruk tilgjengelige dokumenttyper som PowerPoint, Excel
  • Bruk virksomhetens eksisterende profil og konvensjoner
  • Noter navn på de som var involvert i selve kundereise-dokumentet

Kartlegging. 1:1 samtale med eksperter:

  • Lag relevant prosjektbeskrivelse for å presentere konteksten for dine informanter
  • Gi informanten status i kundereisearbeidet og uttrykk hva du håper de kan hjelpe med
  • Ta notater (jeg noterer direkte i dokumentet)
  • Uthev spesielt viktige punkter i notatene slik at du finner dem igjen senere

Etterarbeid:

  • Lag oppsummering av hovedfunn
  • Lag en visuell fremstilling som forsterker poengene 

3. Snart ferdig?

  • Oppsummér din innsikt i konkrete funn
  • Visualiser oppsummeringene
  • Få feedback fra oppdragsgiver underveis på det du er i ferd med å levere
  • Noter hvem innsikten kommer fra og hvem som har vært involvert i prosessen.
  • Skriv oppsummering av hva som er gjort og hva som mangler, utfordringer og relevante take aways.

Administrering av kundereiser i organisasjon

Hvordan håndterer organisasjon kompleksiteten og endring på kundereiser?
Hvordan håndterer organisasjon endring av eierskap på kundereiser?

Forslag:

  • Enkelt og tilgjengelig sted å finne oversikt over tema, eiere og status.
  • Enkel visualisering av status for kundereiser, for eks. smileys.  
  • Eierne må oppdatere status for eks. kvartalsvis per ansvarsområde.
  • Klart eierskap til kundereise / deler av kundereise i linje (de vet hvem har sist oppdatert versjon).

Klart eierskap til rammeverket på kundereiser + org støtte.     


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Illustrasjon: Darija. Bilder: Rob Bye, Cater Yang / Unsplash. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad og Kristin Mulleng Sezer for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Dikt om arbeidshverdagen min

Hverdagen min handler om å tilfredsstille alle berørte parter.
På en måte.

Forretning (kunde til Ciber). Ofte ikke så alignede aktører innenfor samme organisasjon.
Brukere (kunde til kunden eller interne brukere).
Utvikling (hos kunden eller ekstern leverandør).

Jeg knytter dem sammen.

Og jeg kan også lage ting – alt fra komplekse konsepter til pixel perfect fil. Full stack. Nå heter det UX og tjenestedesigner. Jeg lurer på hva det blir om 10 år.  

Produktet eller tjenesten som lages skal ha betydning for selskapet og være nyttig for brukerne. Og noen ganger er det bare tull så klart. Jeg utfordrer ofte. Det fører til bra resultat.

Noen ganger tar jeg feil. Men jeg lærer masse. Og jeg er glad i utfordringer.

Jeg vil lære fra deg. Og lære til deg. Alt mulig rart. Og bli bedre. Sees til lunch.

Hilsen
Darija

Tradisjonell kubbestol i utradisjonell drakt


Kubbestolen jeg dekorerte i 2010 skal på en liten reise som deltaker i særutstillingen «Ein kubbe til å stole på» under Husflidsutstillingen på Dyrsku’n 8.-10. september 2017 og til utstillingen på Gullbring Kulturanlegg i uke 37. God tur, stolen min!

Jeg fikk telefon fra en kvinne som hadde funnet den dekorerte kubbestolen min på nettet og ønsket å låne den til utstillingen under Dyrsku’n. Den spesielle kubbestolen i Telemarkstil som jeg dekorerte i 2010, passer perfekt til årets særutstilling som er «Ein kubbe til å stole på». Jeg tenkte tilbake til perioden da jeg drev med kunstprosjekter og ønsket meg mer eksponering. Nå jobber jeg dedikert med brukeropplevelse i IT-bransjen og kubbestolen står på soverommet og brukes hver kveld til å plassere klærne til i morgen. Funksjonelt og samtidig vakkert.

Kubbestol i fokus på varemesse
Dyrsku’n arrangeres i Telemark 8.-10. september i år og forventer 90.000 besøkende. Norges Husflidslag ønsker økt fokus på kubbestol som håndverk, og varemessen har derfor en særutstilling i år. Dyrsku’n skriver «Me håpar at me slik kan vera med både kan stimulere til auka kunnskap og til at kubbestolen fremdeles vil kunne ha ei framtid i norske heimar.»

Hvorfor dekorere en kubbestol?
På en biltur til Telemark besøkte jeg bondegården til en venn. Farfaren hans var i sin tid en hendig mann, og en av tingene han likte å lage var kubbestoler fra hele tømmerstokker. Gårdeier gravde frem en støvete stol fra roterommet på låven og jeg ble umiddelbart fascinerte av dette eventyraktige møbelet. Stolen var umalt og jeg tenkte det hadde vært gøy å male på den. Kubbestolen gir mye plass til grafisk kreativitet.

Jeg fikk stolen i gave fra gårdeieren og etter noen runder med sandpapir og to runder med hvitmaling begynte det den kreative delen – vi kan kalle det «Darijas krusedullmaling». I stedet for tradisjonell rosemaling tenkte jeg det ville være interessant å kombinere en tradisjonell fasong med utradisjonell grafikk. I tillegg er det gøy å male og male noe som er ditt.

Kubbestolen var stilt ut på Art Oslo Varemesse i Oslo Spektrum og på Galleri Jan Graff i Oslo 2010. Bak stolen henger et maleri og skissene som Darija bruker for å planlegge motiver til sine verk.
Denne tegningen ble brukt som underlag for kubbestolen. Det er en spennende prosess å ta noe todimensjonalt og omforme det til et tredimensjonalt objekt.
Arbeidsprosess

Darija bruker papirtegningen som inspirasjon og tegner motivet med blyant på hvit oljebasert maling. Etterpå maler hun med sort og gul farge, og finpusser med sort der det er behov. Til tross for tegningen på papiret krever det teknikk og tålmodighet å tilpasse et abstrakt motiv til objektet.

Kubbestol dekorasjon, 2010, Darija Sapozenkova. «Jeg liker kontrast og eleganse, og har valgt farger som fremhever det grafiske: Hvit bakgrunn, sorte linjer og gule elementer.»

Om «krusedulltegning» – min grafiske stil
Jeg har alltid likt å tegne. I lang tid har jeg drodlet på A4-ark med enkel sort eller blå penn. Det var ikke en kunstprosess for meg – kun avslapping. Tegningene var vanligvis abstrakte. Det samlet seg en god bunke fra 2004 og jeg kalte dem «Pen series». For noen år siden så en tysk gallerist kopiene på en varemesse og ønsket å kjøpe alle originalene, men jeg takket nei. Jeg vet ikke om det var en god ide å takke nei, men det er noe med det å snu på papiret og se på notatene om hva jeg tenkte på da jeg tegnet krusedullen.

I 2008 begynte jeg å lage store utgaver av tegninger i form av olje på lerret med en strek som var inspirert av «Pen series», serien heter «Simply human» (Menneskelig – ganske enkelt).

«Pen series» av Darija, penn på papir

I 2008 begynte jeg å lage store utgaver av tegninger i form av olje på lerret med en strek som var inspirert av «Pen series», serien heter «Simply human» (Menneskelig – ganske enkelt).

Til venstre: Tegning fra serie «Pen series», penn, A4. Til høyre: «Hodet», Olje på lerret, 2009, 100 x 70 cm
Malerier til salgs: Industrilandskap, 2009, olje på lerret, 92 x 73 cm. Vikingskip, 2009, olje på lerret, 92 x 73 cm. Sterke strømmer, 2009, olje på lerret, 100 x 100 cm. Flere malerier finner du på www.darijasart.com.

I 2010 dekorerte jeg kubbestolen som mitt første møbel. Etter det lagde jeg flere møbler.

Krakk, oljebasert maling, 2010, Darija Sapozenkova. Den øverste delen av setet er hvitt, mens undersiden er dekorert. Med dette ønsket kunstneren å si at det skjulte kan være vakrere enn det synlige.
IKEA krakk, oljebasert maling, 2011. Darija Sapozenkova
Silkesjal dekorert av Darija. Dukke i samme stil, laget av Bozena Poplavskaja.

Krusedullkonseptet er mitt kjennetegn og jeg er lidenskapelig opptatt av stilen. Flere objekter hjemme er dekorert med sort-gult-hvit-kombinasjoner. Jeg synes det er gøy å ha en penn eller pensel i hånden og jobbe mot et vakkert resultat som føles personlig. Det hadde vært kult å se krusedullene mine i større skala en dag. Om et par år ringer kanskje noen og ønsker en stor vegg dekorert. Inntil da nyter jeg kubbestolen og andre objekter i hverdagen, og gleder meg til stolen kommer tilbake fra sin reise og inntar sin hedersplass i soverommet igjen.

Jeg håper du som leser også føler deg inspirert til å kombinere klassisk husflid og moderne kreativ stil.


Tekst og foto: Darija Sapozenkova-Hauge. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad og Kristin Mulleng Sezer for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

 

Hva er tjenestedesign?

Det har vært mye oppmerksomhet rundt tjenestedesign de senere årene. Tjenestedesign er ofte etterspurt hos kundene, men ikke alle er enige om hva en tjenestedesigner skal levere og hva tjenestedesign brukes til. I denne artikkelen kan du lese om:

  • Hva er tjenestedesign?
  • Er tjenestedesign noe nytt eller er det gammelt i ny drakt?
  • Hvem er tjenestedesignere, hva gjør de og hva er deres bakgrunn?
  • Hvilke kvaliteter må man ha for å være en tjenestedesigner?
  • Hvordan fungerer tjenestedesign i praksis?

Jeg lufter problematikken med tjenestedesignerne Theodor Henriksen – tjenestedesigner og faggruppeleder for tjenestedesign i Sopra Steria, Mads Helno Jahren – senior tjenestedesigner og teamleder hos Telenor og Natale Hugvik – senior tjenestedesigner hos Telenor. Theodor, Mads og Natale forteller om sin vei inn i tjenestedesign, metoder, gir eksempler på tjenestedesign-prosjekter og ikke minst – definerer hva tjenestedesign er.


5 TJENESTEDESIGN PRINSIPPER

  1. Brukersentrert: Tjenesten skal oppleves gjennom brukerens øyne. Designet bør starte med brukerinnsikt for å finne problemområder («pain points») og behov. Brukerinnsikt skaffes ved hjelp av blant annet  intervjuer, observasjon og fokusgrupper.
  2. Samskaping: inviter alle de involverte partene; kunder, interne brukere, beslutningstakere og andre interessenter i kartleggingen av dagens og fremtidens tjeneste. Samskaping gir forankring, eierskap og støtte fra det fullstendige økosystemet bak tjenesten.
  3. Helhetlig tankegang: Design tjenesten som en helhetlig opplevelse – på tvers av alle kontaktpunkter og kanaler.
  4. Sekvensering: Tjenesten er som en historie og går i prinsippet gjennom 3 faser: Før tjenesteleveransen, under tjenesteleveransen og etter tjenesteleveransen. For å visualisere tjenestereisen kan man bruke verktøy som rollespill, storyboards, tegneserier, historiefortelling, service blueprint og customer journey canvas (begge er måter å visualisere tjeneste på fra et helhetlig perspektiv).
  5. Bevisføring: Synliggjør tjenester som er skjult for brukeren.

    Eksempel på nr. 3: Holistisk tilnærming og tjenestedesign i organisasjon
    (Mads)
    Apple tenkte tidlig at alle tjenester skulle henge sammen. Det er fordi man har designet på tvers av tjenestene. Men det er mye dyrere, fordi det betyr at alle må forstå Design Thinking metodologien, investere i kompetansen og kulturen for påvirke hverandre. Hvis produktsjefen for iPhone ønsker å gjøre noe annerledes så må han si det på høyt nok nivå til at det skjer på Macen også.


TJENESTEDESIGN

– Det har vært mye buzz om tjenestedesign i de senere år. Hva er tjenestedesign?

(Theodor) Tjenestedesign er en formalisering av noe som har alltid eksistert. Tjenesteutvikling generelt handler om å skape verdi på et eller annet nivå. Det som er synd er at i dag det er teknologien som legger føringer for hva bedrifter tenker at det er lurt å gjøre. Når man setter teknologien i førersetet, mister man det menneskelig og estetiske aspektet.

Design for meg er en måte å jobbe på som involverer fageksperter på ulike områder. Vi bidrar til kommunikasjon mellom disse på en måte som gjør virksomheten jeg jobber for i stand til å oppfylle behovene til de ulike aktørene.

