Utvikleren som designeren ønsker seg

Jeg jobber med teknologer i det daglige og ønsker å dele erfaringer om hva UX og bedriften forventer av en god utvikler. I artikkelen kan du lese om hva er en kick-ass utvikler er i mine øyne –  og hvordan kommer vi i mål sammen.

#soft-skills  #kick-ass utvikler

Hva forventer en designer seg av en utvikler?

Jeg har spurt designfolk rundt omkring om hva kan en utvikler gjøre for å imponere en designer.  Svarene jeg fikk var blant annet at utvikler bør: «Komme med sine ideer og tilbakemeldinger»”, «Bli med på brukertest», «Være i kontinuerlig dialog og tettere samarbeid», «Spørre hvis man lurer på noe», «Være med på å definere kravspesifikasjonen». Den røde tråden her er kommunikasjon. Vi vil ha mer dialog med utviklerne. 

Hva forventer en designer seg av en utvikler?

Jeg har spurt designfolk rundt omkring om hva kan en utvikler gjøre for å imponere en designer.  Svarene jeg fikk var blant annet at utvikler bør: «Komme med sine ideer og tilbakemeldinger»”, «Bli med på brukertest», «Være i kontinuerlig dialog og tettere samarbeid», «Spørre hvis man lurer på noe», «Være med på å definere kravspesifikasjonen». Den røde tråden her er kommunikasjon. Vi vil ha mer dialog med utviklerne. 

I mine øyne er de tre tingene som en utvikler imponerer meg med (i tillegg til forventet kunnskap i faget sitt) at: 

  • Jeg kan få rask avklaring
  • Utvikler tar initiativ til dialog
  • Dialogen er tidlig og tydelig

Raske avklaringer om forslag fra designer

– For å velge riktig hypotese, trenger en å se på spørsmålet fra flere perspektiver: forretningsmessig, menneskelig, teknologisk og noen ganger, intern-politisk. Teknologiske muligheter avklarer jeg med utviklere. Jeg beskriver eller viser noen varianter til en utvikler og spør hva han/hun synes.  «A eller B?» Noen ganger er forslag A enklere å utvikle enn B, noen ganger er det ikke så lett å si, og noen ganger er det ingen betydelig forskjell i utviklingstiden. I det siste tilfellet blir ikke utviklingstimene del av kabalen når jeg skal komme med anbefaling til bedriften. 

– Ofte har jeg et konkret og kort spørsmål som starter med «Er det mulig…?» Det er enkelt når jeg får svar enten «ingen problem» eller et klart «nei». Noen ganger får jeg svaret  «Jeg må undersøke litt til».

Screenshot fra samtalen på Slack. Utvikler viser at tekst på siste linje tar alt for mye plass på minst størrelse av device som vår native app støtter. Problemet var løst ved å gjøre paddingen og ikoner litt mindre. 

Screenshot fra samtalen på Slack. Utvikler tar kontakt og foreslår teksten som mangler i web-view header. Sjekker noe og følger opp. Saken blir løst. 

«Jeg er veldig fan av at utviklere kommer med innspill til design».
Martin G, designer, Gjensidige

Og det er enda mer kult når en utvikler foreslår ny funksjonalitet.

«Programmerere har ofte de beste ideene til tekniske muligheter. For å vite om en ide er gjennomførbar er det ofte avgjørende at en programmerer tar initiativ til å lage en fungerende prototype».
Johannes B, utvikler, Sopra Steria

Yurii P, iOS utvikler hos EVRY har foreslått ny funksjonalitet. Ideen falt i smak og Yurii har utviklet en prototype som demonstrere basis-funksjoner. Dette er imponerende og det synes. 

Men det som også er veldig viktig er å ikke glemme når utvikler agerer ad-hoc. «Det har oppstått en feil her, kan du fikse det ASAP?». Slik teknisk feil kalles en «bug» og kunden blir rimelig provosert når det oppstår. Her må man agere fort. 

Diverse former for kontinuerlig dialog

Når en utvikler er «in the zone», hater han/hun å bli distrahert fra koding. De bør helst ikke bli forstyrret. Men vi på forretningssiden har behov for å avklare. Derfor trenger vi flere måter å samhandle på, avhengig av type problemstilling. Jeg har fast statusmøte med utvikling hver sprint. Min favoritt kanal for raske avklaringer er Slack. Når vi skal løse litt større ting, er det best med møte eller workshop.

Darija viser ideer til utviklere for å avklarer hva det er mulig å gjennomføre, og hvordan.
Den gode utvikler kan faget sitt, er tydelig og er tilgjengelig når det trengs.

«Uansett hvilket fagområde man jobber med, er det viktig at man viser interesse for hverandres fagfelt. Nysgjerrighet, initiativ, våge å stille spørsmål – ofte og tidlig (unngå antagelser), tenke utenfor ditt eget fagfelt. Istedenfor å sitte med «design» og så «utvikling», bør man jobbe samtidig med alle deler av oppgaven. Ikke overleveringer, men diskusjoner og spørsmål.»
Martin S., designer, Bekk

Vi er helt avhengige av dialog med utvikling for å prioritere riktige ting. 
For at vi kan sammen skape verdi så bør vi snakke sammen.

For å ha god kommunikasjon må vi snakke sammen ofte. For å få vellykket resultat må vi snakke sammen tidlig. For å få behagelig kommunikasjon må dialogen være tydelig. Et godt digital produkt oppstår gjennom et tverrfaglig team og engasjerte deltakere.


Tekst og bilder: Darija Sapozenkova-Hauge. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Java for ikke-programmerere

Favorittfilmen min fra 90 tallet er The Matrix. Hovedkarakteren, Neo, jobber som hacker for å tjene ekstra penger og så oppdager han at den verdenen han trodde på bare var en illusjon. Programmerere flytte seg oppover i verdikjeden og det var ekstra kult å kunne data og koding. Det å kunne koding er enda mer relevant i 2019.

Programvare ligger bak alt vi gjør om dagen. Om du sjekker Facebook, slår på lyset, sender blodprøver til laboratoriet eller velger barnehage for barna. For at du skal kunne overføre 100 kroner via en mobilbank-app, ligger mye kompleksitet bak det, som systemer, registre og databaser.

Jeg er teamleder for Javautviklere i konsulentselskapet Ciber og du kommer til å bli kjent med:

  • Hva er Java
  • Hvem er en typisk Javautvikler
  • Hva lages med Java  
  • Hvordan føles det å kode i Java

Artikkel er en blanding av egen research, eksempler fra java-teamet mitt i Ciber og et helt magisk intervju med java-guru Johannes Brodwall.

Johannes Brodwall – Sjefskonsulent i Sopra Steria, Norgeskjent Java-guru og grunnlegger av Mobile Era, Smidigkonferansen og XP meetup. Johannes har vært nominert til årets konsulent av Konsulentguiden 2019. Twitter: @jhannes


Hva er Java?

Java er et programmeringsspråk som kom på 1990-tallet og kom til bli. Det kom som en forbedring av et annet programmeringsspråk som heter C++ men der utviklere kvittet seg med  50 prosent av «bugs».

Java kan «kjøre» på forskjellige plattformer og er objektorientert. Java ble brukt for å lage programvare for små enheter som TV og brødrister. På slutten av 90-tallet var Java det desiderte beste valget da mange norske selskap valgte å utvikle sine tjenester og produkter. Java brukes mye av blant annet NAV, Skatt, Telenor, Norwegian, Sparebank1 og DNB. Litt senere kom C# med Microsoft som offisiell støtte og som kan levere samme funksjonalitet som Java. C#-investeringer kom på 2000-tallet og er brukt for eksempel i Helsedirektoratet, Statkraft, Statnett og mange kommersielle selskap.

– Hvorfor er Java så stor i dag?

  1. Java har en offisiell organisasjon – Oracle, som vedlikeholder språket og stadig kommer med nye oppdateringer, slik at Java er i sync med moderne teknologier.  
  2. Java er stort. Det finnes millioner av java kodelinjer som trenger vedlikehold.
  3. Java er et stabil. Serverne krasjer sjelden.
  4. Bra programmeringsopplevelse. Med Java venter programmereren 1 sekund før man kan se effekten av endringene sine, mens du med for eksempel C# fort kan vente i et minutt eller mer.

