Category Archives: design

Hva er tjenestedesign?

Det har vært mye oppmerksomhet rundt tjenestedesign de senere årene. Tjenestedesign er ofte etterspurt hos kundene, men ikke alle er enige om hva en tjenestedesigner skal levere og hva tjenestedesign brukes til. I denne artikkelen kan du lese om:

  • Hva er tjenestedesign?
  • Er tjenestedesign noe nytt eller er det gammelt i ny drakt?
  • Hvem er tjenestedesignere, hva gjør de og hva er deres bakgrunn?
  • Hvilke kvaliteter må man ha for å være en tjenestedesigner?
  • Hvordan fungerer tjenestedesign i praksis?

Jeg lufter problematikken med tjenestedesignerne Theodor Henriksen – tjenestedesigner og faggruppeleder for tjenestedesign i Sopra Steria, Mads Helno Jahren – senior tjenestedesigner og teamleder hos Telenor og Natale Hugvik – senior tjenestedesigner hos Telenor. Theodor, Mads og Natale forteller om sin vei inn i tjenestedesign, metoder, gir eksempler på tjenestedesign-prosjekter og ikke minst – definerer hva tjenestedesign er.


5 TJENESTEDESIGN PRINSIPPER

  1. Brukersentrert: Tjenesten skal oppleves gjennom brukerens øyne. Designet bør starte med brukerinnsikt for å finne problemområder («pain points») og behov. Brukerinnsikt skaffes ved hjelp av blant annet  intervjuer, observasjon og fokusgrupper.
  2. Samskaping: inviter alle de involverte partene; kunder, interne brukere, beslutningstakere og andre interessenter i kartleggingen av dagens og fremtidens tjeneste. Samskaping gir forankring, eierskap og støtte fra det fullstendige økosystemet bak tjenesten.
  3. Helhetlig tankegang: Design tjenesten som en helhetlig opplevelse – på tvers av alle kontaktpunkter og kanaler.
  4. Sekvensering: Tjenesten er som en historie og går i prinsippet gjennom 3 faser: Før tjenesteleveransen, under tjenesteleveransen og etter tjenesteleveransen. For å visualisere tjenestereisen kan man bruke verktøy som rollespill, storyboards, tegneserier, historiefortelling, service blueprint og customer journey canvas (begge er måter å visualisere tjeneste på fra et helhetlig perspektiv).
  5. Bevisføring: Synliggjør tjenester som er skjult for brukeren.

    Eksempel på nr. 3: Holistisk tilnærming og tjenestedesign i organisasjon
    (Mads)
    Apple tenkte tidlig at alle tjenester skulle henge sammen. Det er fordi man har designet på tvers av tjenestene. Men det er mye dyrere, fordi det betyr at alle må forstå Design Thinking metodologien, investere i kompetansen og kulturen for påvirke hverandre. Hvis produktsjefen for iPhone ønsker å gjøre noe annerledes så må han si det på høyt nok nivå til at det skjer på Macen også.


TJENESTEDESIGN

– Det har vært mye buzz om tjenestedesign i de senere år. Hva er tjenestedesign?

(Theodor) Tjenestedesign er en formalisering av noe som har alltid eksistert. Tjenesteutvikling generelt handler om å skape verdi på et eller annet nivå. Det som er synd er at i dag det er teknologien som legger føringer for hva bedrifter tenker at det er lurt å gjøre. Når man setter teknologien i førersetet, mister man det menneskelig og estetiske aspektet.

Design for meg er en måte å jobbe på som involverer fageksperter på ulike områder. Vi bidrar til kommunikasjon mellom disse på en måte som gjør virksomheten jeg jobber for i stand til å oppfylle behovene til de ulike aktørene.

(Mads) Det er viktig å skille mellom «tjenestedesign» som begrep og «design» som begrep. Tjenestedesign er bare en avgrensning av hva du benytter design til. Interaksjonsdesign betyr at du avgrenser arbeidet til interaksjon. Tjenestedesign handler om at du avgrenser designet ditt til en tjeneste. Hvis du designer opplevelsen av hele organisasjonen eller forretningen så kalles det business-design.

Et mer interessante spørsmål er «hva er en designer?»  Det er lettest å forstå design når man skiller det fra kunst, fordi kunst er det kunstneren har lyst til å fortelle til omverdenen, uavhengig av om publikum ønsker det eller ikke, mens design handler om hva som etterspørres. Design er en tenkemåte og en måte å jobbe på for å løse utfordringer. Designeren tar utgangspunkt i brukernes perspektiv og utforsker hva brukeren sliter med i dag og hva de føler bør være bedre. Brukere kan også ha problemer som de ikke opplever som problem, og da er løsningen vanskeligere å selge. Da må bevisstgjøring av at noe er problem være være en del av løsningen.


TJENESTEDESIGNER

– Hvordan bli en tjenestedesigner?

(Theodor) Tjenestedesign er et ungt fagområde og det finnes ikke en vanlig vei ennå. Det vanlige er å komme fra en annet bakgrunn, som for eksempel industridesign.

Jeg begynte utdanning i industridesign på AHO i 2010 og studerte både industridesign og tjenestedesign. I 2013 studerte jeg business innovation ved Milano Polyteknikk og lærte verktøy som gikk på businessaspektet innen design.

(Mads) Min vei er en salatblanding av utdannelser: Bachelor i teknologi, organisasjon og læring fra UiO i 2010 hvor jeg lærte å se individet i grupper og hvordan man samarbeider bedre i organisasjoner. Etter det tok jeg master i informatics: design, use and interaction og master i Knowledge management i Singapore. Knowledge managment handler om hvordan man skaper kultur for innovasjon i en organisasjon. Etter utdannelsen begynte jeg som KAM (Key Account Manager) i et konsulentselskap, noe som ga meg et godt perspektiv på hvordan beslutninger tas i organisasjoner.