(Mads) Det er viktig å skille mellom «tjenestedesign» som begrep og «design» som begrep. Tjenestedesign er bare en avgrensning av hva du benytter design til. Interaksjonsdesign betyr at du avgrenser arbeidet til interaksjon. Tjenestedesign handler om at du avgrenser designet ditt til en tjeneste. Hvis du designer opplevelsen av hele organisasjonen eller forretningen så kalles det business-design.

Et mer interessante spørsmål er «hva er en designer?»  Det er lettest å forstå design når man skiller det fra kunst, fordi kunst er det kunstneren har lyst til å fortelle til omverdenen, uavhengig av om publikum ønsker det eller ikke, mens design handler om hva som etterspørres. Design er en tenkemåte og en måte å jobbe på for å løse utfordringer. Designeren tar utgangspunkt i brukernes perspektiv og utforsker hva brukeren sliter med i dag og hva de føler bør være bedre. Brukere kan også ha problemer som de ikke opplever som problem, og da er løsningen vanskeligere å selge. Da må bevisstgjøring av at noe er problem være være en del av løsningen.


TJENESTEDESIGNER

– Hvordan bli en tjenestedesigner?

(Theodor) Tjenestedesign er et ungt fagområde og det finnes ikke en vanlig vei ennå. Det vanlige er å komme fra en annet bakgrunn, som for eksempel industridesign.

Jeg begynte utdanning i industridesign på AHO i 2010 og studerte både industridesign og tjenestedesign. I 2013 studerte jeg business innovation ved Milano Polyteknikk og lærte verktøy som gikk på businessaspektet innen design.

(Mads) Min vei er en salatblanding av utdannelser: Bachelor i teknologi, organisasjon og læring fra UiO i 2010 hvor jeg lærte å se individet i grupper og hvordan man samarbeider bedre i organisasjoner. Etter det tok jeg master i informatics: design, use and interaction og master i Knowledge management i Singapore. Knowledge managment handler om hvordan man skaper kultur for innovasjon i en organisasjon. Etter utdannelsen begynte jeg som KAM (Key Account Manager) i et konsulentselskap, noe som ga meg et godt perspektiv på hvordan beslutninger tas i organisasjoner.

Når på den reisen ble jeg designer? Det finnes det ikke et svar på. Jeg har  vært nysgjerrig på hvordan andre mennesker tolker verden og jeg prøver å finne løsninger som kan øke verdien på hvordan mennesker håndterer verden.

(Natale) Jeg har en master i industridesign fra Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Fra 2008 frem til i dag har jeg gjennom ulike type stillinger, prosjekter og kurs vært med på en spennende faglig utvikling og har opparbeidet meg bred erfaring innenfor prosessledelse, design, strategi, omdømme- og merkevarebygging. Jeg holder meg oppdatert på trender innenfor design, metoder, verktøy og teknologiske muligheter. Design som begrep og min rolle som designer endrer seg parallelt som verden endrer seg. Gjennomgående for alle prosjekter jeg jobber med er at prosessen er brukerstyrt, strategi og forretningskrav tas hensyn til og teknologiske muligheter kartlegges.

– Hva er rollen til en tjenestedesigner?

(Theodor) Det er tre byggesteiner i et prosjekt: det økonomiske, det teknologiske og det menneskelige. Designeren skal være ekspert på det menneskelige og på prosesser. Han må anerkjenne viktigheten av de tekniske og økonomiske rammene og merkevarestrategien. Designeren kan ofte være med på å skape en prosjektprosess som gjør at man i stor grad får alle på samme side. Tjenestedesignere har godt av å jobbe med personer som har kunnskap om mennesker som for eksempel sosialantropologer, sosiologer, psykologer og lærere.

Det viktigste jeg har lært i siste året er forventningsstyring: å finne ut hva prosjektet tror jeg gjør.

Hvis jeg kan avdekke det første eller tredje dagen jeg er på prosjektet, så er det mye lettere både for resten av prosjektet å forholde seg til meg og så for meg å forholde med til dem. Da Mads Jahren og jeg skulle inn på et nytt prosjekt spurte vi de andre prosjektdeltagerene: «Hva tror dere at det betyr at en tjenestedesigner kommer inn?»

En av dem svarte: «Jeg tror at vi skal lage et skikkelig sexy salgbart produkt.» Vi svarte at: «Kjempefint, da vet vi at du synes det er viktig. Det er ikke akkurat det min rolle er. Jeg jobber med å sørge for at vi skal lage et produkt som treffer markedet riktig. Jeg skal jobbe sammen med kundene og sammen med dere for å forstå hva slags tekniske muligheter vi har og hvilken strategisk ambisjon vi har.» Så det er ikke slik at vi skal løse hver våre oppgaver, men prosjektet skal løse én felles oppgave. Vi har spisskompetanse om noen ting. Noen er gode på det forretningsmessige, noen er gode på det tekniske, og jeg er ganske god på det menneskelige. Det er mennesker som skal bruke det vi lager og vi trenger å få med deres perspektiv.  

(Natale)  Jeg har en master i industridesign fra Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Fra 2008 frem til i dag har jeg gjennom ulike type stillinger, prosjekter og kurs vært med på en spennende faglig utvikling og har opparbeidet meg bred erfaring innenfor prosessledelse, design, strategi, omdømme- og merkevarebygging. Jeg holder meg oppdatert på trender innenfor design, metoder, verktøy og teknologiske muligheter. Design som begrep og min rolle som designer endrer seg parallelt som verden endrer seg. Gjennomgående for alle prosjekter jeg jobber med er at prosessen er brukerstyrt, strategi og forretningskrav tas hensyn til og teknologiske muligheter kartlegges.

Eksempel på mal til visualisering av kundereise hos Telenor. 1. Enkel kundereise 2. Kundereise med brukerflyt 3. Kundereise med backstage systemer og prosesser. Illustrasjon: Telenor Service Design Lab.
Hva er det vanskeligste med å være designer?

(Mads) – Det å hele tiden skulle snakke med nye folk. Det er kjempeslitsomt å prøve få andre til å føle seg komfortable i en situasjon hvor du møter dem for første gang. Å snakke om usikkerhet og om når brukerne føler at de ikke er så flinke. Men det er også bra å komme ut av komfortsonen i arbeidet sitt.

ROLLE TIL TJENESTEDESIGNER

Tjenestedesigner knytter sammen brukerbehov, forretningsbehov og teknologiske muligheter. Illustrasjon: Darija

TJENESTEDESIGN PROSJEKTER I PRAKSIS, VERKTØY OG METODER

– Hvilke verktøy bruker en tjenestedesigner?

(Theodor)– Av digitale, rent praktiske verktøy bruker jeg Excel, PowerPoint og Adobe-pakken. Excel – til brukerreiser, prosjektplanlegging for sprints og test. Jeg bruker verktøy som andre prosjektdeltagere kjenner til og har selv, slik at de kan ta eierskap i prosessen. Når jeg ønsker å jobbe med en visuell fremstilling, kommunikasjon eller annet som engasjerer, så bruker jeg diverse verktøy, mest Adobe Illustrator. Det er så klart mange metoder en designer benytter seg av, for eksempel brukerundersøkelser, da gjerne kvalitative metoder, samt fasilitering av møter, prosesser og workshops.

– Hvilke metoder har du brukt i et tjenestedesign prosjekt?

(Mads) – La oss ta et eksempel: Hvordan kan en skole få flere studenter.  
Vi starter med å kartlegge hvordan man blir student i dag og hindringer for å søke studentplass. Etter hvert begynner vi å forstå kundegruppen bedre og se trender. Hvis mange for eksempel hører om skolen gjennom Facebook, burde vi forske på måter å bruke Facebook for å verve.

Videre bør vi gå og intervjue potensielle studenter. Vi gjør intervjuene fordi vi ønsker å bli overrasket.

Det kan være 1:1 intervjuer, gruppesamtaler eller fokusgrupper. Man kan også sjekke noe ved å spørre dem som ringer skolen selv. I tillegg kan vi også bestille en uavhengig undersøkelse fra TNS gallup.

Man kartlegger situasjonen slik den er (as is) for å prøve å bli overrasket, for å prøve å finne nye muligheter som ikke dine konkurrenter allerede utnytter. Vi leter etter konkurransefortrinn. Uten konkurransefortrinn, er  forretningsmodellen din bare å ta igjen de andre, og du vil tape til slutt, da kan du bare konkurrere på pris.

De problemstillingene bør du også ta tilbake til brukerne. «Vi antar at dette er et problem, hva tenker du om det? Vi mener at dette er god nok løsning for deg, er du enig i det?» Hvis de er uenige og sier jeg synes dette kunne vært bedre, reviderer du konseptet.

Når vi har bestemt oss for hva vi ønsker å løse, detaljerer vi løsningen. Da går vi helst tilbake til en ‘naiv periode’ – igjen hvor vi prøver å involvere flest mulig kompetanseområder: Hvordan ville du løst det, hva finnes det av ny teknologi, hvordan ser det ut 15 år inn i framtida Slike utforskende spørsmål åpner for større innsikt.

– Er det tungt å drepe ideer man har blitt forelsket i?

(Mads) – Det er det vanskeligste man gjør når man jobbe med innovasjon. Men en av de viktigste kompetansene til en dyktig designer er å fjerne seg nesten helt fra prosessen. De dyktigste designerne tar nesten ingen valg om konseptet.

– Hvilke tjenestedesign-verktøy brukes i hvilke faser av prosjekt?

(Natale) – Helt i begynnelsen av et prosjekt er det nødvendig å kartlegge bestillingen, hva vet vi, hvem er brukeren og hva er problemet til brukeren vi prøver å løse. Jeg bruker ulike metoder i de ulike designfasene for å bedre forstå forretning, strategi, forretningskrav, bruker og teknologiske muligheter. Noen eksempler er Business canvas modellen for å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviteter, partnere og kostnader. Storyboard er en god metode for å beskrive en ide og brukerens behov, intervju en til en, personas som beskriver målgruppen, prototype og geriljatesting.

For å forstå muligheter og begrensinger fra et utviklingsperspektiv bruker jeg visuelle modeller for å illustrere kompleksitet slik at utviklere kan korrigere eller skissere potensielle nye måter å løse utfordringen på.

For å illustrere hele tjenesten og brukeropplevelsen både fra front stage og back stage bruker jeg Service blue print som hjelper hele temaet med å se på hva som må gjøre for å kunne implementere og lansere en tjeneste.

Visualisering for tjeneste, arbeidsprosess. Illustrasjon: Natale Hugvik, Telenor Service Design Lab.

For meg handler det om å ha overblikket og se alle detaljene for å utvikle en helhetlig brukeropplevelse. For å kunne sette opp og gjennomføre en smidig prosess er det helt nødvendig å forstå det tverrfaglige teamets ulike faglige metoder, begreper og tilnærminger. Prosessen må involvere alle aktørene som er nødvendig for å kunne utvikle og realisere tjenesten.


Etter å snakke med dyktige tjenestedesignere og selv jobbet med tjenestedesign, forsøker jeg å definere fagområdet:

En tjenestedesigner forstår behovet og forventningene, starter med det viktigste først, setter seg inn i problemstillingen og validerer kunnskapen sin med andre fagdisipliner. Jobben til en tjenestedesigner omfatter et større bilde – ikke bare vedkommendes eget fagfelt, men hele organisasjonen og brukerne som skal få verdi av resultatene.

Prøv å sette inn ditt eget fagområde istedenfor «tjenestedesigner». Kjenner du deg igjen i beskrivelsen? Mange fagdisipliner kan si det samme: virksomhetsarkitekter, forretningsutviklere, UX, art directors, prosjektledere, grafiske designere eller programmerere. Tjenestedesign har tatt eierskap til problemer som ikke hadde tilstrekkelig fokus, bygget en metodologi, samlet verktøy og funnet økt verdi  i prosjektleveransene fra et tydelig ståsted: Service Design Thinking. Verktøyene tjenestedesign har kultivert kan brukes av de fleste profesjoner og uansett hvilken rolle du har i et prosjekt kan du finne nyttige ideer fra tjenestedesign.


NYTTIGE LENKER OM TJENESTEDESIGN PÅ NETT:


GJØR DET SELV

  • 1. Enkel metode for tjeneste innovasjon AT-ONE. www.service-innovation.org – her finner du mer info og malene som er presentert under.
Mal for konseptbeskrivelse fra AT-ONE metoden. Merk at verdi for kunden står som separat punkt – brukerorientert tilnærming er viktig. Illustrasjon: AT-ONE.

Template. Illustrasjon: UX for the masses

Illustrasjon: Paul Boag (boagworld)

Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Illustrasjoner og foto: Darija, Telenor Service Design Lab, Natale Hugvik, UX for masses, Paul Boag; foto: privat. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad og Kristin Mulleng Sezer for korrekturlesing.