Java på topp av viktige statistikker:

  1. Nummer en på liste i perioden 1999-2019 ifølge TIOBE index (hits per search query). Det betyr at Java viser seg å være stabilt over tid (20 år).

     

  2. Første plass (16.005%) på TIOBE index liste i 2019. 
  3. 41.1% av 90 000 respondenter av Stackoverflow undersøkelsen bruker Java. Stackoverflow er populær teknologi-webside med 500 milioner besøk per måned).
    
    
  4. Andre plass (20.25%) på plass på Popularity of programming language index liste. Index-tallene kommer fra mest søkte opplæringsvideoer på Google via Google Trends.

– Hvis Java var mat, hva slags matrett hadde det vært?

Ifølge Johannes Brodwall kan man sammenligne Python med en, JavaScript med fancy bryllupskake, mens Java og C# er catering – serverer mange og fort.

Hva er laget med Java?

Jeg vil dele noen eksempler fra kollegene mine i Ciber.

André

André Sjøvoll jobber som java konsulent hos  i forvaltning hos Statens Vegvesen (SVV). Han vedlikeholder flere systemer. Et av systemene heter VegSak. Der kan brukerne søke om tillatelse å kjøre med tung, lang, bred eller høy last og saksbehandler hos SVV kan besvare forespørselen. Transportører får utstedt et løyve for å utføre transporten. 
Stikkord: #Java8  #Spring  #Hibernate  #JSP  #Soap Web Services  #Stackoverflow  #Maintenance

 

Thao

Thao Le er seniorkonsulent i Ciber, og utvikler på blant annet Meldingsformidleren for Statens Vegvesen. Denne applikasjon brukes så fagsystemer i Statens Vegvesen kan sende digital post til innbyggere og virksomheter. Applikasjonen benytter Altinn og DIFIs SOAP-tjenester for mottak av digital post. Thao beskriver applikasjonen som «Spring Boot-applikasjon som kjører på Java 8 og Tomcat, har database-integrasjon og en frontend». 

Stikkord: #Java8  #Tomcat #Spring Boot #Frontend

Sven-Jørgen

Sven-Jørgen Karlsen jobber som senior java konsulent hos NAV. Han lager et system som utveksler sosial sikkerhetsinformasjon mellom NAV og EU. Spør du ham, så sier Sven-Jørgen: «Jeg jobber med EESSI-basis som er et sett av mikrotjenester i Spring Boot som kjører på Kubernetes cluster.»  

Stikkord: #Agile Automation  #Kubernetes  #Docker  #Microservices  #Spring Boot  #Jenkins 2  #EESSI

Cato

Cato Eik er Java-fagleder i Ciber og jobber som senior utvikler hos Eika bankene. Cato utvikler et system der brukeren kan søke lån eller kredittkort. Cato, som de fleste Java-utviklere jobber på server-siden (backend). 

Stikkord: #Java8 #Micro Services  #Open Shift  #Liquibase  #Jersey  #Automation  #BanID 

 

Hva er en typisk Java-utvikler?   

I følge Johannes Brodwall finnes det en stereotypi som er sann: En mannlig backendutvikler er ubarbert, mens en frontend utvikler har fint skjegg eller bart. Kvinnelige frontendutviklere har bluse, mens backendutviklere har genser. Skal utvikleren på jobb og vil unngå å gå i møter, så tar de på seg sort t-skjorte fra utviklerkonferanse eller en hoody. Skal man på møte den dagen, så bruker man farget skjorte. Har en utvikler fine bukser eller jakke – er det et faresignal om at han eller hun har begynt å jobbe alt for mye med management og ikke er så god til å programmere lenger.

Hva motiverer en utvikler?

  1. Fullføre piece of code
  2. Lære nye ting
  3. Føle mestring

Hvilke personegenskaper bør en utvikler ha?

1. Forståelsen av at man ikke er dum bare fordi man ikke klarer å løse en oppgave og ikke gi opp. Det kan ofte skje at du sitter med en kode som ikke funker. Og du vet ikke hvorfor. Etter flere timer med frustrasjon finner du ut at det var bare en ekstra parentes som satt i koden. Med tiden lærer man å løse enkle problemer, men man kommer opp i mer komplekse problemstillinger. Derfor er det smart for en utvikler å dele opp oppgavene slik at man kan oppnå noe til tross for at man ikke oppnår alt.

2. En god utvikler trenger oppmerksomhet for detaljer. Maskinen gjør eksakt det den er bedt om å gjøre, selv om det ikke var det man mente å be den om.

3. Tålmodighet til å koble mentale biter sammen.

Hvordan ser en dårlig kode ut?

Man sier at all kode som man ikke har skrevet selv, er en stygg kode. Og det er ofte sant. Men det finnes noen karakteristiske trekk som gjenspeiler en dårlig kode:

  1. Koden kan være rett og slett slurvete (dårlig formatert).
  2. Det kan være for mange koder der det er ikke nødvending.
  3. Dårlig organisert og dårlig implementert kode.  

Slurvete kode er enklere å se og lett å fikse, mens dårlig struktur er veldig tidkrevende.

– Hvordan vet man at noen er en god programmerer?

Johannes  kan du ikke vite det hvis du ikke forstår koding. Du kan be noen å parprogrammere, og så høre med vedkommende om hvordan det gikk.

Hva er Java programmeringsopplevelse?

«Backend runs on the servers, frontend runs on the browser. I work on the server side.»

Man sitter ofte foran flere store sorte skjermer, med favoritt-tastaturet. Java er backend og det som lages er ikke direkte synlig for brukere, men når browseren kommer opp i bildet er den hvit. Og det er bedre for øynene å sitte foran hvit skjerm.

Arbeidsverktøy

For å komme i gang med Java, så må man laste ned JDK (Java development kit). JDK kommer med 25 000 classes (extensive libraries). Man bruker ofte IntelliJ for å lage java kode. Eclipse er i følge Johannes et enda bedre editeringsverktøy, men det er ikke så mange som bruker det. Man kan også editere i TextPad, NotePad, Visual Studio, VS Code m.m.

Til venstre ser man Project Explorer i IntelliJ med mappestruktur, til høyre skriver man kode, nede ser man hvordan koden kjøres. Her lages .java filen og konverteres til .class fil.

På PC har man Command Line Window (Terminal på MAC) som kjører .class fil.

Systemet på bildet er brukt til internt vedlikehold i redningssystemer i Norge. Til venstre ser vi JavaScript i en Chrome browser. Det er frontend men det er tydelig ikke berørt av en designer. Til høyre ser man Chrome debugging tools.

Når jeg ber Johannes å utdype hva systemet gjør så sier han: «You can see network requests that are used by the client (written in JavaScript) to fetch data from the server (written in Java)» Han insisterer på at det ikke går an å si dette på en mer allment forståelig måte, så jeg må nøye meg med den forklaringen.

Syntax

Java, som alle programmeringsspråk har sine regler. Blå er såkallte nøkkelord som utgjøre hovedgramatikken. Det finnes også data typer, operators, variable, kommentarer og flere konstruksjoner.

Her ser man et program som søker etter ordet «Cat».

La oss se på elementtypen «Comments».  Johannes forteller at det finnes 3 måter å kommentere på i Java.

// Kommentar på en linje. Brukes for korte kommentarer, ofte TODO huskepunkter

/*
Kommentar på flere linjer. Brukes ofte for å beholde en kopi av gammel kode, eller alternativ variant av kode, eller tanker man hadde da man skrev kode. 
*/  


/**
* Såkalt javadoc. Det er dokumentasjonskommentar
* en linje eller flere. Verktøy omformer kommentaren
* til dokumentasjon på websider
*/

Johannes påpeker at hvis man ikke er flink til å skrive en god kode, så er man like dårlig til å skrive gode kommentarer.

In the zoneIn the zone Zone. Johannes Brodwall koder.

Du sitter konsentrert med en kode og er «in the zone». Så kommer det verste som kan skje – distraksjon. Som utvikler så må du enten ha god korttidshukommelse eller bygge en struktur som du lett kan navigere i. For å håndtere distraksjoner bedre, må man dele opp oppgavene i mindre biter.  