Når på den reisen ble jeg designer? Det finnes det ikke et svar på. Jeg har  vært nysgjerrig på hvordan andre mennesker tolker verden og jeg prøver å finne løsninger som kan øke verdien på hvordan mennesker håndterer verden.

(Natale) Jeg har en master i industridesign fra Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Fra 2008 frem til i dag har jeg gjennom ulike type stillinger, prosjekter og kurs vært med på en spennende faglig utvikling og har opparbeidet meg bred erfaring innenfor prosessledelse, design, strategi, omdømme- og merkevarebygging. Jeg holder meg oppdatert på trender innenfor design, metoder, verktøy og teknologiske muligheter. Design som begrep og min rolle som designer endrer seg parallelt som verden endrer seg. Gjennomgående for alle prosjekter jeg jobber med er at prosessen er brukerstyrt, strategi og forretningskrav tas hensyn til og teknologiske muligheter kartlegges.

– Hva er rollen til en tjenestedesigner?

(Theodor) Det er tre byggesteiner i et prosjekt: det økonomiske, det teknologiske og det menneskelige. Designeren skal være ekspert på det menneskelige og på prosesser. Han må anerkjenne viktigheten av de tekniske og økonomiske rammene og merkevarestrategien. Designeren kan ofte være med på å skape en prosjektprosess som gjør at man i stor grad får alle på samme side. Tjenestedesignere har godt av å jobbe med personer som har kunnskap om mennesker som for eksempel sosialantropologer, sosiologer, psykologer og lærere.

Det viktigste jeg har lært i siste året er forventningsstyring: å finne ut hva prosjektet tror jeg gjør.

Hvis jeg kan avdekke det første eller tredje dagen jeg er på prosjektet, så er det mye lettere både for resten av prosjektet å forholde seg til meg og så for meg å forholde med til dem. Da Mads Jahren og jeg skulle inn på et nytt prosjekt spurte vi de andre prosjektdeltagerene: «Hva tror dere at det betyr at en tjenestedesigner kommer inn?»

En av dem svarte: «Jeg tror at vi skal lage et skikkelig sexy salgbart produkt.» Vi svarte at: «Kjempefint, da vet vi at du synes det er viktig. Det er ikke akkurat det min rolle er. Jeg jobber med å sørge for at vi skal lage et produkt som treffer markedet riktig. Jeg skal jobbe sammen med kundene og sammen med dere for å forstå hva slags tekniske muligheter vi har og hvilken strategisk ambisjon vi har.» Så det er ikke slik at vi skal løse hver våre oppgaver, men prosjektet skal løse én felles oppgave. Vi har spisskompetanse om noen ting. Noen er gode på det forretningsmessige, noen er gode på det tekniske, og jeg er ganske god på det menneskelige. Det er mennesker som skal bruke det vi lager og vi trenger å få med deres perspektiv.  

(Natale)  Jeg har en master i industridesign fra Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Fra 2008 frem til i dag har jeg gjennom ulike type stillinger, prosjekter og kurs vært med på en spennende faglig utvikling og har opparbeidet meg bred erfaring innenfor prosessledelse, design, strategi, omdømme- og merkevarebygging. Jeg holder meg oppdatert på trender innenfor design, metoder, verktøy og teknologiske muligheter. Design som begrep og min rolle som designer endrer seg parallelt som verden endrer seg. Gjennomgående for alle prosjekter jeg jobber med er at prosessen er brukerstyrt, strategi og forretningskrav tas hensyn til og teknologiske muligheter kartlegges.

Eksempel på mal til visualisering av kundereise hos Telenor. 1. Enkel kundereise 2. Kundereise med brukerflyt 3. Kundereise med backstage systemer og prosesser. Illustrasjon: Telenor Service Design Lab.
Hva er det vanskeligste med å være designer?

(Mads) – Det å hele tiden skulle snakke med nye folk. Det er kjempeslitsomt å prøve få andre til å føle seg komfortable i en situasjon hvor du møter dem for første gang. Å snakke om usikkerhet og om når brukerne føler at de ikke er så flinke. Men det er også bra å komme ut av komfortsonen i arbeidet sitt.

ROLLE TIL TJENESTEDESIGNER

Tjenestedesigner knytter sammen brukerbehov, forretningsbehov og teknologiske muligheter. Illustrasjon: Darija

TJENESTEDESIGN PROSJEKTER I PRAKSIS, VERKTØY OG METODER

– Hvilke verktøy bruker en tjenestedesigner?

(Theodor)– Av digitale, rent praktiske verktøy bruker jeg Excel, PowerPoint og Adobe-pakken. Excel – til brukerreiser, prosjektplanlegging for sprints og test. Jeg bruker verktøy som andre prosjektdeltagere kjenner til og har selv, slik at de kan ta eierskap i prosessen. Når jeg ønsker å jobbe med en visuell fremstilling, kommunikasjon eller annet som engasjerer, så bruker jeg diverse verktøy, mest Adobe Illustrator. Det er så klart mange metoder en designer benytter seg av, for eksempel brukerundersøkelser, da gjerne kvalitative metoder, samt fasilitering av møter, prosesser og workshops.

– Hvilke metoder har du brukt i et tjenestedesign prosjekt?

(Mads) – La oss ta et eksempel: Hvordan kan en skole få flere studenter.  
Vi starter med å kartlegge hvordan man blir student i dag og hindringer for å søke studentplass. Etter hvert begynner vi å forstå kundegruppen bedre og se trender. Hvis mange for eksempel hører om skolen gjennom Facebook, burde vi forske på måter å bruke Facebook for å verve.

Videre bør vi gå og intervjue potensielle studenter. Vi gjør intervjuene fordi vi ønsker å bli overrasket.