Theodor Henriksen – tjenestedesigner og faggruppeleder for tjenestedesign i Sopra Steria.
Mads Jahren portrett
Mads Helno Jahren – senior tjenestedesigner og teamleder hos Telenor.
Natale Hugvik portrett
Natale Hugvik – senior tjenestedesigner hos Telenor.
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Hvordan holder man et godt foredrag?

Har du blitt bedt om å holde foredrag, eller vil du forbedre dine presentasjoner? Jeg har snakket med Johannes Brodwall, en erfaren foredrags/kurs- og workshopholder for å fange opp de gode tipsene. Noen av dem har jeg prøvd allerede og de var til stor hjelp. Dette ønsker jeg å dele. Vær så god, forsyn dere!

Freepick

– Dine workshops og foredrag er veldig engasjerende. Jeg er også fascinert over hvordan du ledet en arkitektur-workshop på Smidig – deltakerne var veldig engasjerte og ord ble til resultat. Hva er veien til et vellykket foredrag?

Jeg bruker samme knep bestandig: Det er tre ting man må kunne for å holde et godt foredrag.

  1. Du må vite hva du vil.
  2. Du må strukturere det du kan.
  3. Du må øve på fremføringen.

Når du holder et foredrag er det lurt å tenke på hvem du snakker til. Hva vet de allerede om det temaet du skal snakke om?

For eksempel holdt jeg foredrag på Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin digitaliseringskonferanse. Da snakket jeg til folk som er ansvarlige for å bestille offentlige prosjekter. Jeg jobber ikke med den type ting og dette er ikke folk som jeg vanligvis snakker til. Så det første jeg trengte å gjøre var å tenke over hva som er relevant for dem og hva de allerede vet om mitt tema.

For det andre måtte jeg tenke over hva de vil, hvorfor er de interessert i å høre på meg? I dette tilfellet, er mange av de som sitter i salen med på å skrive kravspesifikasjonene som til offentlige prosjekter. Selv er jeg er en av dem som leser sånne kravspesifikasjoner. Så jeg regnet med at det de tenkte at de kunne få ut av å høre på meg, var å finne ut hva de kan gjøre for å skrive kravspesifikasjoner som gir mye bedre tilbud. Det er det de vil.

Når jeg har tenkt over hvem de er og hva de ønsker, må jeg tenke hva det er jeg vil. Det jeg vil er å kunne jobbe på et mer spennende prosjekt. Så det jeg trengte å gjøre var å inspirere de som skriver kravspek, slik at de skriver spesifikasjonene på en måte som gir dem bedre tilbud og meg en artigere jobb. Det er det jeg vil.

– Hvordan skal man velge tema til et foredrag og hva er knepene for å presentere på en engasjerende måte?
Snakk om noe du brenner for. Det er det aller viktigste. Jeg har hørt folk snakke om skruer og om trefelling, og begge foredragene var om temaer jeg aldri hadde trodd jeg ville interessere meg for. Men foredragsholderne klarte, gjennom sin interesse og dype kunnskap om temaet, å gjøre det gøy. Det er en kombinasjon av at du kan et emne veldig godt og at du forstår hva det betyr for publikum.

– Jeg skulle holde min første lyntale og hadde et spennende tema, men jeg slet med å strukturere foredraget. Du hjalp meg. Hva er skaper god struktur i et foredrag?
Det viktigste er å vite hvor mange poeng du skal snakke om. Jeg starter ofte med samme struktur for alle foredrag. Da sier jeg: Jeg skal ha 3 hovedpoeng og så skal jeg ha 3 eksempler eller historier under hvert hovedpoeng. Jeg kaller det for 3 ganger 3-struktur. I det foredraget jeg nevnte som eksempel – digitaliseringskonferansen – sa jeg: Jeg skal fortelle om 3 eksempler på prosjekter som var motiverende, og så vil jeg fortelle om 3 eksempler på kravspek jeg har jobbet med, som var frustrerende. Til slutt vil jeg komme med 3 forutsetninger som jeg tror må være tilstede for å lage et vellykket prosjekt.

En av de største fordelene å ha med den planen er at det blir enklere å huske sitt eget foredrag. Du vet hvor du er til enhver tid, og det er ganske lett å lede publikum gjennom foredraget.

– Har du gode tips til slides?
Jeg starter med å lage 3 hoved-slider og 3 under-slider som liksom er overskriftene på foredraget. Noen ganger er de 1 slide per underpunkt, andre ganger lager jeg kanskje flere slides som tilhører ett punkt, for eksempel hvis jeg vil bruke mange bilder for å illustrere en historie. Men det viktigste er at det ikke er noen vits i å jobbe med slidene før du har strukturen på plass på papir eller i ditt hode. Etterhvert, når du vil justere på strukturen i foredraget ditt, er det ganske klønete å gjøre det, hvis du allerede har laget mange slides. Så start med å teste strukturen før du skriver slides.

– Hvordan bør man øve til foredraget?
Gjennom at du holder foredraget for babyen din, hunden din eller veggen din – det er gjennom øvelse foredraget ditt tar steget fra å være ok til å bli veldig bra. Det er viktig å trene tidlig og å trene høyt. Når jeg sier trene tidlig, mener jeg allerede når du har skrevet de 3 hovedpunktene og 3 underpunktene dine på papir. Du bør fremføre foredraget ditt allerede da, før du har laget noen slider. Du kan late som du har slidene klar. For eksempel, si høyt: «Hvis dere ser på denne sliden, så ser dere hvilke regneark vi måtte forholde oss til i dette tilbudet», da vet du plutselig allerede at det er en slide du trenger å lage.

Hvis du bruker slider, vær forberedt på teknikken. Det er tre situasjoner du kan havne i: Du kan komme til et sted der du må gi fra deg slidene dine og så får du en fjernkontroll – da er alt på andre siden av fjernkontrollen kontrollert av noen andre, og det kan hende at du får et annet visningsbilde enn du er vant til. Du må trene på å holde foredraget ditt på den måten.

Så kan det være at du har en fjernkontroll selv. Da må du trene på å bruke den. For eksempel kan du bruke mobilen din som peker, jeg bruker en app som heter Office Remote, som lar meg kontrollere slidene og se et preview-bilde på mobilen. Det er ganske praktisk, men første gang jeg brukte det, klarte jeg ikke å få koblet den opp mot pc-en og det litt dumt hvis du står på scenen og tukler med det. Den appen kan du dessuten bare bruke hvis du bruker din egen pc når du holder foredrag.

Den siste situasjon du må være forberedt på, er at du ikke har noen fjernkontroll, at du må trykke på tastatur eller mus selv. Da må man ofte lene seg over bordet og trykke på mellomromstasten. Det er mulig å gjøre det uten at det blir for distraherende, men du bør trene på det på forhånd og du bør vurdere om du bør skaffe deg en fjernkontroll.

Og så har du noen av de vanligste feilene med slider: Lyd er ikke med, eller slidene går i feil rytme, osv. Test ut alt på forhånd. Hvis du skal holde foredrag på andres utstyr, må du teste slidene på det utstyret før du skal holde foredraget, særlig må du teste lyden.

Hvis det er en konferanse, prøv å komme til foredragssalen før foredragene begynner om morgenen, eller i hvertfall i begynnelsen av pausen før ditt eget foredrag, og sjekk at lyden funker og at den er justert til riktig nivå. Denne feilen er lett å unngå, men det er mange som ikke gjøre det.

– Kort oppsummert: Slik forbereder man seg til et foredrag?
Når jeg skal holde et foredrag, så tenker jeg på hvem jeg skal snakke til, hva de kan om temaet, og hva det er jeg ønsker at de skal høre basert på temaet. Så strukturer jeg 3 hovedpunkter og 3 underpunkter utfra det.

Før jeg skriver slidene, prøver jeg å holde foredraget. Da høres det ut som dette: «Hei, jeg heter Johannes og i dag så skal jeg snakke til dere om …, jeg tror at dere alle sammen har noe erfaring med ‘tema’, men dere er her fordi dere ønsker å vite ‘noe mer spesifikt’. Og for å oppnå det har jeg tenkt å dekke 3 områder: For det første har jeg tenkt å gi 3 eksempler hvordan det kan gå bra, for det andre har jeg tenkt å gi 3 eksempler på hvordan det kan gå dårlig, og for det tredje har jeg tenkt å gi 3 eksempler på hva man kan gjøre for å forbedre situasjonen.

La oss starte med hvordan det går bra: For det første, …. for det andre… for det tredje… Men noen ganger går det riktig ille: 1… 2… 3.. Og hvordan vi kommer fra det som er ille til det som er bra? 1… 2… 3…

Jeg håper at gjennom dette foredraget har dere lært litt mer om ‘det dere ønsket å lære’. Og når dere går hjem etter foredraget vil jeg at dere husker på ‘noe’ og ‘gjøre noe konkret’ slik at deres liv og livet til de rundt dere, blir bedre. Tusen takk for meg.»

Slik kan man holde foredrag nesten uten innhold, he he.

– Fortell om foredragskaraoke-øvelser…
Da jeg var på Agile 2013 i Nashville, Tennessee i USA, hadde de noe som de kalte for foredragskaraoke. De hadde samlet slides som det ikke var så mye tekst på fra ulike foredrag, satt dem i tilfeldig rekkefølge og lagt til en timer som går til nest slide etter 15 sekunder. Så kunne de som torde, holde et karaokeforedrag. Det var 210 slides og publikum valgte et nummer mellom 1 og 210. Vi måtte gå til den sliden publikum hadde valgt. Så måtte foredragsholderen trekke en lapp fra en bolle hvor det sto et tema. Jeg fikk for eksempel temaet – sko. Så starter vi slidene, og da er det bare sette i gang. Den første sliden jeg fikk se da jeg skulle snakke om sko, var av noen folk i en båt. Da måtte jeg tenke meg litt om, så sa jeg «Hva er aller viktigste når du velger sko? Det er at de har riktig størrelse. Noen ganger føles det som om man svømmer i skoene sine… Den andre viktige tingen du må tenke over når du velger sko er…» og så kommer vi til en ny slide hvor det sto ordet ‘management’. Da sa jeg: «du må ha system på skoene dine – hvilke sko må du kjøpe nå, hvilke sko har du allerede, og hvilke sko trenger du i fremtiden». Så jeg brukte knepet: «for det første, for det andre, for det tredje». Så kommer vi til neste slide, og jeg tror det var bilde av noen palmer. Da sa jeg bare at: «Jeg tror denne sliden snakker for seg selv.» (Det gjorde den på ingen måte!). En slik setning kan faktisk fungere på noen presentasjoner, fordi noen ganger kan du ha et sitat eller et bilde som forteller historien bedre enn ord. «Takk for meg og lykke til!»


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Foto: privat. Illustrajon: Freepic.Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad og Kristin Mulleng Sezerfor korrekturlesing.


Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria. Han er en mann bak Mobile Era og Smidig konferansen. Følg Johannes på twitter: @jhannes
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber Norge.

Konsulenter og kunder skriver gode tilbud sammen

Jeg har snakket med Terje Aasgaard, selger i IT-konsulentselskapet jeg jobber i for å få innsikt i hans hverdag, forstå prosjektsalg, tilbudsskriving og konsulentrollen i denne prosessen.

Jeg har blant annet lært at:

  • Konsulenter som hjelper med tilbud må sette av tid – det er avgjørende for kvaliteten av tilbudet.
  • Man skal løfte blikket og tenke tjenestedesign fra starten av i tilbudskriving.
  • Prosjektprosessen vi bruker mest av i Ciber (Experis) er en slags hybrid av vannfall og iterativt, og det er det kundene etterspør mest av også.


Salesman icon– Hvordan ble du til selger av IT løsninger?
– Jeg kom rett fra NTNU med master i datateknikk og begynte i Ciber i 2010. Jeg jobbet et par år som utvikler før jeg begynte å være med og designe teknisk arkitektur. I 2014 begynte jeg å jobbe mer og mer sammen med en av de tidligere selgerne i Ciber på tilbudsskriving, hvor jeg var det tekniske alibiet. Samtidig fikk jeg en rolle som teamleder rundt sommeren 2014. Mot slutten av det året var det en stilling ledig i Salg, så jeg gikk over på fulltid i salgsavdelingen fra 2015. Derfra har jeg jobbet kun med salg og lagt det tekniske bak meg.

– Beskriv hverdagen din
– Hverdagen er variert. Hovedsakelig er det tre ting vi gjør. Det ene er sammen med avdelingsledere å få oversikt over ledige konsulenter og få satt de inn i enkeltoppdrag.

