Tag Archives: co-creation

Visionær med utviklerbakgrun avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 6:
Magnus Revang (37) er fagleder for konseptutvikling i BEKK. Han har 17 år lang kjærlighetshistorie med Internet.

Magnus Revang

– Den første internettsiden jeg laget profesjonelt var for NRK i 1997. Jeg var rågal frontendutvikler da jeg var 22, og da hørte de på meg, nå hører ikke de på meg lenger. Det var bedre på dotcom tiden, sier han og ler.
– Bare 22?
– Det hjelper å droppe studiene vet du.

– Hva er interaksjonsdesign?
– Jeg mener at interaksjonsdesigner, grafisk designer, alle disse titlene vi historisk sett har hatt ikke gjelder lenger. De stammer fra en tid da vi jobbet sekvensielt. Interaksjonsdesignere ga wireframes til en grafisk designer, den grafisk designeren putta på pynt og ga jobben videre til front-end utvikler som utvikla hele greia. Sånn jobber vi ikke lenger. Du må uansett ha evner til å lage en god løsning, det er løsningen som teller og så setter man sammen noen som har komplimentære evner. Fremtiden for de som jobber med brukeropplevelse er prøve å være renessansemennesker.

Jeg ser på interaksjonsdesign som på oppførselen til automatiserte systemer. Hvordan systemer oppfører seg og reagerer på det en bruker gjør. Og det er veldig rart fordi hvis du tenker på interaksjonsdesign som oppførselen til produkter eller tjenester så vil du ikke tålerert den oppførselen fra mennesker. Det tyder på at vi er veldig umodne på hvordan interaksjonsdesign gjøres.

Kundene våre tror at folk har lyst til å være i nettbanken. Det har de ikke. De har lyst å finne hva de har på saldo. Hvis du har en butler så vil du helst ikke snakke med butleren, han skal bare gjøre jobben for deg.

– Har du gode eksempler på interaksjonsdesign i produkter?
– Interaksjonsdesign kan være alt som møter deg i nettbanken, på skjermen på mobiltelefonen, på dashbordet i bilen, eller når du skal fylle bensin – hvordan du interagerer med lokket eller med bensinpompa. Så det dukker opp overalt hvor jeg som bruker må gjøre valg. Interaksjonsdesign kan derfor være helt analog. Interaksjonsdesign kan være papir, og vi ser mye mer av dette fremover – det blir billigere og billigere å bygge teknologi i helt vanlig ting. F. eks. mye interaksjon som foregår med valgkort. Jeg forholder meg til informasjon og jeg gjør “valg”. Det er interaksjon på laveste nivå og hvordan valgkortet kommuniserer er “oppførsel”.

– Hva er nytt innen interaksjonsdesign?
– Vi opplever en hardwarerevolusjon. Vi får flere og flere ting som er knyttet opp på nettverk og snakker med oss. Dette synes jeg er kjempespennende og det kommer til å bli et stort marked for designere i tiden framover.

– Ting blir mer komplekse…
– Da er det designers jobb å fjerne kompleksiteten.

– Hva er det viktigste verktøyet dit?
– En ting som hjelper mest av alt er nysgjerrighet. Den dagen jeg begynner å bare bruke produkter og ikke tenke på hvordan dette kunne være bedre så skal jeg pensjonere meg. Så enkelt som at du er på et hotellrom og håndkle som du får er ikke mykt, så reaksjonen du skal ha der; hvorfor det? Hvilke prosesser er det som gjør at jeg får en dårlig opplevelse? Man skal tenke hele tiden og tenke hvorfor og hvordan.

– Hva inspirerer deg i bransjen?
– Ting som evner å endre folks adferd. Det er veldig mye som spiller på folks allerede etablerte adferd, men en sjelden gang kommer det ting som endrer hvordan folk oppfører seg. Det er en del forskning av B. J. Fogg i Stanford som handler hvordan man skaper nye vaner og det er spennende fra et interaksjonsdesign-ståstedet.

Og så er jeg inspirert av startups. Jeg er mye inne i Mashable og Techcrunch for å se nye produkter som dukker opp og nye tjenester og samtidig er jeg veldig mye innom kickstarter.com og indiegogo.com som er steder som driver med crowdsourcing. Der dukker det opp masse gode ideer som er et år frem i tiden. Der kan folk legge ut en prototype for å få støtte. Jeg støtter mange kickstarter prosjekter.

– Er det noe grafikere kan gjøre for å gjøre livet til en interaksjonsdesigner bedre?
– Jeg liker ikke designere som bare legger et lag design opp på produktet, jeg liker designere som bidrar til problemløsningen. Bli god på å løse reelle problemer, forstå hvordan de skal løses og løs det med verktøykassen til en designer. Da jobber du ikke i etterkant av en industridesigner. Da jobber dere SAMMEN. I motsatt fall ender du med at interaksjonsdesigneren legger føringer hvordan det grafisk skal bli. Overlappet mellom design og grafisk design blir større og større så blir man avspist, og bare halve verktøykassa er igjen.

På romertiden da man skulle lage døråpninger måtte de være buede for å holde seg oppe. De hadde ikke teknologi for å lage firkanta døråpninger. Ved buen oppstår det et tomrom og der var det rom for mye pynt. Dette kalles spandrels og konseptet kan beskrive konsekvensene av funksjonelle valg. Det oppstår et tomrom og der kommer en pyntedesigner inn. Hvis du derimot går ut og finner på hvordan de to tingene skal funke sammen så blir du en problemløser. Industridesignet til Apple på iPhone handler ikke om pyntedesign, men om å gjøre minst mulig for å få mest mulig.