Det kan være 1:1 intervjuer, gruppesamtaler eller fokusgrupper. Man kan også sjekke noe ved å spørre dem som ringer skolen selv. I tillegg kan vi også bestille en uavhengig undersøkelse fra TNS gallup.

Man kartlegger situasjonen slik den er (as is) for å prøve å bli overrasket, for å prøve å finne nye muligheter som ikke dine konkurrenter allerede utnytter. Vi leter etter konkurransefortrinn. Uten konkurransefortrinn, er  forretningsmodellen din bare å ta igjen de andre, og du vil tape til slutt, da kan du bare konkurrere på pris.

De problemstillingene bør du også ta tilbake til brukerne. «Vi antar at dette er et problem, hva tenker du om det? Vi mener at dette er god nok løsning for deg, er du enig i det?» Hvis de er uenige og sier jeg synes dette kunne vært bedre, reviderer du konseptet.

Når vi har bestemt oss for hva vi ønsker å løse, detaljerer vi løsningen. Da går vi helst tilbake til en ‘naiv periode’ – igjen hvor vi prøver å involvere flest mulig kompetanseområder: Hvordan ville du løst det, hva finnes det av ny teknologi, hvordan ser det ut 15 år inn i framtida Slike utforskende spørsmål åpner for større innsikt.

– Er det tungt å drepe ideer man har blitt forelsket i?

(Mads) – Det er det vanskeligste man gjør når man jobbe med innovasjon. Men en av de viktigste kompetansene til en dyktig designer er å fjerne seg nesten helt fra prosessen. De dyktigste designerne tar nesten ingen valg om konseptet.

– Hvilke tjenestedesign-verktøy brukes i hvilke faser av prosjekt?

(Natale) – Helt i begynnelsen av et prosjekt er det nødvendig å kartlegge bestillingen, hva vet vi, hvem er brukeren og hva er problemet til brukeren vi prøver å løse. Jeg bruker ulike metoder i de ulike designfasene for å bedre forstå forretning, strategi, forretningskrav, bruker og teknologiske muligheter. Noen eksempler er Business canvas modellen for å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviteter, partnere og kostnader. Storyboard er en god metode for å beskrive en ide og brukerens behov, intervju en til en, personas som beskriver målgruppen, prototype og geriljatesting.

For å forstå muligheter og begrensinger fra et utviklingsperspektiv bruker jeg visuelle modeller for å illustrere kompleksitet slik at utviklere kan korrigere eller skissere potensielle nye måter å løse utfordringen på.

For å illustrere hele tjenesten og brukeropplevelsen både fra front stage og back stage bruker jeg Service blue print som hjelper hele temaet med å se på hva som må gjøre for å kunne implementere og lansere en tjeneste.

Visualisering for tjeneste, arbeidsprosess. Illustrasjon: Natale Hugvik, Telenor Service Design Lab.

For meg handler det om å ha overblikket og se alle detaljene for å utvikle en helhetlig brukeropplevelse. For å kunne sette opp og gjennomføre en smidig prosess er det helt nødvendig å forstå det tverrfaglige teamets ulike faglige metoder, begreper og tilnærminger. Prosessen må involvere alle aktørene som er nødvendig for å kunne utvikle og realisere tjenesten.


Etter å snakke med dyktige tjenestedesignere og selv jobbet med tjenestedesign, forsøker jeg å definere fagområdet:

En tjenestedesigner forstår behovet og forventningene, starter med det viktigste først, setter seg inn i problemstillingen og validerer kunnskapen sin med andre fagdisipliner. Jobben til en tjenestedesigner omfatter et større bilde – ikke bare vedkommendes eget fagfelt, men hele organisasjonen og brukerne som skal få verdi av resultatene.

Prøv å sette inn ditt eget fagområde istedenfor «tjenestedesigner». Kjenner du deg igjen i beskrivelsen? Mange fagdisipliner kan si det samme: virksomhetsarkitekter, forretningsutviklere, UX, art directors, prosjektledere, grafiske designere eller programmerere. Tjenestedesign har tatt eierskap til problemer som ikke hadde tilstrekkelig fokus, bygget en metodologi, samlet verktøy og funnet økt verdi  i prosjektleveransene fra et tydelig ståsted: Service Design Thinking. Verktøyene tjenestedesign har kultivert kan brukes av de fleste profesjoner og uansett hvilken rolle du har i et prosjekt kan du finne nyttige ideer fra tjenestedesign.


NYTTIGE LENKER OM TJENESTEDESIGN PÅ NETT:


GJØR DET SELV

  • 1. Enkel metode for tjeneste innovasjon AT-ONE. www.service-innovation.org – her finner du mer info og malene som er presentert under.
Mal for konseptbeskrivelse fra AT-ONE metoden. Merk at verdi for kunden står som separat punkt – brukerorientert tilnærming er viktig. Illustrasjon: AT-ONE.

Template. Illustrasjon: UX for the masses

Illustrasjon: Paul Boag (boagworld)

Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Illustrasjoner og foto: Darija, Telenor Service Design Lab, Natale Hugvik, UX for masses, Paul Boag; foto: privat. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad og Kristin Mulleng Sezer for korrekturlesing.