Samtidig så følger vi med på nye prosjekt og vi skal til en viss grad drive nye muligheter ute hos kunder. Da er det ofte en tidsklemme. Veldig ofte håndterer vi kommende forespørsler og er ikke så mye ute for å lage nye forespørsler ute hos kundene. De nye forespørslene er av varierende karakter, ofte er det prosjekter eller rammeavtaler. Vi jobber med forespørslene intensivt en måned, og så er det en pause, deretter fortsetter det intensivet arbeidet igjen.

Vi har også oppfølging ute hos kundene for å finne ut hvilke muligheter vi har og hvordan konsulentene har det i oppdraget. Begge deler er viktig. Vi deler disse oppgavene litt med avdelingslederne.

– Kan du nevne et par større rammeavtaler du har jobbet med?
– Den siste vi vant, som jeg var med på, var Norges Idrettsforbund. Det siste jeg jobbet med var fornyelse av avtalen med Statens Vegvesen. Da handler det om å få lov å være med de neste fire årene. Ellers så har vi holdt på med ganske mange rammeavtaler de siste årene: For eksempel Helsedirektoratet og Politiet.

– Hvordan kan vi konsulenter bistå deg i ditt arbeid?
– Spesielt i de tyngre prosjekttilbudene, så er man nødt til å ta inn ekspertise innenfor ulike fagområdene. UX har en veldig viktig rolle – å definere konseptet. Kunden er ofte kravspesifikk, og vi må vise hvordan vi er best på dette området. Da er brukerinteraksjonen og det grafiske uttrykket svært viktig for å selge inn ideen vår. Utviklerne kommer også veldig raskt inn – fordi det må være en løsning som de forstår og kan lage – de er med på å sette de tekniske rammene. Testere skal kvalitetssikre og ofte må vi ha spesialkompetanse i sikkerhetstesting. Vi må også vise hvordan vi har tenkt å brukerteste.

Som regel må vi gi en fast pris, eller i hvert fall et estimat på hvor mye dette kommer til å koste kunden. Man kan ha en del arkitektur (rammene rundt applikasjonen) for å klare å sette en pris.

– Hvor mye tid skal en konsulent bruke i bistand til tilbudskriving?
– Det spørs på tilbudet egentlig. På et tilbud jeg har jobbet med i år, så skulle vi hatt mer tid. Optimalt sett skulle jeg nok hatt i hvertfall en UXer på fulltid i et par uker hvor man tenker konsept. Man går litt fram og tilbake, i hvertfall en uke på detaljering og så involverer man utviklere. I en ideell setting så ville tilbudsprosjektet vært et lite mini prosjekt, som går fra en til fire uker ville jeg si. Ofte handler det om å generere ideer, og da hjelper det å være flere.

Sketch of idea prosess– Hvordan får man det til praktisk, når man jobber fulltid hos kunden?
– Har vi flaks, så har vi noen ledige konsulenter. Vi trekker også inn de mer erfarne eller som har relevant erfaring, de tar vi ut fra prosjektet i mindre omfang.

I et tilbudsarbeid, kontra rent prosjektarbeid, ønsker vi å ende opp med et dokument som beskriver ganske overordnet hva vi har tenkt å lage. Dokumentet har noe fleksibilitet, men samtidig må vi sette rammene såpass godt, slik at hvis kunden ser at det er en annen løsning som er lurere, men vi presenterer ikke det, så kan vi dokumentere at dette var veldig smart og vi anbefaler å gjøre det. Men vi kan ikke ta det innenfor det budsjettet vi har satt opp i tilbudet.

UXere er ofte sentrale på å sette mange begrensninger rent funksjonelt og utviklere er ansvarlige for å sette tekniske begrensninger når man kommer på estimatene.

Prosjekt skal alltid gjennomføres i god tid og vi må ha en effektiv gjennomføring, riktig kontrollpunkt – da kommer prosjektleder inn. Vi må være flinke til å si hvordan vi skal teste ting, og at kunden er trygg på at vi verifiserer kvaliteten. I sånne tilbud er test like viktig.

– Jeg synes det er veldig vanskelig å finne riktig balanse mellom konkretisering av konsept og pris.
– Det er kjempe vanskelig. Det er selgeren sitt ansvar i Ciber, sammen med avdelingsledelsen, å ligge på riktig nivå der. Det vi må være flinke på er å fortelle hvor vi må være konkrete og hvor vi ikke må være det.

Vi ønsker at prosjekter gjerne skal være så fleksible for endringer som mulig. Det handler mer å sette vide nok rammer til at man ikke er helt låst, og at man kan jobbe smidig. Ellers bør man ha muligheten til å fange opp hva som er utenfor estimatene våre og hva vi kan håndtere innenfor.

– Hva etterspør kunder om dagen?
– Forskjellige kunder kjøper forskjellige ting. Flytoget – der var vi alt for sent ute med å tenke tjenestedesign. Det handlet egentlig om at vi hadde for dårlig tid, og at det var midt i ferien. Vi skulle ha brukt mer tid i starten, og tenkt på hva som er viktig for Flytoget. Hvilke tjenester er viktige på nettsidene, og sette opp kundereiser for å vise kunden at vi forstår problemstillingen.

Grafisk design er ofte viktig i tilbud – det er førsteinntrykket som gjelder. Er det en nettside man ønsker å få tilbud på, så må tilbudet se flashy og fint ut, man har en forventning om pene nettsider. Derfor burde man ha brukt tid på å lage noen hi fidelity skisser, som viser hvordan vi tenker.

I tilbudene for LDIR, der vi har vunnet rammeavtalen, så er det ikke så viktig at det ser flashy ut, men at rammene er satt riktig. For eksempel hva vi bør teste og implementere av funksjonalitet for universell utforming og hvilke deler vi ikke bør gjøre for å spare penger. Er ikke rammene satt opp riktig, er det som regel vi som ender opp med å betale for det.

– Er det ofte man leverer et tilbud på ikke bare IT løsning, men også vedlikehold som kanskje er enklere å prise?
– Når det kommer til vedlikeholdet etter at man har levert den første versjonen, så er det mer basert på prosessen hvordan man fanger opp bestillingene fra kunden og hvordan man jobber sammen. Det handler om prosess å være en god partner.

– Hva er en typisk prosjektprosess hos oss?
– Vi er best på en prosess basert på prosjektstyring som heter Prince2. Vi bruker også iterative prinsipper innenfor leveransen vår. Vi kjører sprinter og vi jobber med spesifisering både upfront og detaljspesifisering gjennom prosjektet. Det er en hybrid mellom vannfall og smidig – det kundene ønsker også. De ønsker å ha noe forutsigbarhet i kostnadene.

Også har vi rent smidige prosjekter som Komplett, der har vi ikke tilbud på forhånd. Der trengte de i utgangspunktet utviklere. Nå skal vi i gang på Landbruk med smidig avtale. Så det blir spennende å se hva forskjellen blir der.

Terje Aasgaard
Terje Aasgaard, salgssjef i Ciber (Experis)
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis).

 

Drømmer du om å skape en konferanse?

Jeg er heldig som enkelt kan få tak i Johannes Brodwall for å bli inspirert – og alltid lære mye nyttig. Johannes kickstarter en ny konferanse denne høsten og jeg vil snakke om akkurat det – hvordan starter man en konferanse; hvordan skape en idé om til et ryddig og vellykket resultat.

NB: i neste artikkel kommer jeg med tips om å holde et godt foredrag, så dette henger sammen.  

speaker at conference– Du er en mann som har holdt mange foredrag og du har selv arrangert flere konferanser. Jeg vil høre om din erfaring som foredragsholder og arrangør, og jeg vil gjerne vite mer om den nye konferansen du jobber med som arrangeres i høst – Mobile Era, som handler om utvikling av mobile løsninger.

– Hvordan ble du fra foredragsholder for en konferansearrangør?
– Første gangen jeg holdt foredrag var for 15 år siden på JavaZone. En konferanse for Java-utviklere i Oslo. Siden da har jeg holdt foredrag på JavaZone hvert år. Jeg har holdt foredrag på en rekke andre nordiske og østeuropeiske IT-konferanser: Booster i Bergen, Skandep i Sverige, Build Stuff i Litauen, Extreme Programming Days i Ukraina, Developer Days i Sri Lanka, Agile India i Bangalore, Agile Prague i Tsjekkia, Agile 2015 i USA; Norwegian Developer Conference (NDC), Software Konferansen for Dataforeningen, på Smidigkonferansen med mer.

Johannes Brodwall on stage
På JavaZone 2016 fikk Johannes dette: “I spoke at JavaZone for 16 years. And all I got was this shitty poster.”

Jeg har også holdt mange kurs og workshops. For en deltager skjer mesteparten av læringen når man gjør praktiske ting. På et arkitekturkurs med meg lager deltagere et system, utformer en visjon, definerer brukere og gjør andre spennende og praktiske ting.

Etter at jeg har vært på flere konferanser fant jeg ut at det hadde vært spennende å arrangere en konferanse selv. På Booster-konferansen i Bergen jeg fikk være med i programkomiteen i noen år. I 2007 startet jeg opp en konferanse på eget initiativ sammen med en håndfull andre mennesker – Smidigkonferansen. Jeg drev den konferansen i 4 år og så overlot jeg roret til andre som i år arrangerer konferansen for 10. gang. De har videreført mange av mine originale ideer, men har også fornyet konseptet med mange nye ideer.

Jeg har også vært med å arrangere Software-konferansen i Dataforeningen de siste tre årene. Denne konferanse har vært holdt årlig siden 90-tallet.

Smidigkonferanse 2016
Smidigkonferansen 2016, Oslo 24-25 oktober. Tema: Tverrfaglig samarbeid

– Hvordan fikk du idéen om  å starte Smidigkonferansen og hva handler den om?
– Jeg så at det var ganske mange i Norge som er interessert i nye måter å gjennomføre softwareprosjekter på. Og jeg så at det var ganske mye erfaring som fantes rundt omkring, men at folk kanskje hadde ikke gode måter å dele den erfaringen på. De initiativene som var i forskjellige organisasjoner føltes små og isolerte. Grunntanken med Smidigkonferansen er deling mellom de lokale – de som er i Norge. Hele konferansen består av lyntaler – ti minutters foredrag – og Open Space – diskusjonsgrupper. I løpet av to dagers konferanse er det 72 foredrag. Hvis du fdeltar på noe hele tiden, vil du få med deg cirka 24 foredrag i løpet av to dager – i tillegg til diskusjonsgrupper.


– Hva er bakgrunn for den nye konferansen – Mobile Era – som du arrangerer i år?
– Jeg har sett at det er veldig mange programmerere som jobber med mobil-teknologi. Det finnes to kjempestore konferanser for programmerere i Oslo – JavaZone og NDC, men ingen av dem treffer dem som jobber med mobil utvikling midt i blinken. Du kan få med deg noen foredrag om mobil-teknologi, men hvis det er hovedinteressen din, må du være heldig for å finne noe som passer å høre på hele tiden.

På den annen side ser vi at nesten alt som skjer av spennende prosjekter i dag har noe med mobilitet å gjøre. Hvis du leverer en søknad om foreldrepenger på NAV, så gjør du det antageligvis på mobilen. Hvis du skal engasjere kunder, som for eksempel på prosjektet jeg jobbet med for Møller Bil, så gjør du det via kundenes mobiltelefoner,  via en hybrid-app. Bedrifter med medarbeidere som undersøker og rapporterer informasjon fra lager, butikker eller lokaler bruker også  i økende grad skreddersydde apper.

Mange konferanser handler om mobile trender, men de fleste konferansene handler om hvor viktig det er å være mobil – som alle vet. Mens det vi er interessert i er hvordan kan man lage bedre mobil-applikasjoner, hva skal programmereren gjøre, hvordan får du til ting som synkronisering mellom servere og apper, hvordan får du pene brukergrensesnitt, hvordan lager du en app som ser bra ut både på iPhone og Android – alle disse praktiske tingene som vi bruker tid på hver eneste dag.


Konferanse

Hovedingrediensene for å lykkes med en konferanse

– Jeg har definert meg en sjekkliste med ting som skal til for å få en vellykket konferanse:

  1. Man må ha gode foredragsholdere.
  2. Man må få tak i deltagere og selge biletter.
  3. Man må ha et sted å være.
  4. Man må ha er godt forhold til sponsorer som kan hjelpe til økonomien.
  5. Man må ha en velfungerende arrangeringskomite.

 Alle fem punkter må på plass, så du må jobbe med alle disse områdene. I tillegg til de elementene som må på plass, kommer ting som det er fint å ha. Vi er opptatt å ha en konferansefest for alle deltagerne og vi er opptatt av å ha video-opptak av alle foredragene. Andre bonusting kan være en app hvor deltagere kan se program, det kan være mer program før eller etter konferansen, for eksempel workshops. Selv om vi ikke får de ekstra tilbudene til å fungere, vil konferansen være vellykket. Et knep som jeg bruker er å skille de fem essensielle tingene som jeg nevnte over fra bonustilbudene.