Parprogrammering


Det eksisterer et ordtak, «Det én programmer kan gjøre på 1 måned, kan to programmere gjøre på 2 måneder». Det kan være sant, men unntaket er parprogrammering. Parprogrammering er en teknikk der to programmerere sitter ved siden av hverandre og jobber med en kode sammen på samme maskin. Men hvorfor er to som parprogrammerer bedre enn to som sitter og koder separat? Det er enklere å håndtere distraksjoner når man jobber sammen på den måten – man må tenke høyt når man koder og man lager en slags mental «tråd» som hjelper en å komme tilbake til kontekst. Dessuten, når man har praprogrammert så har man to personer som kan endre kode eller fikse problemer når noe går galt.

Fira Code Font

Visste du at det finnes font for programmerere? Fonten er ikke Java-spesifikk, men er likevel en morsom severdighet. Fira Code Font brukes for å formatere «operators» til å være av mer lesbare og hjelper utviklere å navigere i koden.

For å forstå en programmerer må man kunne programmere. Vet du hva det egentlig betyr når en utvikler sier «We need to rewrite the monolith with Spring Boot in Kafka in order to support Microservice architecture on Kubernetes with event streams»? Det kan bety «Vi leter etter passende moderne teknologier for å løse kundens problem, men det kan også bety «Vi vet ikke hva brukeren trenger, så vi skal leke med teknologien og bygge opp CV-ene våre istedenfor». Du må forstå både teknologi og brukerbehov for å vite hvilken tolkning som er riktig.

En du ikke så god på design, kan du klare å gjøre en design-jobb uten mye opplæring. Men kan du ikke kode, så har du ingen sjanse å lage noe som helst. Du bare sitter og stirrer på skjermen foran deg. Ifølge Johannes, tar det en livstid å lære seg Java. Så det er bare å begynne nå. Java er spennende og gøy.

«I didn’t say it would be easy. Just said it would be the truth.»
Morpheus, The Matrix


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Darija Sapozenkova-Hauge & web, matbilder: Unsplash: Alex Munsell, Jay Wennington, Saile Ilyas. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Lederskyggingen fortsetter

Ønsker du å se selskapet ditt fra fugleperspektiv, se hvordan ting henger sammen og lære fra de beste? Prøv deg på lederskygging – en dag med lederen din.

Jeg har skygget flere ledere. Det startet med at jeg hadde en dag sammen med Espen, administrerende direktør i selskapet mitt, Ciber. Det var gøy og lærerikt. Jeg har skrevet guide i skygging for nybegynnere på: http://blog.darijasart.com/a-skygge-en-leder/. Lederen i Ciber har også skygget meg og fortalt litt om erfaringene sine. Video: https://www.youtube.com/watch?v=mrB-THWr1E4&t=950s

Nedenfor forteller jeg om min skygging av Trygve Solem, direktør i Experis Norway og Sølvi Spilde Monsen, administrerende direktør for Manpower Norge. Dette er en slags dagbok over hva vi gjorde, hva jeg synes var interessant og hva jeg tar med meg videre.

1. Skygging av Trygve

Trygve Solem er administrerende direktør i Experis Norway, morselskap til Ciber, selskapet jeg jobber i.

Jeg kom først, slik jeg ofte gjør. Vi skulle i et kundemøte hos kunden og gjengen var fem karer i nesten like blå dresser. At jeg også hadde blå klær,  var flaks. Jeg tror ikke de andre skjønte helt hva jeg gjorde der. – Darija skygger meg i dag, forklarte Trygve, og alle satt i gang med siste planlegging før møtet. Jeg fikk crash-course for dummies fra Trygve om formålet med møtet og hørte på guttenes småprat. KAMer fra forskjellige regioner skulle presentere bemanningskapasitet og ønske å betjene kunde på best mulig måte. Experis leverer ingeniør-, IT- og økonomiressurser til kundene sine.

Vi kom inn i et stort møterom med mange deltakere fra kunden. De viste en Powerpoint-presentasjon om selskapet sitt og om behovene sine. Så presenterte Trygve Experis. En annen fra oss snakket om hvordan vi jobber, og vektla at 80 prosent av de største kundene i Norge har en eller annen form for samarbeid med oss. Vi måler kundetilfredshet og kandidater. En nøkkelperson, Rune, fortalte om et allerede vellykket samarbeid, som kunden ønsker å utvide til flere regioner. Det var en del viktige avklaringer på detaljnivå. Ikke overraskende, for å få kundens ønsker oppfylt, konkluderte kunden med at også de må gjøre litt jobb på sin side. Jeg satt uvanlig stille hele møtet og observerte. Jeg var nysgjerrig på en annen person som også satt veldig stille – hva tenker vedkommende? På vei ut av rommet spurte jeg hva hun tenkte. Det viste seg at hun var positiv og nysgjerrig, og ønsket å komme i gang. Det var jo godt å høre for gjengen vår. Trygve sa at det var bra at jeg spurte.

Etter en liten oppsummering på parkeringsplassen, sa vi farvel til de som skulle ta fly tilbake og dro tilbake til kontorene våre i Lakkegata.

Der gikk vi rett til et video-statusmøte om digital driftsmodell. Jeg husker ikke hvem som var på den andre enden, men jeg husker et Excel ark med en del beige farger. Nytt system for search & match ble diskutert. Jeg likte tilnærmingen (jeg praktiserer ofte en slik tilnærming selv) «Vi må tilpasse oss system, ikke motsatt» (ellers så blir det veldig dyrt). Det er fint å være trygg på valg ledelsen gjør.

Lunsjen husker jeg ikke. Men jeg husker veldig godt Forecast møte med Avan (datterselskap til Experis) om konsulentomsetning. Det var mye tall! «Q3, Q4 må klargjøres mer». Trygve påpekte at det er viktig å ha riktig info til månedsmøtet med Nordisk ledelse. Det var interessant å se hvordan søsterselskapet til Ciber rapporterer konsulentomsetning, de gjør det annerledes enn vi gjør i Ciber.

Trygve, Jorunn, Richard og Bodil på telefon.

Observasjon: Trygve er beslutningsdyktig og tydelig. Det jeg vil lære mer av ham, er kunsten å drive “butikken”.

Take-away:

  • Det mest interessante for meg var såklart kundemøtet – der jeg kunne se «produktet» Experis leverer og selger inn i praksis. Det var lett og interessant å observere forskjellige karakterer som var på møte, lese hva som er sagt og hva de tenker. Erfaringen min fra å høre og observere folk under brukertest-intervjuer hjalp meg å forstå nyansene i samlingen. Hoved-takeaway – mennesker med spisskompetanse og skalering av tilbudet er en hot vare.
  • Jeg lærte hvordan morselskapet er organisert og hvordan vi i  Ciber relaterer til det hele.
  • Det var kult å se Trygve «in action» på diverse møter. Han er dyktig og inkluderende. 

2. Skygging av Sølvi

Jeg ønsket å skygge en kvinnelig leder. Hvem kan være forbilde? Sølvi er administrerende direktør for Manpower Norge og LinkedIn sier at hun er flink. Jeg tok kontakt via Linkedin og vi avtalte å møtes.  

Sølvi kom fra Bergen til Oslo-kontoret og vi hadde et stort program den dagen.

Det var bra at Sølvi hadde røde klær på seg den dagen, så det var lett å finne henne flyende rundt i lokalene. Jeg pleier ikke å ha noen forventninger til den jeg skygger, men Sølvi var godt forberedt. Vi startet med en introrunde. Sølvi har vært mye involvert i styrearbeid og nettverksfora gjennom karrieren sin. Det bærer frukter.

Vi har sett litt på innboksen til Sølvi. En mail var interessant fordi den handlet om nye lover rundt stillingsbrøk, som gir konsekvens for selskap som jobber med bemanning. Kort fortalt – kravene til fast ansettelse er skjerpet og fortrinnsretten for deltidsansatte er styrket.

Sølvi tok meg gjennom organisasjonskartene for Manpower Norway og ManpowerGroup Norway. En hyggelig kar – Lars – kom innom, og vi hilste.

Sølvi skriver julekort og vi tar en hilse-/klemmerunde i huset med blant annet Vigdis fra Bid team, Lise, Maalfrid og National sales teams representant.

Sølvi stråler av varme og man ser at hun bryr seg om folk. Hun passer godt som leder i et selskap som jobber med nettopp dette – bemanning.