Theodor Henriksen – tjenestedesigner og faggruppeleder for tjenestedesign i Sopra Steria.
Mads Jahren portrett
Mads Helno Jahren – senior tjenestedesigner og teamleder hos Telenor.
Natale Hugvik portrett
Natale Hugvik – senior tjenestedesigner hos Telenor.
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Design for mobil (del 1)

Tekst: Darija S. Hauge, Illustrasjoner: freepik.com

responsive design

Artikkelen handler om design med tanke på mobilbrukere. Jeg snakker med to spesialister i bransjen og finner ut blant annet at: 

  • Det som bare apper kunne gjøre før – kan websider gjøre nå:
    Push-varsler, vibrasjon, bevegelsesdetektor.
  • Det er umulig å lage en kvalitetsapp bare på entuasiasme og tjene penger på den.
  • Det er trend med spesialiserte apper som gjør én oppgave
  • Er du teknisk og vil du forbedre en eksisterende webside – sjekk Viewport, Mobile Emulator og Apache Cordova.
  • Designer du for web? Glem dyr Photoshop! Prøv Sketch! (kun for Mac brukere)

Dette er del 1 av 2.

Johannes Brodwall
Johannes Brodwall

Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria og ble nylig nominert som Nordic Startup Award Development Hero. Han snakker fra teknisk og forretningsmessig side.

– Design av apper eller av mobilvennlige nettsider?
– Det viktige er å ha løsninger som fungerer bra på mobil. Og forskjellige virksomheter vil velge forskjellige innfallsvinkler. For et par år siden var nesten alt som fungerte godt apper. Ulempen med det er at du må designe én app for Android og en for iOS – og hvis man ønsker det – en Windows-app også. Man starter praktisk talt på nytt med appen for hver plattform.

– Hvis du skal nå alle brukere, må du lage web-side for pc, en mobil web-side, Windows -app, Android-app og iOS-app.
– Alternativet til å lage en app til hver platform, er å lage en web side som pakkes inn i en applikasjon. Det finnes et open-source rammeverk som heter Apache Cordova, som begynner å bli veldig bra. Da får du det best fra to verdener. Ulempen er at en slik såkalt «hybrid» applikasjon ikke vil føles like naturlig som en skreddersydd app for iPhone eller Android.

– Hva er grunnen til å velge separate tilpassede apper for hver platform kontra å lage en webside som fungerer for alle?
– For et år siden fikk du ikke tilgang til kamera, lokasjon eller akserellometer (at mobiltelefonen oppdager hvordan du holder den), vibrasjonsfunksjon, å sende varsler eller å kunne installere om ikon på  skjermen hvis du jobba lager mobil webside . Det var for ett år siden, altså, men nå er det mulig å gjøre alt dette med mobile websider.

Du kan ha en mobilside i dag som ber brukeren om tilgang til kameraet på mobiltelefonen. Og det siste som kom i Chrome var web-push-varsler. Hvis du f. eks. har installert Facebook på mobiltelefonen din, og det er noen som sender deg melding, så sier mobiltelefonen pling og du får et varsel.

– Nå har du muligheten for å gå til en webside som ber om tillatelse til å gjøre dette slik at websiden sender deg meldinger. Også dersom nettleseren ikke er åpen og du ikke har installert noe spesielt.
– Du kan  for eksempel abonnere på et tema i en avis og så får du varsler på mobilen din om at det har kommer en ny artikkel. Før måtte du å ha en app, nå trenger du ikke det lenger. Det som er kult med dende typen teknologi er at den samme websiden sender deg varsel både på mobile og på pc-en din. Kamera og lokasjon er eksempler på ting som har vært tilgjengelig lenge. Noen av de mer overraskende tingene som går an på mobile websider er vibrasjon og bevegelsesdeteksjon. Alt dette er tilgjengelig via JavaScript.

– Hvordan skal man designe websider som er tilpasset mobil?
– Det er to spennende scenarier. Det ene er hvis du har en eksisterende web-side som skal fungere på mobil, og det andre er hvis du skal lage en ny.

Det er noen enkle ting du kan gjøre for å forbedre websiden uten at du må gjøre ting helt på nytt. For det første, fontstørrelsen på mobile websider blir ofte feil fordi du ikke har sagt at du skal støtte mobile sider. Det er en html-metatag som heter Viewport, som du legger til på siden din.

For det andre må du teste på mange forskjellige mobiltelefoner og se hvordan det ser ut. Det høres ganske klønete ut, men i Google Chrome og i mange andre nettlesere finnes det noe som heter mobile web emulator. Klikker du på et lite ikon av mobiltelefon i Developer Console i Chrome, så ser du websiden slik den vil se ut i en mobiltelefon, og du kan velge hvilken model du skal se. Det vises  ikke perfekt men det er veldig mye bedre enn å gå i blinde. Og så må du naturligvis se på websiden din hvordan den ville se ut hvis den har cirka 300 pixler i bredden,  for det er den typiske størrelsen på en mobiltelefon.

– Hva er de vanligste problemene som bør fikses?
– Det vanligste problemet er menyer, spesielt menyer på høyre eller venstre side. Du bør skjule dynamiske menyer når skjermbredden er liten.

Det finnes gode oppskrifter på nettet for hvordan du gjør det og det er noe du må gjøre bare én gang. En annen ting som er veldig viktig er å ikke bruke effekter som skjer når du holder musen over et element, såkalt hover effekter. For eksempel en popup-meny. Du har ikke det samme begrepet på en touch-skjerm. Du må finne en annen løsning.

– Hvordan lager man gode websider for mobil fra bunnen?
– FINN.no er et godt eksempel på en spennende strategi rundt mobile applikasjoner. Hvis du går til www.finn.no på mobilen din så blir du omdirigert til m.finn.no. Det er en separat webside som er laget med et tanke på mobiltelefon. Den websiden kan du også se på desktopen din, men mobilsiden er enklere strukturert enn desktopsiden. Så de har valgt å ha separate websider for mobil og desktop. Hvis du har kapasitet til det, så kan det gi en veldig god mobilopplevelse.