To spennende ting er:

  1. Organisering – hvordan få teamet til å fungere – et team som ikke  kanmøtes veldig ofte, der ikke alle har mye tid og det varierer veldig hvor mye tid de har.
  2. Økonomien– fordi siden folk gjør det på fritiden – det gjelder både Smidigkonferansen og Mobile Era – er det potensielt vår økonomisk risiko hvis vi bruker penger vi ikke har eller hvis vi ikke klarer å holde budsjettet. Det aller viktigste er å være trygg på at du ikke tar noen sjanser økonomisk. Økonomien er en av de mest spennende områdene, synes jeg.

1. Organisering av arrangørene

Organisering av arrangørene

Arrangementskomité er krevende. På de konferansene jeg har
vært med på å arrangere, har alle vært frivillige og brukt fritiden sin. Det betyr at folk noen ganger har mye tid og andre ganger lite tid. Folk får ikke betalt for å gjøre jobben og hvis de ikke følger opp, har du egentlig ikke noe å klage på som arrangør. Du er nødt til å ta det du får med glede og akseptere at noen ikke alltid har tid til å gjøre det de trodde de hadde tid til. Og det er alltid bruk for mer hjelp.

– Fortell litt om arrangørteamet til Mobile Era?
– I begynnelsen er de upålitelige. Du har en idé til en konferanse og du deler den med andre. Antageligvis får du ganske mange som synes dette er kult og som genuint har lyst til å være med og bidra. Og av dem vil du antageligvis ikke høre fra halvparten igjen. Det er ikke fordi de løy til deg eller sa noe feil, det er fordi det viste seg at de hadde dårligere tid enn de trodde de hadde eller det var kanskje ikke så spennende som de først trodde.

For oss tok det ganske lang tid å komme i gang fordi jeg var en av de folka som var upålitelige. Lillemann ble født i akkurat den tiden da vi hadde tenkt å starte konferansen og jeg ble veldig opptatt av det. På den tiden hadde vi ikke andre som hadde like mye energi som meg, og derfor sto alt stille en stund. Det første man må finne er de som faktisk har tid og så må man må sørge for å kunne støtte dem og koordinere seg med dem. Vi som er med å arrangere Mobile Era jobber ikke sammen til daglig. Alle som er med er erfarne programmerere og noen har i tillegg ekstra erfaring fra andre ting. Det er viktig å lage et faglig arrangement for det du selv brenner for.

– Hvordan fikk du folk til å respondere på ideen?
– Jeg brukte mitt nettverk og de andre som var interessert, brukte sitt nettverk. For eksempel, var en tidligere kollega av meg litt interessert i konferansen og introduserte meg for en av dem som er nå veldig aktiv – han hadde hatt tilsvarende ideer og hadde sitt nettverk av folk jeg ikke kjente, men som var virkelig interesserte. Og slik ekspanderer vi.

– Hvilke oppgaver er mest tidskrevende for en arrangør?
– De tidkrevende oppgavene for Mobile Era og for mange andre konferanser er å følge opp sponsorer og følge opp foredragsholdere. Man må sende ut opp til hundretalls e-poster og holde greie på hvem har kontaktet hvem og hva folk har svart, for å vite hvor langt vi har kommet i prosessen.

– Hvordan jobber organiseringsteamet?
– Vi må primært kommunisere elektronisk og ikke personlig, men vi møtes cirka annenhver uke for å kjenne temperturen og få tatt pulsen på ting. Til den elektroniske kommunikasjonen bruker vi Slack som chat-løsning. Slack har chat-kanaler som fungerer veldig godt til dette. Vi oppretter våre egne tema-relaterte diskusjoner. For eksempel hadde vi en separat chat-kanal for logo. Når vi fikk på plass en logo som er i bruk og som alle elsker, har vi arkivert diskusjonene og diskusjonskanalen. Logoen var selvsagt også laget frivillig – av deg da. Det er en veldig nyttig type frivillighet: Du sa du kunne bidra med logo, men at du ikke hadde tid til å bidra med noe annet. Så da logoen var laget, visste vi at vi ikke skal vente på deg til andre oppgaver. Det verste som kan skje når man arrangerer noe frivillig er at man har delegert en oppgave til noen – og så får de ikke gjort det.

Logoen til Mobile Era er designet på frivillig basis av Darija Sapozenkova-Hauge. «Da vi gikk gjennom mine logo-forslag på Slack, sa noen «I like the funky turtle». Derfra heter den funky turtle og har til og med animerte bein.
Logoen til Mobile Era er designet på frivillig basis av Darija Sapozenkova-Hauge. «Da vi gikk gjennom mine logo-forslag på Slack, sa noen «I like the funky turtle». Derfra heter den funky turtle og har til og med animerte bein.

– Det jeg synes er ganske spennende med måten vi har organisert oss på her, er at vi har en åpen Slack-community-kanal som man kan melde seg inn på fra http://mobileera.rocks. Der er det 50 personer som har meldt seg på og mange av dem vet jeg ikke hvem er. Der annonserer vi når det skjer spennende ting, som når billettsalg starter eller at vi har bruk for flere frivillige. Her sier vi også i fra når vi har fysiske statusmøter der alle er velkomne til å være med.

Vi har også en kanal for organisatorene, det vil si alle som bidrar aktivt. Her diskuterer vi viktige saker som valg av lokale eller temaspesifikke ting.

Vi har også egne kanaler for web-sidene, programmet og foredragsholderne.  Og siden vi er en forening, har vi en kanal for styret også. Fem av  organisatorene er styremedlemmer i foreningen. Og når vi skal ta beslutninger – som for eksempel undertegne kontrakten for lokalet eller godkjenne en sponsor, har vi avstemning i styrekanalen. Slik kan vi i etterkant se hvilke beslutninger vi tok og hvem som var med på dem.


2. Økonomien

Økonomien

– Økonomi/budsjett er spennende. Det aller verste som kan skje er at man taper penger. Det hadde vært tragisk for arangørene som gjør dette på frivillig basis! Men for en forening er det også problematisk hvis man tjener mye penger. Vi ønsker ikke at foreningen skal ha for store midler, for da kan du fort få folk som er mer motivert av pengene enn av arbeidet, og som har lyst til å kontrollere. For det tredje er det viktig å få mange deltagere, så billettprisen bør være laveste mulig.

– Hva er en lav billettpris per deltager?
– Lav bilettpris er den som er nærest mulig den faktiske kostnaden ved å ha en deltager. Vi deler  budsjettet i to deler: variable utgifter og faste utgifter. Grunnprinsippet mitt er at sponsorene betaler de faste utgiftene, deltagerne betaler de variable. Da vet vi at hvis vi får nok sponsorer, vil vi aldri gå i minus med konferansen, selv hvis antall deltakere blir lavere enn forventet. Og vi vil ikke gå for mye i pluss hvis antall deltakere blir høyre enn forventet.

Variabel kost per deltager: Hvis vi har en ekstra deltager,koster det oss cirka 1800 kroner ekstra. Vi må ta inn 1800 ekstra for at vi skal ikke tape penger. Det samme gjelder en foredragsholder til. Det koster oss 1800 ekstra i tillegg til direkte reiseutgifter til foredragsholderen.

Fellesutgifter for konferansen: Fellesutgifter er trykking av materiell og annen markedsføring. IT-system for å holde greie på deltagere, billettsalgs-avgift. Man må kanskje leie lokaler som man betaler fast pris for, også er det prisen for å fly inn foredragsholdere. Alt dette er faste kostnader. Får du ekstra deltagere, så blir ikke dette dyrere.

– Hvor er de store kostnadene ved å holde en konferanse?
– Dyrest er lokaler. De fleste konferanse-lokaler har dagpakkepris. Da får du lokalene, tilgang til det tekniske utstyret de har, og du får tilgang til det som er nødvendig av personell for å drive lokalene. Så får du lunsj for en fast sum per deltager – den summen ligger typisk mellom 500 og 700 kroner per deltager for én dag. For to dagers konferanse koster det cirka 1200 for lokale plus lunsj og annen servering per deltager.

På vår konferanse ønsker vi i tillegg å ha en konferansefest. Vi har satt opp budsjett på 500 per deltaker. Også må vi betale bilettavgift til dem vi kjøper bilettene fra. Totalt sett er vår selvkost cirka 1800. Så – hvis vi ikke får 1800 fra en ny deltager, må vi passe på ikke få flere deltagere. Lavere enn det kan ikke prisen gå, da taper man penger. Når vi vet hvor mye det koster å ha én deltager og hva de faste utgiftene blir, så er det ganske lett å vite om det er økonomisk trygt eller ikke.

– Hva med kostnaden for en utenlandsk foredragsholder?
– Foredragsholderen forventer å få dekket reisen til konferansen og hotell under konferansen. Ekstra dager på hotellet forventer man ikke å få dekket. Mange konferanser dekker transport til og fra flyplassen. Da jeg var på Agile Prague hadde de en sjåfør som hentet på flyplassen, men i Vilniusmåtte folk selv komme seg fra flyplassen. Det er fordi det er lett å komme seg fra flyplassen, og konferanselokalene var i nærheten av sentrum av Vilnius.

Mobile Era kommer også til å ha et hotell for foredragsholderne i nærheten av Oslo Sentralstasjon og da er det lett for dem å ta Flytoget og finne konferansehotellet selv.


– Hva må på plass juridisk når man starter en konferanse?
– Vi starter med å opprette en forening i Brønøysunnregisteret. Det er en ganske enkel affære, men begge de gangene da jeg har oprettet en konferanseforening (både for Smidig og Mobile Era), skrev vi noe i vedtektene som viste seg ikke å være korrekt, så vi fikk registreringsmeldigen tilbake fra Altinn og måtte korrigere den og sende på nytt. Det tar cirka to uker å behandle en registreringsmelding, så det tok en måned å få oprettet selskapet. Så det er det greit å sette av tid til. Og konferanse er MVA-pliktig virksomhet, så det er like greit å registrere seg for MVA med en gang.

– Hvilke foredrag kan man glede seg til på Mobile Era?
– Vi kommer til å ha 3 spor – ett som har fokus på Android-utvikling, ett for iPhone-utvikling og et for mobil web-utvikling.

Blandt forslagene til foredrag har vi: Hvordan organisere kildekoden for programmet sitt for iPhone? Hvordan sørge for at iPone-koden har høy ytelse? Hvordan man bygger web-applikasjoner med et populært rammeverk som heter Ionic? Hvordan man tester mobile applikasjoner på en praktisk måte. Det viktigste programmerere trenger å vite om mobil brukervennlighet – det foredraget er spennende for meg.

Keynote første dag vil holdes av Vitaly Friedman, mannen bak Smashing Magazine.

– Det beste med konferanser er atmosfæren, den faglige praten mellom foredagene, synes jeg….
– Stemningen er kjempeviktig. Det er jo derfor man velger å gå på en konferanse og ikke ta et kurs. Forskjellige konferanser skal ha forskjellig stemning. Når vi fant lokaler hadde vi valget mellom å få veldig profesjonelle lokaler med automatiske skillevegger og store glassvinduer eller å ha litt mer særegne og rå lokaler – vi synes det er kjempefint. Vi valgte Gamle Museet som lokaler fordi der er det mye sjarm som typiske hoteller ikke har, og mange muligheter for møteplasser mellom deltagerne.


Mobile Era Oslo 2016
Mobile Era Oslo 2016: 3-4 november. Meld deg på Mobile Era og lær om mobil utvikling!

– For å oppsummere: Hva er spesielt med Mobile Era?
– Mobile Era er ikke for alle. Men hvis jobben din primært er å jobbe med å utvikling mobile løsninger, finnes det ingen konferanser som kan gi deg et like godt program som denne. Hvis du er en mobil-utvikler vil du få med deg flere interessante foredrag her enn et annet sted.

Bilettprisen er betydelig lavere enn andre utvikler-konferanser i Oslo. Vi kommer ikke til å ha så mange spor som andre, men de sporene vi har, kommer til å være veldig bra.