Sølvi har masse energi og nysgjerrighet og det er premissene for å lykkes.

Vi tok et jenteselfy med Maalfrid Brath – administrerende direktør for det hele (ManpowerGroup Nordic & Baltic).

Jeg observerer mye aktiv lytting som Sølvi gjør i hverdagen sin. Det er en viktig suksessfaktor for samarbeid og beslutninger. Mer aktiv lytting er noe jeg har på to do lista mi.

KAM Syver kom innom og presenterte kunden Tradebroker, som han har ansvar for. Hvorfor? Fordi vi skal til lunch med Tradebroker på Sudost! TIPS: Lederskygging i juletida er alltid litt mer hyggelig 😉

Observasjon: Sølvi har vesker til alle anledninger (stor til pc-en og liten til restaurant-besøk). På to do listen min: Vurdere et liv uten ryggsekk.

Fantastisk mat

Observasjon: Kunde-jule-lunch foregikk som forventet: 98 prosent chit-chat, 2 prosent viktige poeng (jobb- prat). Veldig hyggelig.

Etter lunch fortsetter vi med vår Inbox-«safari». Sølvi ringer opp en kollega og de diskuterer avtaleutkast fra Bullhorn/Volcanic. Hun tenker høyt og det er interessant hvilke områder i dokumentet som tiltrekker seg hennes oppmerksomhet og hvorfor.

Vi går til status med salg/convenience team ved Marco. Litt annerledes modell, beregninger og presentasjon enn hos oss i Ciber. Det var bra stemning.

Avslutningsvis tok vi en kjapp wrap-up med Sølvi og jeg løp til Luciadagen i barnehagen.

Det er spennende å følge flinke ledere og se hva de gjør en vanlig dag  på jobben. Nå vet jeg mer om vår bransje, konkurrenter, historisk utvikling. Hva som er viktig, og hvordan min organisasjon fungerer og hva som er viktig for oss. Det er givende både for ledere og medarbeidere å delta på lederskygging. Både jeg og de jeg skygget fikk utvidet perspektiv og en arbeidsdag som var litt annerledes på en hyggelig måte.

Skygg en leder du også.


Tekst og bilder: Darija Sapozenkova-Hauge.  Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Brukerinnsikt med ekte hjernedata

Brukerinnsikt er den beste metoden for å få innspill på tjenestene vi lager. Min kollega Tobias Andersen har tipset meg om muligheten å bruke ekte hjernedata til brukerinnsikt. Tobias har lekt med teknologien i andre sammenhenger og vi prøvde det i forbindelse med en brukertest.

Teknologien kan gi oss innsikt og analyse av hjerneaktivitet. Gjensidige bank, som er min kunde, var villig til å teste det ut. Vi har brukertestet appen på vanlig måte men med hjernesensorer koblet på testbrukere. Vi har hatt flere demotester, blant annet under en intern konferanse der kollegene våre var et aktivt publikum. Formålet med testene er å finne ut hvilken verdi teknologien kan gi oss, hva som er den beste måten å bruke det på, og om det finnes andre bruksområder.

Jeg regner med at du kan brukertest fra før. I artikkelen lærer du om:

  • EEG teknologi og noen bruksområder

  • Brukertest med hjernesensorer og analyse av hjernedata

Engasjerte kolleger og gjester ser på brukertest av Gjensidige Bank mobilapp «live». På Petters hode – et EEG headsett med sensorer som fanger opp ulike hjernedata og viser oss visuelle ekvivalenter.

Hvordan får vi data ut av hjernen?
Vi bruker «electroencephalography» (EEG) som tar opp elektrisk aktivitet i hjernen.  Tobias forteller at det er ganske gammel teknologi som i dag blir brukt i sykehus for eksempel for å diagnostisere epilepsi.

– Teknologien har blitt billigere i de senere årene, og jeg begynte å utforske den da jeg var student. For eksempel har jeg brukt teknologien som metode for å styre en bil i et dataspill.

– Hvilke data får vi ut av hjernen?
– Sensorer måler aktivitet i spesifikke områder i hjernen. Data sendes til analyseverktøyet og visualiseres i form av kurver i en tidslinje. Parametrene vi får data på er: fokus, begeistring, engasjement, interesse, avslapping og stress.

Vi kan se hvor stresset eller avslappet man er på ulike tidspunkt, samtidig som vi ser og hører hva vedkommende gjør samtidig i appen vi tester.

Parametere som måles av EEG og visualiseres i Emotive applikasjon.

– Hvordan foregår en brukertest med hjernesensorer?
– Under en brukertest så vi på parameteret «stress» og vi så at kurven gikk opp da brukeren kom inn på sider der noe av informasjonen var skjult utenfor skjermen. Det at man syns ikke-responsivt design ikke er noe særlig, trenger man ikke bekreftelse på, men det er bra som konklusjon at hans hjernedata stemmer med det flere brukere opplever og det folk sier. Det betyr også at teknologien fanger opp riktige ting.

Under en vanlig brukertest snakker man om hva som oppleves. Men bruker forteller ikke alt. Vi håper at slik futuristisk teknikk kan gi oss en ekstra dimensjon for opplevd bruk av det vi lager og tester på.

Eksempel på oppsett for skjermopptak fra mobiltelefon. «Live» opptak kan for eksempel vises til observatører i et annet rom, eller de kan lagres til videre analyse.

– Kan maskinen ta feil?
– Grovt sagt er dataene som oftest riktig, men de kan tolkes feil. Man må se på kontekst. Signalene kan også være noe forsinkeletl. Vi må alltid måle signalene i rolig stand («zero level»). Da vi brukertestet på Petter, var han ganske rolig. Det han sa stemte med det vi så i analysen. Han var eksisterende bankkunde, hadde app fra før av og var veldig avslappet til tross for at det var stort publikum i salen.

Petter bekreftet det vi vet om appen allerede. Det var godt å vite at en reell bankapp-bruker var fornøyd (det sa han) og reelt avslappet (ifølge dataene vi fikk fra sensorene). Som del av en vanlig muntlig input har vi har oppdaget at det er mange funksjoner han ikke er bevisst på, akkurat som mange andre brukere. Petter har også kommet med noen små forslag til funksjonalitet. Alt i alt var ikke testen på Petter revolusjonerende på noen måter, kun bekreftende. Vi trenger mer volum for å se hva teknologien kan gi oss og om det lønner seg å bruke det i noen brukertest-settinger.

– Er intervju-manuset annerledes når man bruker hjernesensorer?
– Egentlig ikke. I vanlig brukertest viser vi ekte produkter eller prototyper, vi stiller åpne spørsmål: «Hva tenker du om denne? Er denne bedre?» Ifølge Tobias er det enklest å se om det man sier stemmer med det som visualiseres av data i analyseverktøyet, med spørsmål om konkrete ting.

– Hvis det er et område i appen der noen folk er mer stresset enn gjennomsnittet, og de ikke sier noe om det, kan vi stille oppfølgende spørsmål: «Var det noe spesielt der?».

Tobias (ansvarlig for det tekniske under test og analyse), Darija (stiller spørsmål til testpersonen) og Petter (frivillig som vi brukertester på). Som dere ser, det er en litt annerledes setting – vi gjør dette under en intern konferanse og har stort publikum i salen som ser hva som skjer på testtelefonen og i analyseverktøyet.

– Er det riktig påstand at i en sånn test, er det ikke teknologien som feiler, men at den brukes og tolkes på feil måte?
Det er nok mer sannsynlig at det er brukerfeil. Det har mye å si hvordan vi tester, svarer Tobias.

Vanlig stress
En annen testbruker, Alexander, opplevde mest stress da han skulle betale. Han fortalte oss ikke at han opplevde stress. Kanskje er betaling litt stressende uansett i hvilken bank du gjør det?

Stressnivået går opp når man får en feilmelding. Men det var ikke så farlig her for vår testbruker. Kanskje den søte illustrasjonen gjør jobben?

Stress betinget av eksterne faktorer
Tobias opplevde også stress i betalingsprosessen, men det var på grunn av eksterne faktorer: Kontonummeret på kortet han måtte lese da han skulle betale. Så ting kan slå ut negativt uten av det er appens feil.