– Hva er trendene på app-fronten?
– FINN.no har flere apper: Selve finn.no-appen og FINN-torget-appen – en spesialisert app for ett formål. Ruter gjør det samme med Ruter bilett og Ruter reise. Det å ha flere små apper er en trend vi ser mer av. Det gjør at hver av appene kan bli enklere og du trenger ikke å ha et komplisert navigeringssystem i en stor app. Et annen eksempel på dette er Audi. Når jeg søker etter Audi på Google Play finner jeg 9 offisielle apper. Så biler har kommet langt på det området. Selv en økonomimodell som Skoda er har en serie apper.

– Hva skjer om fem år?
– Det er såpass store endringer at det er vanskelig å spå. Men du kan si at om fem år vil de fleste systemene man i dag går inn i via web på desktop bli aksessert i minst like stor grad fra mobiltelefon. I hvertfall de som er rettet mot forbrukere. Hvis du har en forbrukerwebside, så må du bli klar for at det blir mobile brukere i økende grad som vil være der. Det betyr ikke at du skal ignorere de brukere som benytter pc, men det er de mobile brukerne som kommer til å gi volumet. Antageligvis kommer vi også til å se at applikasjoner blir mindre og mer spesialiserte på den måten vi så med FINN.no torget og FINN.no, og Ruter bilett og Ruter reise.

Les mer i del 2.

Java-guru forteller om innovative metoder og inspirasjon

Tekst: Darija S. Hauge
Vil du bli innovativ og effektiv? TgM intervjuer noen progressive hoder for å finne ut hvilke innovative prosesser som brukes i design og softwareutvikling. Her kan du lære om prinsipper bak Agile metoder og se på prosjekt med kundens øyne. Eller bli inspirert til å innføre noen deler av metodikken i din arbeidsprosess. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 2:
Johannes Brodwall er Chief Scientist i Exilesoft, Norgeskjent Java-guru og grunnlegger av Smidigkonferansen.

Johannes Brodwall

Hva er Agile?
Agile (på norsk: smidig) er definert ut fra Agile Manifesto som først ble formulert i 2001. Det handler om å observere og gjøre det som er riktig nå, framfor å følge de planene og løftene man ga for et halvt år, to år eller enda lengre siden. Agile i dag er best benyttet gjennom metoden Scrum.

Hva er Scrum?
– På begynnelsen av en sprint (arbeidsperiode) samles teamet og produkteier med forretningsansvar og blir enige om hva man skal gjøre disse to ukene. I denne to-ukers perioden møtes man daglig og står gjerne rundt en felles tavle der man har alle oppgavene og koordinerer framdriften. På slutten av to-ukers sprint viser man fram det man har laget, gjerne til noen utenfor prosjektet. I tillegg har man et retrospektiv, der vi ser på arbeidsprosessen, og hvordan den kan forbedres.

– Hvordan priser man en software prosjekt?
– Når det er en fast pris som ligger til grunn for prosjektet, så er det prisen for noe. Og så langt har jeg ikke funnet et prosjekt der oppfattelsen av hva man trengte var lik mellom de som utviklet det, de som bestilte det og de som skulle bruke det. Det betyr at i utgangspunktet, når du har et fastprisprosjekt, så er det ingen som er helt sikker på hva man har blitt enig om. Og ingen som egentlig sikker på om det man har blitt enig om er nyttig. Så man starter ut i oppoverbakke. Det er vanskelig.

Jeg setter mest pris på det er å ha et prosjekt som er basert på en ressurspris i stedet for en fastpris. Det vil si at man betaler for tiden som går med. En forutsigbar måte å gjøre det på er at leverandøren tar betalt per iterasjon. På slutten av en iterasjon så vil jo da kunden se hva som har blitt produsert. Hvis kunden ikke er fornøyd med det som ikke blir produsert i løpet av en iterasjon, så bør man jo da vurdere om det skal medføre oppsigelse av kontrakten eller ikke. Jeg tror at essensielt så kommer man dit med mer kompliserte kontrakter, men med flere krumspring.

– Kan kunden smidig arbeidsmetodikk eller må vi utdanne kunden?
– I mange av disse prosjektene er faktisk kunden litt utdannet på det. Det jeg kan svare på er hva skal man gjøre i en sånn case.

Det som vi forutsetter her er at man har en innsats, en jobb som må gjøres som er så stor at ingen enkeltperson som kan ha oversikt over den. Og da blir det ikke bare “å være Agile og finne veien mens vi går”. Det som for eksempel statens pensjonskasse gjorde i sitt PERFORM prosjekt var å bruke en kontraktsmodell som heter PS2000 som er utviklet av den Norske Dataforeningen. Og de hadde to leverandører som leverte litt av funksjonaliteten hver. Og de leverte da i tre-måneders inkrementer. Slik at leverandørene fikk en kontrakt på de neste tre månedene.

Kunden og leverandøren forhandlet hva som så i den kontrakten og hvis man oppnådde så mye som man hadde forhandlet, så fikk man en bonus som leverandør, hvis man oppnådde mindre, så fikk man en straff som leverandør. Samtidig ble den ytelsen som man hadde i en tre-månedersperiode lagt til grunn for den neste tre-månedersperioden. Slik at man får en realistisk pris i det.

Man hadde de to leverandørene som hadde, la oss si, vennskapelig konkurranse mellom hverandre, så man visste i alle fall at leverandørene ble holdt til en standard.

Det er en modell som kanskje er det beste du kan klare å få til når du er i et prosjekt som investere så mye penger at du egentlig ikke kan ha kontroll på hva som skjer. Det høres ut som en veldig god modell. Men man må ha ganske mye kunnskap som kunde for å gjøre dette. I dette tilfellet hadde kunden mange heltidsansatte og konsulenter som jobbet med kontrakt og samarbeid. Og for å være ærlig, jeg tror det var en dørgende kjedelig jobb. Men jeg har ikke noe bedre alternativ.