Vi vil ikke ha noe om strategi eller hvordan vi skal velge riktig forretningsmodell for mobile tjenester, for da blir det bare prat. Vi vil ha konkrete ting som hvordan forbedre koden for skjermbilder, hvordan håndtere samtidige aktiviteter i appen, hvordan forbedre ytelsen og hvordan benytte sensorer for å bedre brukeropplevelsen.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilde av Johannes på JavaZone av Ekaterina Orlova.  Illustrajon: Freepic. Ikoner: Flaticon av Smartline, Becris, Madebyoliver. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria. Han er en av opphavsmennene til Smidig konferansen og lanserer Mobile Era denne høsten. Interessert i progemering? Følg Johannes på twitter: @jhannes
Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria. Han er en av opphavsmennene til Smidig konferansen og lanserer Mobile Era denne høsten. Interessert i progemering? Følg Johannes på twitter: @jhannes
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber. Blog: blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber. Blog: blog.darijasart.com

 

Når brukeropplevelse feiler

Mye kan gå galt når du kjøper bilett i Ruter-appen din på telefon, styrer lys i et hotellrom med en fancy touchpad, velger program på stekeovnen din eller endrer gulvvarme på en bitteliten skjerm på veggen. Noen ganger må man bare venne seg til hvordan ting fungerer, men noen ganger er det åpenbart at brukeropplevelsen ikke var testet godt nok før brukerne treffer det endelige produktet eller tjenesten.

Da tenker du: Det var så mye enklere i gamle dager… Det var lett å styre en stor fysisk knapp som slo ovnen på og mormor ikke bare så alle tallene på en gammeldags telefon – hun kunne også treffe dem! Var ikke telefonen mobil nok? Nei, da. Ledning var så lang at jeg kunne ta den hele veien fra gangen til kjøkkenet! Men… utviklingen går sin gang ved hjelp av både store oppfinnelser og små feil.

Forrige høst skulle jeg holde innledning om bisarre løsninger og feil i brukeropplevelse på Komplett Development Conference (KDC) i Poznan. Jeghar presenterte blant annet et brev fra en kollega som deler sine frustrasjoner om gadgets i sin nye Toyota hybrid-bil. Les og nyt – det er ikke bare deg som har lyst å skrike høyt «Hva har de tenkt på når de designet dette?!»


«Hei!

Beklager lang epost, men når jeg først var i gang, måtte alt ut.

1. Mobiltelefon:   

Hvorfor kobler man til lade-kabelen til telefonen? Det er for å lade, ikke sant? Toyota har bestemt seg for at, nei, det er for å spille av musikk. Helst den aller første sangen i biblioteket. En sjelden gang kan det hende at den fortsetter på siste spilleliste, men det er virkelig sjelden. Det hjelper heller ikke å skru av anlegget! 50 prosent av gangene skrur bilen den på igjen. Bytte til radio er også ganske håpløst. Bilen har stor skjerm, men velger å vise bare fire knapper i denne rekkefølgen: AM – FM – Aux – iPod. DAB, som jeg bruker, kommer som nummer 5 eller 6, avhengig om Bluetooth er på eller ikke på mobilen. AM er først!? Det er jo knapt fysisk mulig å høre på AM i Norge. Uansett, før jeg rekker å trykke på DAB, har bilen satt i gang musikken igjen og byttet skjermbilde. Og 50 prosent av de gangene dette skjer, er det mens jeg hører på nyheter.

Men det aller verste tilfellet: Jeg plugger i telefonen, setter bilen i revers og bruker ryggekamera mens jeg rygger. Altså, jeg ser på skjermen i bilen, ikke bakover. Så begynner musikken å spille og skjermbildet erstattes med første sang i biblioteket. Multimedia-anlegget har null respekt for hva jeg velger! Og enda verre, det er mye viktigere å vise hvilken låt som spilles, enn hva som skjer bak bilen når jeg rygger!  

2. Bil i fart og DAB-radio:

Bilen er nøkkelløs, dvs det er en knapp på dashbordet for å skru bilen av og på. Dette er en hybridbil, så det er ingen funksjon for å starte motoren. Bilen er enten av eller på. Nå og da krasjer DAB-radioen. Det nytter ikke å skru av og på multimedia-anlegget, for det skrur bare av og på skjermen. Dette er som en dårlig Windows-vits, for det eneste som hjelper, er å skru bilen av og på. Men du kan ikke skru av en Toyota i fart, bilen må stå stille. I utgangspunktet, da. Trykker man intenst på power-knappen vil bilen til slutt skru seg av. Nå har du et nytt problem, for da forsvinner servo på ratt og brems. I tillegg er Toyota slik konstruert  at bremsen må holdes inne for at powerknappen skal skru motorsystemet på. Men ikke bare det, bilen må også stå stille! Så nå kjører du uten ratt og bremser, og det er ikke mulig å få det på igjen før bilen har stoppet. Hvor er logikken? Jeg kan skjønne at bremsen må være inne, slik at bilen ikke begynner å kjøre av seg selv fordi avkommet i passasjersetet på død og liv må trykke på knappen. Men som regel starter man bilen når den står stille. Hvorfor kreve at den skal stå stille!

Å velge audio-kilde er en merkelig greie, spesielt når man aldri velger noe annet enn DAB. AM er umulig å bruke i Norge. FM velger man bare dersom DAB ikke er tilgjengelig. Og hadde jeg plugget i en iPhone, ville DAB-valget bli skvist ned til neste side. Som reiser et nytt spørsmål: Med så mye plass, hvorfor begrenser man seg til fire alternati-ver om gangen!?
Nok et eksempel på sløsing av plass: Her er det mye tomrom som kunne ha vært brukt bedre. For hvorfor skal forhåndsvalg være begrenset til 6 stasjoner? Dette var nok for 20 år siden, da valgene måtte kobles til fysiske knap-per. Men i dag – når man har en så stor skjerm?

3. GPS:

Jeg blir bare deprimert ved tanken.

Ideelt sett skal man ikke fikle med mobil eller GPS mens man kjører. Radio og CD er tillatt, merkelig nok. Uansett, når man er alene i bilen blir det til at man programmerer GPSen selv. I fart. Brukergrensesnittet er så dårlig at passasjerer nekter å ta i det uansett. Og det er helt uaktuelt å stoppe.

Når bruker man GPS? Jeg har to eksempler: 1. Jeg vil vite hvor lenge det er til jeg er fremme eller, 2. Jeg vet ikke hvor jeg skal. Nummer 1 gjelder som regel til steder jeg allerede har vært, så jeg velger ankomststed fra historikken. Den virker faktisk ganske bra. Men før noe havner i historikken, må man gjennom nummer 2. Da må du fylle ut land, postnummer/-sted, gate. I den rekkefølgen. Land endrer man sjelden, så den er grei. Men postnummer eller sted? Der er jeg sjanseløs med mindre personen bor i Oslo. Selv i hjembygda er det håpløst. Sandviksveien er i Sandvika, ikke sant? Det fungerer helt fint helt til gatenummer skal tastes inn. Da må du vite om gatenummeret ligger i Sandvika eller på Slependen. Veldig lett å vite når du aldri har vært der før.

Og bare glem å finne et sykehus. Jeg måtte kjøre faren min til sykehuset ved en anledning. Situasjonen var ikke livstruende, så det ble til at jeg kjørte ham fra Oslo til Fredrikstad sykehus, som er nærmest der han bor. Å kjøre dit er ikke noe problem, det er bare å følge skiltene på veien, i tillegg til at faren min vet veldig godt hvor det er. Men det hadde vært fint å vite når man er fremme. Skal vi se, hva er postnummeret og gateadressen til sykehuset i Fredrikstad igjen?  Det finnes en søkefunksjon, men da må du først vite i hvilken av 50+ kategorier man finner sykehus…

Å legge inn GPS-adresse må skje i denne rekkefølgen: 1. By eller kode 2. Gate 3. Nummer Dette gir to problemer: Kjenner du ikke byen eller post-nummeret, kommer du ingen vei. Hvis gaten går over flere postnummer, og du velger feil, får du ikke lagt inn gatenummeret.
Eksemplet her er Sandviksveien som går over to post-nummer, Sandvika og Slependen. Jeg forsøker å legge inn adressen til Pizzagutta som ligger i nr 233. For meg er det opplagt å velge Sandvika som postnummer/-sted.
Sandviksveien 233 ligger visst ikke i Sandvika. Men hvorfor må jeg ta stilling til det? Jeg har funnet rett vei!
Og når man først krever postnummer, bør databasen være riktig. 1300 er opplagt et postnummer for Sandvika, men det finnes ikke engang!
1300 Sandvika finnes ikke…

Den enkleste måten å programmere en GPS i en Toyota? Søk på Google maps på telefonen din. Så kan du taste inn postnummeret…

Thomas»


Har du noen morsomme eller dødsirriterende eksempler på når teknologien ikke forstår deg? Del dem gjerne – send din liten historie og kanskje bilder til darija@darijasart.com så lager vi sammen en samling av frustrasjoner på blog.darijasart.com.   

Tekst og bilder: Darija Sapozenkova-Hauge, Thomas Eyde. 

Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber
Thomas Eyde
Thomas Eyde, senior utvikler i Ciber

Hva er uu? Det er på tide å lære om universell utforming!

Tekst: Darija S. Hauge, illustrasjoner: flaticon.

Universell utforming iconer

Etter å ha vært på kurs om universell utforming (uu) ved MediaLT, fikk jeg inspirasjon til å snakke mer med en av kursholderne – Morten Tollefsen – og videreformidle hans tips for å lage tilgjengelige websider. Morten er ikke en politisk person som sier at alle skal være snille med hverandre. Han er en blind programmerer som mener at det som forbedrer brukeropplevelsen for ham, gjør det for andre brukere også.

Er du klar  over at alle web løsninger skal følge kravene om universell utforming innen 1. januar 2021?

«IKT-løsninger i Norge skal være universelt utformet. Dette gjelder nettsteder og automater. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge regelverket. Alle nye IKT-løsninger som utvikles må være universelt utformet fra 1. juli 2014. Eksisterende løsninger skal følge kravene om universell utforming innen 1. januar 2021.»

DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT)

I denne artikkelen lærer du om uu, utfordringer rundt god brukeropplevelse og du får tips for å gjøre websidene dine tilgjengelige. Jeg vil bare ønske deg lykke til med å implementere alt som skal til for å gjøre sidene best mulig for flest mulig (universell utforming).


BEGREP: 

Universell utforming (uu): er et begrep innen samfunnsplanlegging, design, arkitektur, tjeneste- og produktutvikling. Idéen bak universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt, uavhengig av funksjonsevne. Målet er at universelt utformete løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås.

Tilsyn for universell utforming og IKT: statlig organ som veileder deg på uu-problematikken, https://uu.difi.no/

Web content accessibility guidelines (WCAG): Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold inneholder en rekke anbefalinger for hvordan webinnhold kan gjøres mer tilgjengelig.  Innholdet kan gjøres tilgjengelig for flere personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede samt personer med lærevansker, kognitive funksjonsnedsettelser, nedsatt motorikk, talevansker, lysfølsomhet og kombinasjoner av disse. Når retningslinjene følges, vil webinnholdet ofte bli mer brukervennlig generelt. Likevel er det viktig å skjønne at WCAG ikke er en standard som sikrer brukervennlige nettsider – det er en standard som skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bruke nettsidene.

WCAG 2.0 standarden: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger stiller krav om at nettsider må oppfylle 35 av de 61 suksesskriteriene i standarden Retningslinjer for tilgjengelig web innhold (WCAG) 2.0. Les mer på: https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/wcag-20-standarden

Web Accessibility Initiative Accessible Rich Internet Applications (WAI-ARIA): I stedet for å fortelle utviklerne hva de ikke kan gjøre, så gir ARIA teknologi utviklere mulighet å lage rike webapplikasjoner. ARIA er også svært enkelt å implementere.  http://www.w3.org/WAI/intro/aria


 

– Hvordan ble du spesialist på universell utforming (uu)?
– Jeg begynte med teknologi da jeg var 6-7 år og programmerte veldig tidlig med Commodore 64. På Universitetet tok jeg informatikk og andre realfag. Hovedoppgaven handlet om å presentere samme data på veldig forskjellig måte – med Windows, DOS, kommanadogrensesnitt og menyer, dialogbokser og sånt. Så da var jeg jo alt i gang med uu, fordi man kan oppnå det samme med forskjellige teknikker. Etter hvert har jeg blitt mer og mer interessert i brukergrensesnitt og brukeropplevelse, men jeg synes fortsatt det er veldig morsomt å jobbe med koding.

Jeg har ikke alltid vært blind, men jeg ble født svaksynt. Det er nok mye av grunnen til at jeg har blitt interessert i universell utforming. Jeg har alltid vært engasjert i handikap-idrett og kjenner andre med spesielle behov. Det har vært utrolig viktig for at jeg har lært så mye om mennesker med nedsatt funksjonsevne. Men jeg er programmerer og teknikker, ikke en sånn politisk synser som synes uu er riktig og vi skal være snille med hverandre. For meg er det en personlig utfordring å ta høyde for at mennesker er forskjellige. Teknologi er fantastisk, for gidder du å være kreativ, har du nok kunnskap, og er du i stand til å kommunisere med sluttbrukere kan du få til utrolig mye bra.