Tobias opplever stress når Darija ber ham om å overføre 1 krone til Alexander. Tobias måtte lese kontonummer på et slitt kort. Stresset hadde ikke noe å gjøre med appen, men kontekst rundt.

Under test ser vi «live» hva som skjer på skjermen. Vi testet telefonen og hvordan «stress»-parameter endrer seg i løpet av bruken. Bildet er tatt under demo hos Gjensidige bank.

Testpersonen kan være stresset av andre årsaker. Petter er bruker av appen, så det eneste ubehagelige momentet for ham som Android-bruker var at ting fungerte litt annerledes på operativsystemet til iPhone som vi testet på.

Jeg sier forstyrrende: «Petter, du er vakker.» Nå ser jeg at stress-kurven øker og han opplever stress.

Etter at brukertesten er ferdig, ser vi på og analyserer alle parametrene.

Showstoppers
I noen organisasjoner kan det være vanskelig å få til en vanlig brukertest, uten tilleggs-teknologi, så man bør nok utforske teknologien der det er «frodig jord» for brukertesting fra før.

– Er bruk av teknologien kostbar?
– Du skal gjennomføre den brukertesten uansett, men det koster ikke mye å ha headsettet og analyseverktøy i tillegg. Du må også beregne tid hvis du vil se på målingene i opptaket i etterkant, sier Tobias.

– Hva er verdien i bruk av hjerne data?
– Med teknologien kan vi finne ut om brukeren er engasjert og fokusert ett sted i en mobilapp, mens en annen del av appen stresser brukeren. Man kan også sammenligne en konkurrerende mobilapp med sin egen app for å se om brukeren opplever om de samme oppgavene forskjellig i de ulike appene. Det er ikke alltid brukere er så glade i å snakke under en brukertest og da kan det være ekstra spennende. EEG-teknologien kan være nyttig hvis man vil brukerteste for eksempel døve. Teknologien kan brukes på mange flere områder, som for eksempel for å se hvilke tidspunkter i et dataspill eller en reklamefilm som vekker interesse.

EEG i brukertest er et eksempel på bruk av spennende teknologi i det daglige arbeidet vårt. Teknologien har eksistert lenge, men er nå tilgjengelig for en rimelig pris. Det er fortsatt et åpent spørsmål om teknologien vil bidra med verdifulle data fra brukertester, men det er definitivt en teknologi som vekker interesse og som er spennende å utforske. Vi har bestemt oss for å bruke det mer og skaffe oss mer erfaring, og er spente på å se hvilken verdi hjernedata kan gi til brukertester. Spennende tider!


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Ciber, illustrasjoner: emotive, Tobias Andersen. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, UX/CX ekspert og teamleder i Ciber Experis

5 essensielle UX sprint aktiviteter

I denne lyntalen deler jeg erfaringer fra UX teamledelse og UX aktiviteter som hjelper utviklingsteamet lage løsninger brukerne elsker. Oslo Spectrum / JavaZone  12.09.2018

2500 folk på JavaZone 2018 i Oslo Spectrum.

UX faser, hyppig og tidlig brukervalidering, og pixel perfect spec til utvikling

Race game med hjernestyringsteknologi på Ciber Experis stand.

Hverdagen som UX-designer

I denne artikkel forteller min kollega Agnethe Heggelund om sin vei inn i UX-faget, arbeidsmetoder og prosjekter i helsesektoren.

Agnethe Heggelund

– Hva fascinerte deg så mye med UX at du valgte det som fag?
– Jeg visste ikke nøyaktig hva interaksjonsdesign-studiet skulle bli da jeg begynt å studere. Jeg var kreativ, glad i teknologi og likte å tegne. Interaksjonsdesignlinjen på NITH var praktisk orientert: Mer «hands on»- koding, mindre dokumentasjon og mer rettet mot arbeidslivet. Etter BA i interaksjonsdesign med mye programmering ønsket jeg å forstå UX bedre og tok master på UiO med spesialisering innenfor interaksjonsdesign. Det var reelt og spennende å skrive masteroppgaven, som handlet om omsorgsboliger og bruk av trygghetsalarm. På grunn av det fikk jeg lyst å jobbe innenfor helsesektoren.

En dag i året er det IFI-dager på UiO. Bedrifter presenter seg med stands og studenter har mulighet å utforske arbeidsmarkedet. Jeg snakket med noen på Ciber-standen og skjønte ikke helt at de hadde UX, men jeg skrev meg på liste og de kontaktet meg. Under intervjuet skjønte jeg at de har UX og at det er et hyggelig sted. Så fikk jeg tilbud. Det var halvt år før jeg var ferdig med master. Jeg tipset de andre, så det kom to til fra oss til Ciber.

– Hvilke prosjekter er det gøyest å jobbe med?
– Et av de morsomste prosjektene var Komplett Apotek for Komplett-gruppen. Kunden skulle ha et av Norges største nettapotek med salg av resept-medisiner. Jeg skulle finne ut hva nettapoteket skulle være, definere krav, dele opp prosjektet i faser, kombinere forretningsbehov med brukerbehov. Jeg måtte forstå domene, resepter, systemflyt, tekniske begrensninger for løsningen samt lover og regler. Så måtte jeg lage et design og formidle det til utviklerne. Jeg brukte mesteparten av tiden min til å skrive brukerhistorier – vi jobbet opp mot polske utviklere, som ikke kan den norske reseptløsningen og alt skulle detaljspesifiseres. Det var også mye kommunikasjon med folk – farmasøyter, utviklere.  

– Det var gøy å jobbe med et så komplisert domene – masse å sette seg inn i og utfordringer underveis, som for eksempel endring i lovverket. – Lanseringen gikk kjempebra – vi solgte mange reseptmedisiner.

Komplett Apotek forside, responsivt design.

– Hvilke verktøy brukte du i UX arbeidet?
– I gamle dager brukte jeg Photoshop for grafiske skisser, Balsamiq for wireframes og Illustrator for ikoner. Sketch kom senere og er godt i bruk nå om dagen. For animerte og fancy prototyper bruker jeg Axure, for enkelt lenkede sider bruker jeg Marvel.

– Hvilke metoder for brukertesting har du jobbet med i Komplett Apotek-prosjektet?
– Vi testet reseptløsningen med Beta-testere som testet hjemmefra. Beta-testerne var spesielt utvalgte folk som fikk tilgang til testsiden via URL der man kunne bestilte på helt vanlig måte og gi tilbakemelding til produkteier.

En annen måte å teste på er Gerilja-brukertesting. Da man går ut på gata med papir skissene eller mobil/iPad og vi spør tilfeldige folk på hva de syns.

Lab-testing er formell testing med fastsatt manus og oppgaver, i et bestemt rom og analyse i etterkant. Vi tok opp skjerm på iPad for analyse med et verktøy som heter Wondershare, selve brukertesten var filmet med Quicktime. Hvis man vil ha flere observatører, så kan man streame til et annet rom eller dele URL-en som streamer skjerm og lyd.

Hotjar er analyseverktøy for brukeradferd på web. Man kan ta opp brukerne mens de bruker nettstedet, og se hva de gjør uten at de vet det. Viktig å huske på: Utviklere må maskere feltene med sensitive data som kredittkortnummer i forkant av opptak i Hotjar.

Man kan sette markeringer på flyten og se hva 10.000 brukere klikker mest på: Klikker de på det du ønsker de skal klikke på? Scroller de på langs eller scroller de ned? Hvor faller folk av? For eksempel man kan sette opp målinger og måle hele flyten i en kjøpsprosess: Fra forside til produktside, videre til handlevogn, så til kasse og til bekreftelsesside. Som resultat får man en visualisering. Den kan for eksempel vise at 80 prosent av alle brukerne faller av på produktsiden. Da vet man at det er noe på produktside som gjør at brukere ikke går videre. Så kan man vurdere om og hvordan siden bør forbedres.

Det er gøy å teste og se om påstandene våre stemmer med det folk opplever og hva de gjør.

Man kan bl.a. se klikk og mus bevegelser via Hotjar

Akkurat nå har jeg gått ut av et prosjekt hos Norsk pasientskadeerstatning, som har en mer sårbar brukergruppe. Da har vi brukertestet på venner og bekjente, samt rekruttert brukere med god spredning fra Norstat. Det er en veldig fin måte å rekruttere brukere på om du ikke har brukergrupper lett tilgjengelig.