Hvor kan man lære om Agileprosesser og Scrum?
– Stedet å starte med Scrum er egentlig den offisielle Scrum-guiden. Den finnes på Scrum.org og er blant annet oversatt til norsk. Videre er det mange gode bøker. De mest populære nye Smidig bøkene er Kanban av David Anderson og Lean Startup av Eric Ries.

Har du jobbet med desigere?
– Jeg har jobbet med noen veldig gode interaksjonsdesignere på spesielt et prosjekt jeg gjorde for Statnett. Vi hadde et team med tre designere som understøttet femten utviklere. Før utviklerne startet på en sprint, hadde designerne en workshop sammen med noen brukerrepresentanter og noen utviklingsrepresentanter. Der ble det utviklet skjermbildeskisser som utviklerne kunne ta med seg inn i neste sprint og bruke som grunnlag for jobben. Etter en sprint gjorde de brukertesting: Brukere løste oppgaver i systemet mens designerne og utviklerne passivt observerte. I rommet ved siden av så en utvikler på det hele via en videoskjerm. Utvikleren vil gjerne rope «den er der øverst i høyre hjørne! Bare klikk på knappen! Kom igjen!». For det som ser så åpenbart ut for utvikleren, når han sitter og utvikler, kan være helt usynlig for en bruker.

Innovative metoder og inspirasjon

Tekst: Darija S. Hauge
Vil du bli innovativ og effektiv? TgM intervjuer noen progressive hoder for å finne ut hvilke innovative prosesser som brukes i design og softwareutvikling. Her kan du lære om prinsipper bak Agile metoder og se på prosjekt med kundens øyne. Eller bli inspirert til å innføre noen deler av metodikken i din arbeidsprosess. 

Dette er intervjuene:

Dette er de viktigste tingene jeg lærte av mine informanter:

  1. Agile handler om det å observere brukere og tilpasse løsningen underveis istedenfor å holde seg fast til en gammel plan.
  2. Ikke vær redd å prøve nye prosesser, men få riktig kontrakt med kunde på plass først.
  3. Det er ikke nødvendig at kunde kjennter godt til Agile prosess fra før.

God lesing.

Visionær med utviklerbakgrun avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 6:
Magnus Revang (37) er fagleder for konseptutvikling i BEKK. Han har 17 år lang kjærlighetshistorie med Internet.

Magnus Revang

– Den første internettsiden jeg laget profesjonelt var for NRK i 1997. Jeg var rågal frontendutvikler da jeg var 22, og da hørte de på meg, nå hører ikke de på meg lenger. Det var bedre på dotcom tiden, sier han og ler.
– Bare 22?
– Det hjelper å droppe studiene vet du.

– Hva er interaksjonsdesign?
– Jeg mener at interaksjonsdesigner, grafisk designer, alle disse titlene vi historisk sett har hatt ikke gjelder lenger. De stammer fra en tid da vi jobbet sekvensielt. Interaksjonsdesignere ga wireframes til en grafisk designer, den grafisk designeren putta på pynt og ga jobben videre til front-end utvikler som utvikla hele greia. Sånn jobber vi ikke lenger. Du må uansett ha evner til å lage en god løsning, det er løsningen som teller og så setter man sammen noen som har komplimentære evner. Fremtiden for de som jobber med brukeropplevelse er prøve å være renessansemennesker.

Jeg ser på interaksjonsdesign som på oppførselen til automatiserte systemer. Hvordan systemer oppfører seg og reagerer på det en bruker gjør. Og det er veldig rart fordi hvis du tenker på interaksjonsdesign som oppførselen til produkter eller tjenester så vil du ikke tålerert den oppførselen fra mennesker. Det tyder på at vi er veldig umodne på hvordan interaksjonsdesign gjøres.

Kundene våre tror at folk har lyst til å være i nettbanken. Det har de ikke. De har lyst å finne hva de har på saldo. Hvis du har en butler så vil du helst ikke snakke med butleren, han skal bare gjøre jobben for deg.

– Har du gode eksempler på interaksjonsdesign i produkter?
– Interaksjonsdesign kan være alt som møter deg i nettbanken, på skjermen på mobiltelefonen, på dashbordet i bilen, eller når du skal fylle bensin – hvordan du interagerer med lokket eller med bensinpompa. Så det dukker opp overalt hvor jeg som bruker må gjøre valg. Interaksjonsdesign kan derfor være helt analog. Interaksjonsdesign kan være papir, og vi ser mye mer av dette fremover – det blir billigere og billigere å bygge teknologi i helt vanlig ting. F. eks. mye interaksjon som foregår med valgkort. Jeg forholder meg til informasjon og jeg gjør “valg”. Det er interaksjon på laveste nivå og hvordan valgkortet kommuniserer er “oppførsel”.

– Hva er nytt innen interaksjonsdesign?
– Vi opplever en hardwarerevolusjon. Vi får flere og flere ting som er knyttet opp på nettverk og snakker med oss. Dette synes jeg er kjempespennende og det kommer til å bli et stort marked for designere i tiden framover.

– Ting blir mer komplekse…
– Da er det designers jobb å fjerne kompleksiteten.

– Hva er det viktigste verktøyet dit?
– En ting som hjelper mest av alt er nysgjerrighet. Den dagen jeg begynner å bare bruke produkter og ikke tenke på hvordan dette kunne være bedre så skal jeg pensjonere meg. Så enkelt som at du er på et hotellrom og håndkle som du får er ikke mykt, så reaksjonen du skal ha der; hvorfor det? Hvilke prosesser er det som gjør at jeg får en dårlig opplevelse? Man skal tenke hele tiden og tenke hvorfor og hvordan.