– Du er helt blind – er det sant? Jeg skjønte ikke det på kurset, kanskje fordi jeg var koblet via Lync…
– Morsomt, skriv at du ikke skjønte det. Jeg har vært helt blind siden jeg var 30!

– Hva er WCAG 2.0 og hva er uu?
– Begrepene henger sammen men er likevel faglig veldig forskjellige. WCAG er lovpålagt og målbart, det er retningslinjer som handler om å ikke ekskludere noen fra å bruke web. Mens idéen bak uu er at det skal være brukervennlig for så mange som mulig. Eksempelvis, så handler WCAG om å ha god nok kontrast mens uu gjør at det faktisk er visuelt forståelig for alle og brukerne er fornøyd.

– Det er lovpålagt å følge WCAG fra 2021. Bør alle websider redesignes?
– Alle nye web systemer der det gjøres store endringer skal følge WCAG allerede nå. DIFI, tilsynsorganet, sier at det nok er veldig få web-systemer som er statiske. Web forandrer seg ganske mye. Men ja, alle må følge de retningslinjene.

– Hva med privatsider som porteføljesider – må man betale bøter hvis man ikke innfrir WCAG?
– Det er ingen forskjell på privat og offentlig, loven er den samme for alle. Men det er klart at tunge seriøse websider er mer utsatt for at noen kan sende inn klager: nettbutikker, offentlige myndigheter, flyselskaper, banker og aviser. Jeg tviler på at noen vil klage på nettsidene til en kunstner som legger ut maleriene sine. Men WCAG-retningslinjene er laget også for bittesmå nettsteder, og det er ikke vanskelig å følge reglene.

– Hvordan går man fram hvis man ikke er en programmerer?
– Universell utforming og tilgjengelighet handler om mennesker og det er ikke noen eksakt vitenskap. Det er ikke krav til å gjøre ting på en spesiell måte. Det finnes en del verktøy og hjelpemidler som kan gi oss beskjed om opplagte feil og ting vi bør sjekke.


VERKTØY:

WAVE: http://wave.webaim.org/

Evaluerer tilgjengeligheten til en webside (en html-side per gang).
Wave toolbar for Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/wave-toolbar/

Web Accessibility Toolbar (WAT): https://www.paciellogroup.com/resources/wat/

Markup validator (html tags): https://validator.w3.org/

Analyse av fargekontrast:http://webaim.org/resources/contrastchecker/
Download tool: https://www.paciellogroup.com/resources/contrastanalyser/

Gratis skjermleser som kan blir brukt for testing:  http://www.nvaccess.org/

Eksempler på uu forbedringer fra MediaLT: http://medialt.no/eksempelsamling/index.html

Eksempler av dårlig tilgjengelighet i henhold til WCAG 2.0: http://www.w3.org/WAI/demos/bad/

Contrast checker
Sjekk gjerne font mot bakgrunn på din webside – er det lesbart nok? Contrast checker viser oss at fargene #333333 og #999999 mot hverandre gir for dårlig kontrast for å oppfylle WCAG-kravene.
WAVE eksempel på OGF
Ogfs startside, evaluert med WAVE-tool. Her mangler det blant annet alternativ tekst på det lille bildet i venstre hjørne.

– Det finnes ferdige universelt utformede maler på bl.a. WordPress?
– WordPress er en av de bedre publiseringsløsningene, men du kan lage noe fra helt utilgjengelig til noe som er veldig bra og universelt utformet. Men en ting er rammeverket og en annen ting er det du selv lager – brukergenerert innhold. Og hvis du ønsker å drive med uu og velger en WordPress mal – sjekk om malen har brukbar kontrast; bruk overskrifter riktig; putt på alternativ tekst på viktige bilder og lenke på bildene. For en blog laget med et all right WordPress kreves det ikke så mye før du kan kalle det for en universelt utformet webside.

– Hvordan «leser» en blind man tekst på web?
– Jeg bruker en kombinasjon av blindeskrift (punktskrift) og lyd, litt avhengig av hva jeg skal gjøre. Jeg bruker mest lyd hvis jeg bare skal lese en artikkel eller velge en lenke. Hvis jeg lager html, så bruker jeg punktskrift – spesial-utstyr som viser en linje av gangen. Lyden er der hele tiden, programmet som leser opp og viser punktskrift kalles for skjermleser. Du må installere den på Windows, men på Mac og IOS ligger den innebygd. Hovedprinsippene i forskjellige browsere er akkurat det samme.

punktskrift
Punktskrift-utstyr koblet til tastatur

– Hvilke browsere og hvilket utstyr foretrekker du?
– Når nettleseren henter inn en nettside, gjør den et http-kall, henter innholdet, legger det inn i DOM (document object model) og da kommer skjermleseren inn og jobber. Så det spiller ingen rolle for meg om det er Firefox eller Internett Explorer. Og jeg har ingen desidert favoritt.

– Hvilke sider er godt utformet og hvilke er ikke så lette å navigere i?
– Felleskatalogen er et eksempel på et nettsted som fungerer bra. Jeg hører et ord om gangen og leser 2-3 punktskrift tegn om gangen. Det å møte en avisside på nettet er ganske voldsomt. Det kan være mange hundre lenker på forsiden og hauevis av artikler, ingresser og overskrifter. For meg kan det ofte være enklere med iPhone apper. Så Aftenposten er all right, men samtidig kunne jeg foreslått mange forbedringer. Det er forbedringer jeg mener ville heve kvaliteten på Aftenposten for alle!

– Blir du forstyrret av reklame?
– Ofte veldig forstyrret. Jeg blir aldri trigget av nettreklame og nesten aldri av ingresser. Det hadde vært et veldig interessant prosjekt å forsøke – å lage design-elementer som trigger meg. Jeg tror at det ville trigge alle andre på samme måte nemlig.

– Noen observasjoner på e-commerce fronten?
– Komplett.no er veldig bra. Det å jobbe for Komplett er det morsomste jeg har vært borte i de siste årene, og de er veldig åpne for forbedringer.

Men de promoterer ting som jeg ikke ber om, fordi de tror at det selger. Når jeg laster ned produktsider som jeg er interessert i å lese, hopper jeg over til overskriften, for eksempel Sonos play 5, men før jeg får lese om Sonos play 5, får jeg masse andre forslag som «Andre kunder som så på Sonos play 5 også så på Sonos play 3, Sonos jam box, headsett…». For meg ville det selfølgelig vært mye bedre om jeg fikk alt om Sonos play 5 først og så eventuelt fikk beskjed om kundeanmeldelser og hva andre har sett på.

– Hva har du foreslått for Komplett som gjorde utformingn bedre?
– Jeg kan nevne et par ting som har gitt kjempestore forbedringer for meg:

På veldig mange produktsider var det 10-15 bilder av produktet. For meg som bruker skjermleser og i tillegg ikke ser bildene, førte det til fryktelig mye støy. Jeg måtte pile meg over 10 bilder med dårlig alternativ tekst eller kanskje helt lik alternativ tekst. Vi har gjort slik at på skjermlesere vises det bare en lenke «Flere bilder av Sonos play 5». Så jeg har fortsatt mulighet for å sende lenke til et konkret bilde til dattera min og spørre, tror du den høytaleren hadde passet i stua vår? Bildene kan pakkes i en div tag som får en spesiell egenskap som f. eks. ARIA hidden = true. Dvs. man kan legge på en egen label som kun skjermleseren viser.

– Hva er ARIA?
– ARIA står for accessible rich internet applications, og det er en standard som man kan bruke for å kode litt rikere funksjonalitet, slik at det blir tilgjengelig for skjermlesere. Det handler i stor grad om å legge til egenskaper som gjør at hjelpemidler fungerer bra.Hvis du designer en veldig pen knapp som er mye finere enn standard html,putt div-tag eller t-tag på den knappen, slik at skjermlesere skjønner at det er en knapp. Hvis en egendefinert knapp bare funker med mus, kan ARIA hjelpe slik at knappen blir tilgjengelig for bruk av tastatur og skjermleser.

– Det mange fordeler ved å ha universelt utformede sider. Det øker blant annet trafikken  fra søkemotorer med 30 prosent, og reduserer nedlastingstiden for siden med 75 prosent.
– Ja, Bing og Google er døve og blinde. Hvis du for eksempel har et bilde med god alternativ tekst: Morten Tollefsen på sørfebrett i California, vil Google peke på bildet på web-siden din enten du bruker Morten Tollefsen, surfing eller California og særlig hvis du søker på Morten og California. Har du ingen alternativ tekst på bildet, får du ingen treff.

– Når du leser websiden, hvordan vet du at det er bilde?
– Skjermleseren sier «grafikk» eller «bilde». Et av WCAG-kravene er at det som ikke er tekst  – bilde, animasjon, video – skal ha alternativ tekst. Søkemotorene strukturerer og forstår sider på samme måte som skjermlesere.

– Du nevnte på kurset, og jeg er helt enig med deg, at det å ha god struktur på webside er veldig viktig?
– For meg som får med meg  så lite av gangen, er det fint om siden er delt inn i logiske deler.  Menyer er fint og også hvis hovedinnholdet er strukturert med H1-tag på overskrift og H2-videre. Da navigerer jeg kjapt. H2 ville gi meg indikasjon om at jeg fortsatt er på hoveddelen, som på kapittel 1 i en bok. Leser jeg videre og kommer til H1 igjen, betyr det at jeg er kommet til et nytt kapittel. Så det er fint når H2-tagger hører til H1 og H3 til H2 og så videre. H2-meny-skrift kan være mye mindre enn H2-artikkel. Skjermleseren viser ikke hverken størrelse eller farge, med mindre jeg eksplisitt sier Kan du lese størrelsen og skrifttype på denne skriften.

 Hvordan leser du et filter på e-commerce-butikker?
– Om søk er lagt opp riktig, er det veldig fint for meg. Blant de forbedringene som jeg har foreslått når det gjelder filtre, er bedre måter å sortere på. Vanligvis er sorteringen stigende eller synkende. Jeg ønsker eksplisitt «Sortert på pris, dyreste først».

Men vanligvis når jeg velger pris, får jeg default: billigst først. Dvs. at hvis du søker på iPhone 6s, får du ladere og kabler først. Når jeg velger sorter etter pris, vet ikke jeg hvilken vei det er sortert, så jeg må ned og lete i listen for å finne det ut. Da går jeg opp igjen (og husk at jeg ser bare 1 ord om gangen) og velger «Sorter på pris» en gang til.

– Finnes det noen statlige sider som er gode for deg å bruke?
– Web forandrer seg over natta. Det jeg kan si, og det gjelder mange statlige sider, er at de ganske ofte er tilgjengelige – de følger WCAG. Men de er ikke universelt utformet. Jeg kan finne WCAG-feil overalt, det klarer jeg. Men det helt uinteressant for meg. For det er brukeropplvelsen som teller. NAV følger WCAG-krav. Før var deres sider helt katastrofalt dårlige, men nå har de blitt bedre.

Men jeg lurer på: tilfredsstiller NAV de brukerne de er der for å betjene? For blinde, for psykisk ustabile, for alle som er på attføring – det er altfor komplisert.

Det er sterkt svaksynte eller blinde som trenger førehund. Hvis jeg søker etter førerhund på NAV, kan jeg prøve å bruke navigasjonsstrukturen for å finne skjema for hund. Det gir jeg fortsatt opp, selv om siden er blitt litt bedre. Så jeg søker på «førerhund» istedenfor og finner skjemaet rimelig greit. Da kommer jeg til et pdf-dokument som er helt utilgjengelig og jeg må ha hjelp for å fylle det ut. Da fyller ikke NAV rollen sin. Det er et problem på en del statlige og kommunale sider hvor nettsiden er en søkeplatform/tjeneste for å hjelpe deg over til dokumenter. Der er det ingen WCAG-krav og dokumentene er ikke tilgjengelige for meg. Det er for mye fokus på nettsidene og for lite fokus på dokumentene.


BØKER: 

A web for everyoneA web for everyone, av Sarah Horton og Whitney Quesenbery, 2013. Glimrende og enkel å lese bok om design av tilgjengelige bruker opplevelser.

web og universiell utformingWeb og universiell utforming, av Morten Tollefsen, utgitt av Universitetsforlaget, 2013. Norsk bok for nybegynner på uu fronten.

web accessibilityWeb accessibility: Web standards and regulatory compliance, 2006, utgitt av Friends of ED, 2006. Teknisk bok for avansert bruker som vil forstå uu og lage tilgjengelig innhold, teste mot WCAG kravene og mye mye mer.