Jeg vil også anbefale flere å sjekke ut Abstract: et verktøy som gjør det lettere for designteam å jobbe sammen. Nesten som GitHub for designere. Det har vi akkurat tatt i bruk på prosjekt hos Entur og vi digger det.

Jeg håper at denne artikkelen ga deg oversikt over UX- hverdagen og inspirerte deg til å prøve nye brukertest-metoder!


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Edin Ramicevic, Agnethe Heggelund og Hotjar. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, UX ekspert og teamleder i Ciber Experis

Å skygge en leder

Hva er leader shadowing og hvordan funker det? 

Jeg liker å lære og prøve nye ting. På ODAs inspirasjonsdag (ODA er Nordens ledende nettverk for kvinner i teknologibransjen) i fjor hørte jeg om noe som heter Leader shadowing (leder-skygging). Det jeg skjønte var at man følger CEO/CTO eller en annen leder i sin organisasjon og lærer å se på ting fra et lederperspektiv. Ingen jeg kjenner har gjort det før, så det var ingen å spørre. Det tok meg et halvt år å tørre å spørre administrerende direktør i selskapet jeg jobber i om å få henge med ham i en dag. Jeg sa det er en hot og nyttig greie og han sa «hvorfor ikke».

Nå har jeg «skygget» sjefen i en dag, og via eksempler på hva sjefen min gjør vil jeg dele erfaringer om

1. Hva er nyte av leader shadowing?
2. Hvordan kommer man i gang?
3. Hvordan foregår det?

Artikkelen er krydret med konkrete eksempler fra møter jeg deltok i og det jeg har lært gjennom dagen. Nå kan jeg trygt si at Leader shadowing er en ny og hot greie som alle som tør bør prøve!

1. Nyten av leader shadowing

Hva er nyten av leader shadowing for deg?
Det er litt avhengig av type og størrelse på organisasjonen du jobber i og din rolle. Velg en leder du ønsker å følge med tanke på hva du ønsker å lære. For meg var det et ønske å se på selskapet jeg jobber i fra direktørens perspektiv, å være vitne til en typisk leder-arbeidshverdag, bli kjent med sjefen på en annen måte. Det er også lov å ikke ha et så klart definert mål – det er helt OK å bare være nysgjerrig og se hva som kommer ut av det. Du kommer sikkert til å lære noe.

Hvorfor skal lederen din si ja til dette?
Lederen bør ønske å løfte ansatte, lære opp og inspirere. Og hvis opplegget ikke medfører mer arbeid for lederen, så er det vinn-vinn. Det er også nyttig for lederen å blir nærmere kjent med ansatte og deres perspektiver.

2. Det første steget

Kom i gang med «leader shadowing»
Er sjefen/lederen dyktig eller inspirerende på noen måte? Hvis ja, fortell ham eller henne om «leader shadowing» og spør om det ville vært interessant for ham/henne. Du kan bli overrasket hvor mye goodwill det er hos din administrerende direktør/teknisk direktør/avdelingsleder. Jeg tenkte på det i måneder,  og så spurte jeg. Derfra tok det sekunder. Han sa «Ja, send meg tidspunkter som passer deg».  Vi utvekslet et par nødvendige mailer om dato og varighet. Jeg foreslo å bruke en dag på dette.

Når det gjelder valg av dato, måtte for min del dagen passe med et kundeprosjekt. (Jeg er konsulent og utleid 100 prosent hos en kunde og jobbet inn i påskeferien. Og det var kos). For sjefens del så måtte det være dager med møter som ikke er konfidensielle. Første dagen etter påske passet for oss begge, utover det visste jeg ikke hva planen til Espen var og har ikke tenkt å forstyrre ham mer enn nødvendig.

3. Hvordan foregår leader shadowing?

Inngangen og første møte
Jeg har nylig blitt vikar som teamleder og hadde en halv time med Åse – en erfaren teamleder hos oss. Hun tipset meg om framgang med medarbeidersamtaler. Etter samtalen med Åse kom jeg litt forsinket til oppstarten på Leader shadowing.

Jeg visste ikke hva møtet skulle handle om. Der inne var 7 mennesker og Espen holdt på med en powerpoint-presentasjon. Han ønsket meg velkommen, presenterte meg for ukjente ansikter i rommet og sa at vi driver med en hot greie som heter leader shadowing. Så fikk jeg vite at jeg var vitne til onboarding av nye ansatte. Vi satt der fram til lunsj. Jeg fikk en oppfriskning i presentasjonen av selskapet og forventningene til en konsulent. For min del var den største verdien kommentarene og refleksjonene fra Espen rundt prosjekter/produkter og et kakediagram fra Thomas (leder for Business Consulting) som oppsummerer aktiviteter i selskapet.

Jeg likte godt diskusjonen om hva som er en bra konsulent. Dialog er en leken form for læring.

Møter fortsetter
Under lunsjen lurte Espen og Thomas på hva jeg synes om onboarding- presentasjonen. Jeg håper refleksjonen min var nyttig. Videre fulgte jeg Espen til møte med  Experis og Avan-representanter (søsterselskap) som handlet om alignment av interne prosesser. Det var hyggelig å hilse på folk fra andre selskaper, se deres perspektiver og lære om forskjellige tradisjoner for prosess. Jeg vet ikke helt hvor mye input som er akseptabelt fra en «skygge», men tjenestedesigneren i meg måtte får ordet når det var snakk om «ansattreiser» samtidig som det var lite av de ansattes perspektiv med i bildet.

Tips: Gjør deg komfortabel med «skygge»-rollen. Det er helt fint å være en observatør. Om du ønsker å være mer aktiv, så må det passe inn i kontekst.

Alle snakket litt om sitt. Men til slutt tegnet Espen en tabell som folk kunne relatere til. Den slags forståelse og analytisk evne kommer med erfaring. Finnes det snarveier som å lære fra andres erfaring, eller må man ta sine egne omveier, tenkte jeg i ettertid. Espen lovet å fullføre tabellen i powerpoint og jeg lurer på når han får tid til det. Dagene hans er fulle av møter.

Espen under videomøte med Trondheim mens vi prøver å koble oss opp til et online-møte med Trondheim, tipser Espen om håndtering av innboksen. Han leser mailer og markerer de som må besvares fort som «Unread». I tillegg viser han hvordan vi kan booke møterom i de nye lokalene (noe jeg hadde etterspurt fra IT-avdelingen, men ikke hadde fått svar på der). Jeg ble superglad og lagde video-bruksanvisning som jeg delte på Slack for andre som slet med det.

Espen og Kjell fra Experis i Trondheim fikk oppgave å planlegge intern samling. Videomøtet handlet om nydelig påskevær og det å finne dato for planleggingen. Litt vanskelig å si hva jeg lærte under den korte sesjonen fordi jeg drev med tester på møteromsbooking; lav lyd fra høyttalerne gjorde detaljer i møtet mindre hørbare.  

Espen under videomøte med Trondheim

Etter en pause, gikk vi til statusmøte med Daniel fra HR. Noe konfidensielt var  på agendaen så jeg måtte vente litt ute først. Det var også helt greit å ta en pause fra «lederopplevelsen» og synke ned i en stol ved siden av javautvikler Alina. Hun kommenterte at det er tøft det jeg gjør nå og hun lurte på hvordan jeg kom på det.

Så ble jeg invitert tilbake til statusmøtet. Det var saker av stor variasjon HR hadde på sakslisten. Saken som var spesielt interessant for meg var rekrutteringsavtaler med eksterne byråer. Det hadde også vært interessant å se hvordan man løser spørsmål knyttet til det menneskelige. Men så klart – det må jo finnes grenser hvor langt «skyggen» kan følge med.

Espen og Daniel på bildet vekker assosiasjoner til skulpturen «The thinker» av Auguste Rodin

«The thinker» av Auguste Rodin. Foto: Patricio Hurtado

Beautiful exit:
Jeg måtte dra før Espen var ferdig med et konfidensielt møte og fikk ikke mulighet til å takke ham ordentlig for dagen. Det skulle jeg ha gjort. Og jeg ønsket å spørre: «Var det komfortabelt for deg å ha  «skygge»? Medførte det merarbeid? Har du selv oppdaget noe nytt? Har du tips til meg?». Jeg har sendt «takkemail» til Espen med noen punkter av det jeg har lært. Espen svarte at det var hyggelig og lærerikt og vi kan gjerne gjøre dette igjen. Ja, takk, veldig gjerne, Espen!