– Hva inspirerer deg i bransjen?
– Ting som evner å endre folks adferd. Det er veldig mye som spiller på folks allerede etablerte adferd, men en sjelden gang kommer det ting som endrer hvordan folk oppfører seg. Det er en del forskning av B. J. Fogg i Stanford som handler hvordan man skaper nye vaner og det er spennende fra et interaksjonsdesign-ståstedet.

Og så er jeg inspirert av startups. Jeg er mye inne i Mashable og Techcrunch for å se nye produkter som dukker opp og nye tjenester og samtidig er jeg veldig mye innom kickstarter.com og indiegogo.com som er steder som driver med crowdsourcing. Der dukker det opp masse gode ideer som er et år frem i tiden. Der kan folk legge ut en prototype for å få støtte. Jeg støtter mange kickstarter prosjekter.

– Er det noe grafikere kan gjøre for å gjøre livet til en interaksjonsdesigner bedre?
– Jeg liker ikke designere som bare legger et lag design opp på produktet, jeg liker designere som bidrar til problemløsningen. Bli god på å løse reelle problemer, forstå hvordan de skal løses og løs det med verktøykassen til en designer. Da jobber du ikke i etterkant av en industridesigner. Da jobber dere SAMMEN. I motsatt fall ender du med at interaksjonsdesigneren legger føringer hvordan det grafisk skal bli. Overlappet mellom design og grafisk design blir større og større så blir man avspist, og bare halve verktøykassa er igjen.

På romertiden da man skulle lage døråpninger måtte de være buede for å holde seg oppe. De hadde ikke teknologi for å lage firkanta døråpninger. Ved buen oppstår det et tomrom og der var det rom for mye pynt. Dette kalles spandrels og konseptet kan beskrive konsekvensene av funksjonelle valg. Det oppstår et tomrom og der kommer en pyntedesigner inn. Hvis du derimot går ut og finner på hvordan de to tingene skal funke sammen så blir du en problemløser. Industridesignet til Apple på iPhone handler ikke om pyntedesign, men om å gjøre minst mulig for å få mest mulig.

TIPS FRA MAGNUS OM SKOLER I FAGET

Interaksjonsdesign på AHO, produktdesign på NTNU i Trondheim og Chalmers i Sverige. I grenselandet mellom grafiske design, konseptutvikling og IT; også er det Hyper Island. De som kommer ut av studiene er veldig gode på prosess men ofte så må de gå en liten runde for å bli gode på skjerm.

Industridesigner avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge, foto: Birgitte Harnes
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 5:
Jørgen Leirdal (35) er industridesigner i Center Stage der han jobber med et bredt spekter av oppdrag som han kaller for; alt som ingen andre tør å ta i.

Jørgen Leirdal – Hva er en god eksempel på interaksjonsdesign?
– Alt kan være interaksjonsdesign. En kopp som skal inneholde varm væske må uttrykke med sin utforming hvor du skal holde den for å ikke brenne fingrene dine – det er også en form for interaksjonsdesign i min verden. På det samme måte må du forstå hvordan du skrur på mobilen for at det skal komme noe på skjermen. Etterpå kommer klassisk interaksjonsdesign: trykk her, gjør det her, neste…

Flytdiagrammer kan også brukes på utvikling av et rom. Nå jobber vi med et opplevelse/kinorom for et stort Museum. En stor gruppe mennesker skal bevege seg i rommet, vi skal forklare hvor de skal gå og underholde dem hele veien. Det kan f. eks. komme en skoleklasse på 60 elever som skal fordeles i to grupper og ledes gjennom en serie opplevelser. Det handler mye om interaksjonsdesign. Og da er det ikke bare i form av skjerminterfacen, men også i form av selve rommet og om å forstå en gruppe uforutsigbare ungdommer.

– Hva er gøy ved jobben?
– Det er gøy å løse en utfordring og få til noe som ingen skulle tro var mulig. Det er gøy å jobbe med stramme budsjetter med færre interessenter involvert; du har ofte større frihet – det gir større kreativitet i prosjekter.

– Hvilke verktøy bruker du?
– Mye Solid Works (3D modelleringsprogram) – jeg jobber mye med konstruksjoner av fysiske ting. Det er veldig gøy fordi det tar kort tid før du har tegnet noe til det er produsert her hos oss. Det er snakk om så fort som en uke til ting blir produsert. Her sitter vi på en stor 3×3 meter fres, så vi kan bygge hva som helst. Photoshop, illustrator er alltid med. Jeg bruker også Flash, men kun som visualiseringsverktøy for å vise kunden hvordan ting kan bli.

– Hva er nytt i bransjen?
Et eksempel er Pebble – et armbåndsord som snakker med mobilen din. Dette fascinerende produktet er laget av folk som hentet donations online via kickstarter og fikk lansert det. Ellers er jeg interessert i sammenblanding av funksjoner i ett objekt. Scenen vi bygger er ikke lenger bare en kuliss som er lyssatt, i stedet er det et kontrollsystem med en Arduino-prosessor der lyset er bygget inn i selve elementet. Sært. Det ikke så mye tape og gaffa på scenen lenger.

– Hvordan kan en grafisk designer gjøre hverdagen din bedre?
– Lag alt i vektor (eller latterlig høy oppløsning). Og fargekart vil jeg gjerne få med PMS fargekoder. Vi jobber med messestands, og jeg kjenner mange grafikere som har tegnet en visualisering i 2D men ikke har tenkt hvordan fargen oppfører seg når lyset skifter. Når jeg får alt i RGB og skal konvertere det til PMS – det blir det nesten umulig å få det riktig. Ryddighet i overleveringen av dokumentet er også viktig. Min jobb er ofte å få det fra visualisering over til konstruksjon. Og da det er aldri for mye detaljer – det finnes ikke i min verden.