 

Hva er webfonter?

 Tekst: Darija S. Hauge. 

Oppskrifter for font-styling for responsiv design og tips om gratis webfonter.

Når vi lagde web sider i gamle dager, brukte vi fonter vi hadde til rådighet på maskinene våre: Arial, Verdana, Helvetica… Times New Roman og Comic Sans var også tilgjengelige for alle, men det ga dårlig lesbarhet. Til tross for at vi designere kunne se alle mulige fonter på Mac-ene våre, var det kun vi som kunne se dem. De andre så nettopp Time New Roman eller hva det var som var definert som default. Man kunne også bruke all verdens fonter hvis web-siden var laget i Flash, men sånne sider funker ikke på mobil i våre dager. Man kunne også lage en font som et bilde, men det tar tid å laste ned og det er et hinder for universell utforming og søkemotorer.Det har skjedd mye med webfonter siden da. Nå er det plass for mer kreativitet og funksjonalitet og det koster ikke all verden å kjøpe en web font. Og ikke bare det – det fins mange gratis webfonter som funker bedre enn gamle veteraner. Og de funker på alle digitale flater. Så det er bare å begynne å utforske!

Da skal vi bare legge til at det er ikke bare bare å definere fonter for web. Man må finne riktig font, tenke på styling, skjermstørrelser og type enhet. Om veien fram til webfonter forteller to spesialister fra bransjen: Geir Arne Brevik og Alexander Fjelldal. Les og bli litt smartere med web. 

Eksempel på font styling fra Material design
Eksempel på font styling fra Material design
Material design eksempel
Eksempel på web font styling fra Material design
Portrett: Darija S. Hauge
Darija er senior interaksjonsdesigner i IT-konsulentselskapet Ciber og fast spaltist i TgM.

Geir Arne Brevik, front-end utvikler i Making Waves.

Portrett: Geir Arne Brevik
Geir Arne Brevik

– Hva er webfonter?
– Tidligere  fungerte bare de fontene brukeren hadde på sin maskin – som Helvetica på Mac og Arial på Windows – på web. Ellers kunne man lage bilde av tekst, men det kan ikke kobles til et publiseringsystem og du kan ikke klippe og lime fra en sånn tekst. Det som har skjedd med webfonter nå, er at fonten følger med nettside på samme måte som bilder følger med. Så i teorien kan man bruke hvilken som helst font. Men det er bare i teorien.

– Hvilke gratis webfonter kan du anbefale?
– Det finnes noen alternativer. Google har Google Fonts – mange gratis fonter å velge mellom. Fontene blir tilgjengelige ved at du setter en liten kodesnutt som henviser til den aktuelle fonten i html-dokumentet ditt.

– Hva er grunnen at mange sider fortsatt velger trygge fonter som Verdana, Arial?
– Jeg tror det til dels er historiske grunner, at folk velger ut fra hva som var tilgjengelig tidligere. Og så er det et lisens-problem. Det kan ta ganske mye tid å få avklart rettighetene til  fonter. Og hvis du har en firmaprofil-font, er det ikke sikkert at den er tilgjengelig som webfont.

Det andre er en teknisk grunn: De som lager fonter må tilpasse fonten for skjerm, ellers ser det veldig stygt ut. De må gå gjennom hele fonten og passe på at den ser bra ut på Windows, Android, iPhone og i forskjellige nettlesere. De må gjøre noe som heter font hinting. Det handler om hva slags skjerm man har og hvor tett det er mellom punktene man kan vise.

– Man får ofte et stor profilprogram der kun én side er dedikert til webfonter. Den viser ofte Arial i 4 snitt. Men det har veldig lite å si for reell bruk på web: Definering av fontstørrelse, linjeavstand, osv for ulike skjermer.
– Det er svært tema for seg selv. De funksjonelle kravene til typografi på web er strengere enn på papir, fordi du har så mye større variasjon i bruksområder og skjermstørrelser. Kontrast og lesbarhet er også veldig viktig. En del fonter er laget for skjerm i utgangspunktet. Apple gikk over fra Helvetica som systemfont til en font de har laget selv.

– Hvordan betaler man for en webfont?
– Vanlige fonter for trykk er ofte mye dyrere enn webfonter, fordi du betaler per maskin. Det er mange måter å betale for lisensfonter på. Enten frikjøper du fonten og kan bruke den som du vil. Det er ofte dyrt. Men det finnes mange abonnements-løsninger. Den mest kjente er TypeKit. Du får det med Adobes abonnement. TypeKit har tusenvis av fonter som er lisensiert fra Adobes bibliotek og også fra en del andre fontleverandører. Du betaler for antall sidevisninger og domener. Hvis du har en så stor kunde som for eksempel DNB, vil jeg tippe at det går an å inngå helt egne avtaler.

– Har du noen favoritt webfonter?
–  Valg av webfont er avhengig av flere praktiske forhold. Det ene er at det skal stemme med profilfontene. På en funksjonell side som en nettbutikk eller nettbank er teksten først og fremst  grensesnitt-tekst og ikke innhold. Da er noen fonter mye tydeligere enn andre. Åpne i formene, god forskjell på sånne ting som stor I og liten L. Source Sans og Fira Sanser begge gode til grensesnitt-tekst og er gratis. På innholdssider som produktsider og artikkelsider har man mye større frihet og der handler det mye mer om tradisjonelle gode typografiske regler: linjelengde, luft, linjeavstand.

– Hva skal man huske på når man definerer fonter til responsiv design?
– Alt er responsiv design nå. Mobil er mer brukt enn vanlige datamaskiner. Hastighetsaspektet er viktig. Veldig store fonter og mange vekter tar tid – fonten kommer saktere fram. Så man bør være obs på det. På Typekit og Google Font kan du velge hvilke tegn man skal laste ned. Da kan du velge bort for eksempel islandske og kinesiske tegn slik at det går fortere. Hastighetsaspektet gjelder ikke for de preinstallerte fontene.

Man må teste særlig på mobil – det går treigere der. Man burde se hvordan det ser ut i praksis – lage en webside hvor man tester fontene og se på forskellige skjermer. Ikke bare sitte på den store dyre Mac-en, men også prøve på en billig Android-telefon. Nettlesere har også noen renderings-forskjeller og man må akseptere at det blir noen forskjell uansett.

– Gode eksempler på lisensfonter?
– Utvalget er veldig mye bredere da.Mange designere vil ha ting på akkurat sin måte, så det er viktig å få utvalget. Poenget er ikke at en font er bedre enn andre, men at du får en font som egner seg til det du skal bruke den til.

– Hvis du er ikke kresen, så kan du bruke Arial. Hvis du er mer kresen så kan du bruke en gratis webfont, og hvis du er bedrift, så kan du kjøpe lisensfont?
– Kresen er feil ord, men opptatt av typografi. Hvor viktig typografi er i settingen man er i? Typekit.com har 800 gratis fonter, du får 25 000 visninger i månden på en webside. Hvis du betaler 50 dollar i året, som er ikke så mye penger, så får du valget mellom 4 200 fonter, du får 500 000 sidevisninger i månden. Det er ikke nok for DNB, men det er nok for de fleste små bedrifter.

– Topp 5 anbefaling på webfonter?

GRATIS:
Google Fonts: https://www.google.com/fonts
Typekit: https://typekit.com (har også betalte foter)

LISENS: 
Monokrom: https://monokrom.no
Hoefler &Co: http://www.typography.com
Dalton Maag: https://www.daltonmaag.com/

Alexander Fjelldal, kreativ leder i designbyrået Innoventi i Arendal.

Portrett: Alexander Fjelldal
Alexander Fjelldal. Fotograf: Håvard Tørå Olsen

– Bruker du webfonter ofte?
– Jeg bruker webfonter hele tiden. Men da jeg studerte på slutten av 1990-tallet, var web veldig nytt og umodent. Vi lærte ikke så mye og det vi lærte var ikke så veldig brukbart heller. Webfonter er noe jeg har kommet borti på grunn av min egen interesse – og fordi det er det kundene har behov for nå.

– Ofte får man levert et profilprogram med en kort side dedikert til webfonter. Der står det ofte Arial i fire snitt: regular, italic, bold og bold italic. Det står ingenting om styling, som for eksempel anbefalte font-størrelser til forskjellige skjermer. Eller kanskje det bare står én font – Times New Roman, som egner seg til trykk, men ikke funker så godt på web. Hva bør man gjøre for å få et godt utrykk på web?
– Når disse fontene blir nevnt, tyder det ofte på at det er ganske gammel profilmanual og den må videreutvikles. Man bør starte med å finne trykkfontene i moderne webversjon og bestille dem. Jeg kjøper aldri noe som ikke finnes på web nå. Fordi jeg vet at før eller senere skal kunden gjøre noe på web. Fonter som ikke finnes på web er helt uaktuelt.

– Før var det slik at noen ganger måtte man nesten skaffe pirat-versjoner først for å presentere utvalget til kunden og deretter kjøpe den ene som kunden valgte. Kan du teste webfontene før du kjøper dem?
– Ja, nå er dette løst. På fontstack.com kan du leie fonter på times- eller månedsbasis og det er kjempebillig.

– Kan du nevne noen spennende webfonter?
– Det er helt vanvittig produksjon av fonter nå. Jeg kan ikke anbefale noe konkret, men Fontdeck.com er et godt bibliotek for webfonter. Det er ikke gratis, men du får det du betaler for. Mesteparten av det du får gratis, blandt annet Google Fonts, er ganske dårlig.

Bra nye fonter legges ut hver uke på typecache.com. Typefacts.de og typographica.org legger ut oppsummeringer over de beste nye skrifttypene hvert år.

– Hva kan du anbefale til en som er ikke så kresen på fonter? Arial er ofte brukt på web fordi den funker, den er gratis og alle har det lokalt på maskinen sin?
– Da ville jeg gått på Google Fonts og brukt noe fra liste Most Popular. Der har du store solide fonfamilier som Open, Source, Code og Titillium. Det er ikke noe galt med Arial i seg selv, men den er brukt opp. Det er det samme som å bestille kneipbrød på restaurant – du vil ha et godt brød som de har bakt selv.

– Hvordan presenterer du websiden til kunden med riktige fonter? Lager du en prototype?
– På den første skissen viser vi Arial eller Helvetica, fordi da handler det om funksjon og prioritering og fonten skal ikke ha oppmerksomhet. Når vi viser skisser på uttryket, da bruker vi fonter. Det er ikke alltid vi må kjøpe fonter. Vi kan bruke Myfonts.com – der kan du velge en font og skrive relevante ord som «Om oss», «Ansatte» og så videre. Da ser du hvordan ordene ser ut, kan ta screenshot og lime inn i Photoshop eller Sketch for å vise til kunden.

– La oss si man har en blogg eller portfolio side og velger Open – en gratis font fra Google Fonts. Men jobben er ikke ferdig ennå. Man må definere fontstyling til forskjellige skjermer: størrelser , linjeavstand, linjelengde, osv.
– Da er vi inne på et større tema – design av en responsiv nettside. Hvis man har en blogg på WordPress, bør man se på instruksjoner WordPress har for bruk av Google-fonter. Da skal man bare klippe og lime en kode – veldig enkelt. Bygger man siden fra bunnen selv, så må man først få fonter inn i designet sitt – en liten linje med CSS eller JavaScript. Veldig mange bruker Foundation – et rammeverk å bygge CSS og HTML på. Det er nesten som Lego – ferdig skrevne byggesteiner. Videre er det viktig å finne et riktig hierarki av størrelser: overskrifter, ingress, brødtekst og det er mer vanskelig. Overskriften er viktigst og den må se viktigst ut også.

En typisk eksempel på størrelser:
For mobil: 12px brødtekst og 20 px overskrift
For nettbrett: 16 px brødtekst og 24 px overskrift
For desktop: 16 px brødtekst og 30 px oveskrift

Avstanden mellom linjene i brødteksten – typisk 50 prosent av høyden på brødteksten. Hvis tekststørrelsen er 16 px, kan linjeavstand 24px fungere bra. Linjene bør ikke vær lengre enn 2-3 engelske alfabeter, noe mellom 52 og 78 tegn. På mobil kan lineje være cirka like lange.

Når man jobber i Adobe Illustrator det er viktig å huske, at design kan se bra ut der, men i html prototyper så kan det være forskjell på hvordan fontene vises. Man bør teste hele tide på forskjellige enheter og gjerne begynne med mobil.

– Hvordan du tester du webfonter?
I Illustrator lager jeg design i 3 forskellige bredder og eksporterer som png. 640 px bredde for mobil, ca 728 pxfor stående nettbrett og 1280 for desktop. Også tester jeg det på telefon, nettbrett og desktop.