Oppsummert:

Praktisk

  • Det var lav takhøyde for å gjennomføre dette og ingen forberedelser krevdes.
  • Klar kommunikasjon ved planlegging og fri dag fra egne aktiviteter anbefales.
  • Man skal være modig for å spørre sjefen om slikt opplegg, men det er ikke så farlig som det ser ut.

Inspirasjon
Jeg har lært en del spennende ting, men kanskje det mest fascinerende var å observere måten leder kommuniserer på: hvordan man lytter og velger riktige ord. Det var ingen unødvendige eller forvirrende ord, det er sikkert noe som kommer med rollen og erfaringen. Merknad: småprat om for eksempel om ferier er del av kommunikasjonen.

Skygge en kollega?
Det kan være litt lotteri hva man får ut av en sesjon fra leader shadowing. Det var en kul og nyttig opplevelse for min del. Det har en verdi å sette seg inn i andres sko. Det må ikke være en sjef.  Så lenge man følger en dyktig leder eller kollega, er det masse å lære!


Tekst og bilder: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilde av skulptur: Patricio Hurtado / Pixabay / CC0 Creative Commons. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, UX ekspert og teamleder i Ciber Experis

Hvordan dyrke kommende teknologier i et konsulentselskap

Bilde av ny tech samlingen i CIber

Vi lever i en tid der teknologi som lenge var science fiction plutselig blir en del av hverdagen: Kunstig intelligens (AI), automatisering, roboter, voice user interface (VUI), selvkjørende biler, ansiktsgjenkjenning og så videre har de siste årene gått fra å være på forskningsstadiet til å bli noe som bedrifter i Norge starter å bruke. Vi som er konsulenter er med på prosjekter som digitaliserer manuelle oppgaver og ny teknologi gjør stadig flere oppgaver mulig å digitaliseres.

Jeg snakket med vår fagsjef for Nye Teknologier i Ciber Norge, Raymond Selvik. I denne artikkelen deler jeg hans tanker bak fagområdet Nye Teknologier og hvilke hotte teknologier som kan være verdt å prøve ut.

– Hvorfor kommer det så mye nytt nå?
– Teknologien er i rask endring og endringene skjer fortere enn før. Vi har nå i flere år omgitt oss av teknologier som samler inn store mengder data. De kan være kundedata, brukerdata og sensordata. Data er drivstoffet for kunstig intelligens, spesielt for maskinlæring. Utviklingen innen maskinlæring kombinert med denne mengden data har gjort selskaper som Tesla og Google i stand til å lage selvkjørende biler, eller Amazon i stand til å lage sin revolusjonerende selvbetjente butikk.

– Hvordan ble du interessert i nettopp kunstig intelligens og maskinlæring?
– Jeg har bakgrunn i kybernetikk fra universitetet. Kybernetikk handler om styringssystemer og automasjon– å få ting til å skje av seg selv. I kybernetikk har du to deler: den ene er den klassiske reguleringsteknikken og  prosessteknikken, og den andre er å ta i bruk datateknologi for å automatisere ting. Jeg spesialiserte meg i datadelen og fikk mer og mer interesse for AI gjennom dette perspektivet.

– Hvor mye forkunnskap må man ha for å komme til praksismøter før nye teknologier?
– Nye Teknologier berører alle fagdisipliner og vi ønsker at alle skal være velkommen. Feltet dreier seg naturligvis mye om å bygge software så det er gjerne aller mest aktuelt for .NET og Java-programmerere, men vi prøver å legge oss på et nivå som passer flere. Teknologiene er nye selv for de som driver med programmering, så praksis-workshops starter med introduksjon av teknologien og muligheter, og fortsetter med dypdykk i rammeverk og produkter.

– Dere arrangerte jo nylig en workshop om chatbots. Hvordan gikk det?
– Utgangspunktet var at teknisk avdeling hos en kunde var interessert i å se på muligheter å bruke chatbot som brukerinterface for å føre timer. Så istedenfor å bli påminnet hver uke å gå inn i Excel-arket og føre timer, får man melding fra en bot som stiller noen spørsmål og man gjennomfører prosessen der.

Workshoppen var et tiltak for å starte med prosjektet og introdusere folk til chatbot-verden og utforske mulighetene. Workshoppen handlet ikke bare om chatbot. Foredragsholder fra Microsoft presenterte hele Cognitive Service (Microsoft sin satsning på kunstig intelligens og machine learning) og mulighetene med rammeverket, slik som stemmegjenkjenning, bildeforståelse og kunnskapshåndtering. Vi ble ikke ferdig med boten under workshoppen, men prosjektet er i gang. Praksisen jobber hands-on og med kunder som ønsker å ta i bruk nye teknologier. Målet er å levere Proof-of-Concept-løsning slik at kunden kan evaluere om de ønsker å gå videre med konseptet. Før vi kan begynne å sette oss inn i kundeprosesser og digitale kundereiser så må vi kunne selve kjernen. Hovedfokuset for praksisen er cloud platform, kunstig intelligens og den analytiske biten.

– Hva synes du var mest gøy med workshoppen?
– Det var gøy å se at det kom så mange til en nystartet praksisgruppe, og det var veldig inspirerende for alle å lære hva Microsoft-verktøyene kan gjøre, med fokus på chatbot og kunstig intelligens.

Microsoft er kjent for å være lukket system, men nå har de blitt bedre på å åpne opp og det er mulig å integrere seg mot forskjellige rammeverk og plattformer. Samtidig, så skal ikke vi låse oss i et spesifikt rammeverk. Vi skal se på på flere leverandører som IBM Watson og Google.

Vi jobbet også med chatbot implementasjon: bruk av rammeverket for å sette det opp i Azure og integrere med Microsoft Teams eller Facebook. Alle fikk anledning til å begynne å lage sine egne chatboter og deltakerne fikk mange spennende ideer til hvordan de kunne bruke teknologien.

Emotion recognition with Microsoft tool

Vi gikk også inn på hva som nå er mulig med ansiktsgjenkjenning og så på en applikasjon som kunne gjenkjenne når noen smiler og ta et bilde akkurat da. Applikasjonen forsøker også å gjette folks alder. Det at applikasjoner finner ansikter på bilder er vi jo vant til, men denne teknologien har mange flere muligheter i fremtiden. Det er godt eksempel på hvordan teknologien gir stadig flere muligheter og hvorfor alle trenger å holde seg oppdatert på Nye Teknologier.

Takk til Raymond som ga et overblikk over noen av de tingene som rører seg innen Nye Teknologier. Akkurat nå ser vi mange teknologier som vil åpne helt nye muligheter. Teknologier som stemmestyrte brukergrensesnitt, selvlærende chatbots og autonome kjøretøy er her og er verdt å sette seg inn i.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Raymond Selvik. Artikkelen publiseres også på blog.ciber.no


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Hvilke egenskaper hos en konsulent ønsker kunden seg?

Jeg ønsker å være en bedre konsulent og spør min kollega, Arash Khosravi, som jobber i salgsavdelingen hvilke egenskaper kunden setter pris på. Jeg lurer også på hvilke egenskaper vi gjerne vil se mer av blant våre konsulenter og hva det er viktigst å bli bedre i.

Din formelle utdannelse og kompetanse er naturlig nok viktig, men det som også teller mye, er hvem du er som person.  Mange kunder og arbeidsgivere ser etter konsulenter som er engasjerte og gode i faget sitt, men det er avgjørende at de også kan dele kunnskap og se muligheter i samarbeid med andre. Ifølge Arash er dette de egenskapene som er mest etterspurt hos konsulenter:

1. Du må ha evne til å være selvgående.

2. Ikke vær redd for å prøve
Det er bedre å prøve og feile, enn ikke å forsøke. Du bør tørre å utfordre deg selv og gå utenfor din egen komfortsone. Det er viktig at du våger å gjøre noe og engasjerer deg, og heller gjør feil en gang, for så å lære av det. Som konsulent kan du også bygge opp din egen kompetanse, så kanskje du tør å satse på en rolle som er ny for deg. Det kan for eksempel tenkes at du er en utvikler som har kodet i noen år og som ønsker å bli prosjektleder. Du trenger ikke å jobbe med det samme resten av livet.