TIPS FRA JØRGEN

arduino.cc – Open-source electronics prototyping platform. Løp og Les! For those interested in creating interactive objects or environments.

ted.com – Hold deg oppdatert om som interesserer deg.

wimp.com og dump.com – Ta en pause av og til!

http://i.imgur.com

 

Interaksjonsdesigner fra byrå avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge, foto: Kai Myre
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. 
Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 4:
Castilnano Simoons (33) er service & interaction designer i Bleed. Castilnano blir inspirert av å få frie hender av kundene, jobbe i dybden og tenke strategisk.

Castilnano Simoons, foto av Kai Myre – Hva inspirerer deg om dagen?
– Nå jobber vi med en brief med fokus på å endre forståelsen av hva en sluttbruker kan forvente av en webside i kosmetikkbransjen. Kunden ønsker virkelig å skape noe som man ikke har sett før.

Castilnano sier at han blir inspirert av websider som er for programmerere. Da kan man se på html5 og hente kode som man kan gjenbruke lovlig. – Nerde-sider er litt vanskelige å finne men det er verdt det. Eller så ser jeg på ting som har en kunstnerisk vri og tenker på hvordan jeg kan dra det over på et kommersielt prosjekt.

– Hvilke verktøy bruker du for å skissere interaksjon?
– Axure og OmniGraffle gir enkle muligheter til å lage en rask oversikt over nettsider, struktur, innhold. Men jeg håper at det sitter noen i en garasje et eller annet sted i verden og lager et verktøy som fungerer bedre enn det vi har i dag.

– Hvor er grensen mellom interaksjonsdesign og grafisk design?
– Jeg ser på interaksjonsdesign som en kombinasjon av brukeropplevelsen og strategisk brukerforståelse, mens presentasjonen av dette må skje på grafiske premisser.

– Hvordan skal en grafisk designer jobbe med skissene dine?
– Jeg deler grafiske designere i to typer. En type er bare pynter, de som ikke har strategisk og overordnet retning i konseptet, som kommer inn på slutten og sier: Ok, du har tegnet en stor boks på wireframe med knappen på siden, så da gjør jeg det samme og lager boksen finere med bildet i, og så lager knappene litt sånn runde i kantene. Det kaller jeg wireframe-designere. Men hvis du virkelig ønsker å skru tempen høyt, så er det ikke en god måte å designe på i det hele tatt. Den andre typen er de som visualiserer og drar konseptet videre. Når jeg får det grafiske tilbake så forventer jeg en form som er ganske forskjellig fra det jeg har levert fra meg.

– Hva er gøy for deg i hverdagen?
– Engasjerte kunder. Det er fantastisk å komme til et møte med kunder som har mye energi og smiler og er engasjert i det de gjør. Jeg elsker startfasen av prosjektene med å treffe kunder og høre på ønsker. Det interessante arbeidet

TIPS FRA CASTILNANO

tympanus.net/Development/ModalWindowEffects/

art-spire.com/category/webdesign/

designmadeingermany.de/sites-we-like/

bm.straightline.jp/

Senior designer avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge, foto: Carl André Nørstebø.
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 3:
David Johannes Krogh (34) er senior designer i Eggs Design og setter stor pris på tverrfaglig samarbeid.

David Krogh– Hva er din definisjon på interaksjonsdesign?
– For meg er det å designe selve brukeropplevelsen for bruk av teknologi. Man kan dra definisjonen veldig langt, men det tekniske aspektet skal være i bildet. Hvis du kan interagere med produkt eller en tjeneste så er det interaksjonsdesign. Du har alltid menneskeaspektet – et system eller produkt som man bruker. På iPhone er selve innpakningen produktdesign, mens alt du egentlig gjør med telefonen bygges med interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign er en tverrfaglig disiplin der du må kunne både det visuelle, det teknologiske og det psykologiske.

– Har du noen nyttige verktøy i hverdagen?
– Jeg er helt avhengig av Photoshop og Illustrator. Kamera og papir er også nyttig. Interaksjonsdesign handler om å ha oversikten, lage kjappe skisser og sende til kunde. Man skal vise hierarkiet i informasjonen og innholdet og vise hvor og hvordan navigasjon fungerer.

– Hvordan jobber du med grafikere?
– Vi sitter alltid sammen så mye som mulig fordi det er overgangen fra skisser og wireframes til ferdig design som er viktig. Jeg har helhetsbildet mens designeren gjør oppsettet til noe som virkelig fungerer og pixel perfekt.

– Hva inspirerer deg?
– Veldig komplekse løsninger er kjempe interessant og hvordan man gjør dem enklere. Simplexity.

– Hva er gøy på jobb?
– Enkle ting som folk bruker. Vi har sittet med en app – en bestillingsassistent for konserter. Det er spennende at man ikke bare er konsulent, men er med i forretningsutvikling, har innsikt i markedsavdelingen og får fort testet ting i markedet. Prototyper som testes på dager, ikke måneder er gøy.

TIPS FRA DAVID

smashingmagazine.com – Must-read for alle interaksjonsdesignere. Gode artikler.

uxmag.com – Gode artikler og oversikt over arrangementer og meetups– helt spisset mot interaksjonsdesign/UX-miljøet.

meetup.com/IxDA-Oslo – Bransje events i Oslo. Aktuelt både for den profesjonelle og de som bare har lyst til å lære mer.

visualcomplexity.com – Enormt bibliotek med inspirasjon til visualisering av komplekse systemer.

dribbble.com – Utforsk hele spekteret innenfor digital design; alt fra grafisk design, illustrasjon, identitet, webdesign og typografi til interaksjonsdesign.

informationisbeautiful.net – Informasjonsvisualiseringer

Prototype Kollega til David i tester en touchbord prototype. Wireframes funker ofte best når man kan gjøre det enkelt – det viktigste er at skissene kommuniserer idé og funksjonalitet.