TIPS FRA MAGNUS OM SKOLER I FAGET

Interaksjonsdesign på AHO, produktdesign på NTNU i Trondheim og Chalmers i Sverige. I grenselandet mellom grafiske design, konseptutvikling og IT; også er det Hyper Island. De som kommer ut av studiene er veldig gode på prosess men ofte så må de gå en liten runde for å bli gode på skjerm.

In-house designer avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 2:
Jorunn Granholm Aarseth (35) er in-house interaksjonsdesigner i Cisco. Hun var ansvarlig for designet av Cisco Jabber Video som fikk Merket for God Design for interaksjonsdesign i 2011.

Jorunn– Fortell om in-house hverdagen og prosjektene dine.
– Cisco leverer nettverks- og  kommunikasjonsløsninger. I Oslo, det som tidligere var Tandberg Telecom, utvikler vi videokonferanseløsninger. Jeg leder brukeropplevelses- og designarbeidet for infrastrukturløsninger for videokonferanse hvor vi fokuserer på den helhetlige opplevelsen av løsningen. Da jeg holdt på med Tandberg Movi dreide det om interaksjonsdesign og grafisk brukergrensesnitt: Visjondesign, spesifikasjoner på pixelnivå, flyter, brukerscenarier. Jeg jobbet med et team som kunne bestå av 20 personer hvor jeg var den eneste designeren mens andre var utviklere med forskjellige spesialiseringer. Det er spennende å jobbe i kryssfunksjonelle team, der du har forskjellige spesialiseringer og en del overlappende disipliner. Nå er vi en del av Ciscos spennende internasjonale miljø og samarbeider med designteam i USA. 

Jobben begynner ofte med interaksjonsdesign og hvordan man kan gjøre funksjonaliteten best mulig tilgjengelig for en bruker. Vi snakker mye i vårt felt om brukervennlighet og brukeropplevelse og “bruker” er nesten blitt et buzzword. Vi har en samfunnsmodell der vi snakker om brukere av f.eks. helsetjenester. Men det dreier seg hele tiden om mennesker og individer.

Hva inspirerer deg?
– Jeg tror på kommunikasjonsaspektet, og jeg tror mange av oss som jobber med videokonferanse har et nærmest idealistisk eller ‘religiøst’ forhold til det. Tro på hva teknologien kan utrette og bidra til. Framtidsrettet.

– Hvilke tools bruker du?
– Jeg foretrekker Illustrator istedenfor Omnigraffle. Omnigraffle er rask og grei for wireframes og flyter, men er ikke raffinert. Jeg jobber mye med PowerPoint fordi jeg skal legge fram presentasjoner. Og jeg er veldig begeistret for Processing som er et programmeringsspråk for designere, kunstnere og researchere.

– Hva er viktig i samarbeid med grafiske designere?
– Samarbeid. Treffepunktene der min oppgave slutter og andres begynner er viktig – der løsningene våre løper sammen. Man skal se på skisser og ideer tidlig. En god idé for designeren er å ikke tenke så mye på det endelige resultatet, fordi det er lett å gå rett til  “der skal vi ha en blå knapp med en hjørneradius på 6 px”. Man skisserer gjerne hvilke komponenter man trenger, hvordan de forholder seg til hverandre og så snakker man med en grafisk designer om hvordan dette skal bli seende ut og ‘hjelpe’ interaksjonsdesignet fram. Man må ha dialog hele tiden, gjerne sitte side ved side. 

TIPS FRA JORUNN

mitpress.mit.edu – Bøker: teori om design, kunst, teknologi, medier, skjæringspunktene mellom disse.

oreilly.com – Bøker om teknologi og programmering, etter hvert også design- og UX- verktøy og metode.

media.mit.edu – Forskningssenteret til Massachusetts Institute of Technology

processing.org – Programmeringsspråk utviklet for kunstnere, designere og researchere som ikke nødvendigvis har programmeringsbakggrunn. Jeg har brukt det en del til interaktive prototyper.

There is no ‘I’ (photo-video)

Shifting experiential contexts allow for recognition that the so-called ‘I’ exists only so far as a given context. 

There_is_no_I
THERE IS NO ‘I’
 is a project about identity and inner processes within the individual. It is about how strongly individuals get affected by the environment. The so-called ‘I’ melts in the constant change and intensive amount of contexts. ‘I’ is affected accordingly.

IMPORTANT: No photo editing in the photographs. No video editing in the video.

 Wanna know how we made it? Ask me!

This theme was chosen by people who experienced emigration, but still keep strong connection with their home land. THERE IS NO ‘I’ was conducted during the Migrating Birds workshop in Lithuania, 2008. Lithuanian artists of different background living abroad or in Lithuania gathered in Birstonas for a common purpose – a professional dialog and common work.

Many talented artists emigrated from Lithuania to the West after Lithuania regained independence. Migrating Birds, supported by The Lithuanian Ministry of Foreign Affairs, is a project that tries to bring those talents back, if not physically but through their works. In 2009 Vilnius became the European Capital of Culture and housed many creative events and cultural live arrangements.

ARTISTS: Darija Sapozenkova-Hauge (NO), Paulius Budraitis (USA), Indre Klimaite (NL). Photo technician: Arnas Anskaitis (LT), sound technician: Lina Lapelyte (UK), Migrating birds 2008.

The photo–video project THERE IS NO ‘I’ was featured at Nordic Light International Festival of Photography, Kristiansund in 2010.

There is no I

Let me know if you are in Oslo and are interested in co-creation!