3. Du er oppdatert på det nyeste som skjer innen feltet ditt, og benytter deg aktivt av muligheter for kompetanseheving og selvutvikling.

4. Du har empati. Man har med mennesker å gjøre, og derfor er mellommenneskelige egenskaper særdeles viktige.

5. Du har evne til å være inkluderende. Særlig med de som faller litt utenfor.

6. Du er analytisk. Som konsulent kommer du bort i mange komplekse problemstillinger og utfordringer, som skal sorteres og analyseres.

7. Du deler erfaring, kunnskap, ideer og ser muligheter i samarbeid med andre.

8. Du viser gode kommunikasjonsevner.

9. Du er heller en lagspiller enn verdensmester. Vær ydmyk.

– Hva er Ciber Norge gode på?
Vi er gode på å dele kunnskap, det er viktig å jobbe i team og bygge prosjekter sammen med våre kolleger. Vi har flat struktur og verken høytidelige eller jålete. Det er noe av det jeg setter pris på her. For oss er det svært viktig at de ansatte får muligheten til å utvikle seg og holde seg oppdatert innen fagområdet sitt. Derfor legger vi til rette for karriereplanlegging, sertifiseringer, metodeopplæring og deltakelse i faggrupper og kurs.

– Hva er de største svakhetene til konsulentene?
– Det varierer veldig. Vi er mange mennesker og har ulik personlighet, fag og bakgrunn. Faglige kvalifikasjoner er viktig, fordi det er selve basisen for karrieren uansett hva man jobber med. Men kvalifikasjonene står bare for en del av det som skal til for å lykkes i jobben. Resten er «soft skills» som kan trenes opp. Mellommenneskelige egenskaper undervurderes ofte i arbeidslivet. Til gjengjeld er konsulentene ofte rasende smarte, veldig nysgjerrige, lærevillige og tar lett til seg ny kunnskap.

 – Hvilke egenskap kan læres og hvilke er det vanskelig å gjøre noe med?
– Soft skills eller karriereferdigheter er ferdigheter man knytter til såkalt sosial intelligens. Dette kan for eksempel være selvinnsikt, evnen til å kommunisere og samarbeid med andre, evnen til å være kreativ og se muligheter, og evnen til å takle endringer og overgangsfaser. I motsetning til ‘hard skills’ som omfatter faglig kompetanse som for eksempel IKT-ferdigheter og annen teknisk kunnskap, er disse «mykere» ferdighetene som regel mer kompliserte å gjøre noe med. Men også de kan trenes opp.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Merete Dal. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Få kontroll på kundereisen

Bbilder av Rob Bye, Unsplash og Cater Yang, Unsplash

To kafeer ligger ved siden av hverandre. Kafeen til venstre er full av liv mens det er stille på kafeen til høyre. Du er kafeeier og ønsker selvsagt å eie en kafe som tiltrekker seg kunder. Hvordan fyller du kafeen din med glade kunder?

Du må undersøke kundereisen. Kundereisen beskriver kundens ‘reise’ for å nå sitt mål, og hvordan kunden møter din organisasjon underveis. Kundereise-kartlegging er en del av tjenestedesign-metodikken. Tjenestedesigneren kartlegger eksisterende kundereiser for å finne hvordan kundens opplevelse kan forbedres. Resultatet av en kundereise-prosess er visualiseringer som blant annet viser involverte brukere, behov, handlinger, møtepunkter (engelsk «touch points»), ting som ikke fungerer godt (engelsk «pain points») og forbedringsmuligheter.

Jeg har jobbet mye med kundereiser det siste året. I denne artikkelen har jeg samlet praktiske tips når man arbeider med kundereiser. Jeg går rett på sak og deler erfaringer om hva jeg synes er viktig å avklare i begynnelsen av arbeidet, hvordan du kan komme fram til kundereiser som gir mening, hvordan du kommuniserer underveis og dokumenterer arbeidet, og hvordan du fullfører et godt resultat av arbeidet. Tankene er basert på et foredrag jeg har holdt og skal holde igjen i fremtiden.

Hva gjør du når kunden sier «vi trenger kundereiser


Viktig å huske på:

Før:

  • Hvem bestiller kundereisen og hvorfor?
  • Hvem kan du prate med for å lage AS-IS og TO-BE kundereiser?
  • Hva skal kundereisene brukes til?

Under:

  • 1:1 intervju/brukergrupper/workshop/kundeinnsikt/dokumentasjon som finnes
  • Helhetstenkning: større perspektiv, strategisk tilpassing
  • Visualisering

Etter:

  • Lag tilgjengelig dokumentasjon av funn og presenter den til oppdragsgiver

1. Før du starter kundereise-arbeidet, bør du avklare:

  1. Hvem bestiller kundereiser og hvem betaler for arbeidet?
  2. Hvorfor trenger de kundereiser?
  3. Hva skal kundereisene brukes til?
  4. Hvilket problem tror de at vi løser?
  5. Hva er begrensninger og omfang (“scope”) på kundereiser? Prioritering?
  6. Hva har oppdragsgiver av kundereiser fra før?
  7. Hvordan jobbes det med kundereiser i organisasjonen i dag?
  8. Forstår oppdragsgiver nytten av kundereisen? Nei? Hva gjør man da?
  9. Hvem er brukere?
  10. Hvem har interesse av kundereisen?
  11. Forstår oppdragsgiver og prosjektet din rolle når du jobber med kundereiser?
  12. Har andre involverte forståelse for det du driver med? Kan de støtte deg?

2. Arbeid med kundereiser

  • Velg riktig nivå – hva skal du visualisere? Hvilken del?
  • Lag en mal og fyll inn et utkast til en kundereise. Ser det riktig ut slik at du kan sette i gang med flere? Eller er det bedre å utdype den ene?
  • Hva skal du prioritere? Mengde av produkter, kanaler, situasjoner…
  • Tegn AS-IS først. Se etter pain points per brukergruppe innenfor prosjektets mulighetsrom
  • Hvem skal du prate med for å få et helhetlig bilde? Interne? Kunder?
  • Se på prosjektets kundereise i sammenheng med resten av virksomhetens operasjon, strategi og pågående endringer
  • Forankre arbeidet i resten av virksomheten

Dokumentasjon:

  • Lag mal og test den
  • Bruk tilgjengelige dokumenttyper som PowerPoint, Excel
  • Bruk virksomhetens eksisterende profil og konvensjoner
  • Noter navn på de som var involvert i selve kundereise-dokumentet

Kartlegging. 1:1 samtale med eksperter:

  • Lag relevant prosjektbeskrivelse for å presentere konteksten for dine informanter
  • Gi informanten status i kundereisearbeidet og uttrykk hva du håper de kan hjelpe med
  • Ta notater (jeg noterer direkte i dokumentet)
  • Uthev spesielt viktige punkter i notatene slik at du finner dem igjen senere

Etterarbeid:

  • Lag oppsummering av hovedfunn
  • Lag en visuell fremstilling som forsterker poengene 

3. Snart ferdig?

  • Oppsummér din innsikt i konkrete funn
  • Visualiser oppsummeringene
  • Få feedback fra oppdragsgiver underveis på det du er i ferd med å levere
  • Noter hvem innsikten kommer fra og hvem som har vært involvert i prosessen.
  • Skriv oppsummering av hva som er gjort og hva som mangler, utfordringer og relevante take aways.

Administrering av kundereiser i organisasjon

Hvordan håndterer organisasjon kompleksiteten og endring på kundereiser?
Hvordan håndterer organisasjon endring av eierskap på kundereiser?

Forslag:

  • Enkelt og tilgjengelig sted å finne oversikt over tema, eiere og status.
  • Enkel visualisering av status for kundereiser, for eks. smileys.  
  • Eierne må oppdatere status for eks. kvartalsvis per ansvarsområde.
  • Klart eierskap til kundereise / deler av kundereise i linje (de vet hvem har sist oppdatert versjon).

Klart eierskap til rammeverket på kundereiser + org støtte.     


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Illustrasjon: Darija. Bilder: Rob Bye, Cater Yang / Unsplash. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad og Kristin Mulleng Sezer for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.