Category Archives: mobile

Drømmer du om å skape en konferanse?

Jeg er heldig som enkelt kan få tak i Johannes Brodwall for å bli inspirert – og alltid lære mye nyttig. Johannes kickstarter en ny konferanse denne høsten og jeg vil snakke om akkurat det – hvordan starter man en konferanse; hvordan skape en idé om til et ryddig og vellykket resultat.

NB: i neste artikkel kommer jeg med tips om å holde et godt foredrag, så dette henger sammen.  

speaker at conference– Du er en mann som har holdt mange foredrag og du har selv arrangert flere konferanser. Jeg vil høre om din erfaring som foredragsholder og arrangør, og jeg vil gjerne vite mer om den nye konferansen du jobber med som arrangeres i høst – Mobile Era, som handler om utvikling av mobile løsninger.

– Hvordan ble du fra foredragsholder for en konferansearrangør?
– Første gangen jeg holdt foredrag var for 15 år siden på JavaZone. En konferanse for Java-utviklere i Oslo. Siden da har jeg holdt foredrag på JavaZone hvert år. Jeg har holdt foredrag på en rekke andre nordiske og østeuropeiske IT-konferanser: Booster i Bergen, Skandep i Sverige, Build Stuff i Litauen, Extreme Programming Days i Ukraina, Developer Days i Sri Lanka, Agile India i Bangalore, Agile Prague i Tsjekkia, Agile 2015 i USA; Norwegian Developer Conference (NDC), Software Konferansen for Dataforeningen, på Smidigkonferansen med mer.

Johannes Brodwall on stage
På JavaZone 2016 fikk Johannes dette: “I spoke at JavaZone for 16 years. And all I got was this shitty poster.”

Jeg har også holdt mange kurs og workshops. For en deltager skjer mesteparten av læringen når man gjør praktiske ting. På et arkitekturkurs med meg lager deltagere et system, utformer en visjon, definerer brukere og gjør andre spennende og praktiske ting.

Etter at jeg har vært på flere konferanser fant jeg ut at det hadde vært spennende å arrangere en konferanse selv. På Booster-konferansen i Bergen jeg fikk være med i programkomiteen i noen år. I 2007 startet jeg opp en konferanse på eget initiativ sammen med en håndfull andre mennesker – Smidigkonferansen. Jeg drev den konferansen i 4 år og så overlot jeg roret til andre som i år arrangerer konferansen for 10. gang. De har videreført mange av mine originale ideer, men har også fornyet konseptet med mange nye ideer.

Jeg har også vært med å arrangere Software-konferansen i Dataforeningen de siste tre årene. Denne konferanse har vært holdt årlig siden 90-tallet.

Smidigkonferanse 2016
Smidigkonferansen 2016, Oslo 24-25 oktober. Tema: Tverrfaglig samarbeid

– Hvordan fikk du idéen om  å starte Smidigkonferansen og hva handler den om?
– Jeg så at det var ganske mange i Norge som er interessert i nye måter å gjennomføre softwareprosjekter på. Og jeg så at det var ganske mye erfaring som fantes rundt omkring, men at folk kanskje hadde ikke gode måter å dele den erfaringen på. De initiativene som var i forskjellige organisasjoner føltes små og isolerte. Grunntanken med Smidigkonferansen er deling mellom de lokale – de som er i Norge. Hele konferansen består av lyntaler – ti minutters foredrag – og Open Space – diskusjonsgrupper. I løpet av to dagers konferanse er det 72 foredrag. Hvis du fdeltar på noe hele tiden, vil du få med deg cirka 24 foredrag i løpet av to dager – i tillegg til diskusjonsgrupper.


– Hva er bakgrunn for den nye konferansen – Mobile Era – som du arrangerer i år?
– Jeg har sett at det er veldig mange programmerere som jobber med mobil-teknologi. Det finnes to kjempestore konferanser for programmerere i Oslo – JavaZone og NDC, men ingen av dem treffer dem som jobber med mobil utvikling midt i blinken. Du kan få med deg noen foredrag om mobil-teknologi, men hvis det er hovedinteressen din, må du være heldig for å finne noe som passer å høre på hele tiden.

På den annen side ser vi at nesten alt som skjer av spennende prosjekter i dag har noe med mobilitet å gjøre. Hvis du leverer en søknad om foreldrepenger på NAV, så gjør du det antageligvis på mobilen. Hvis du skal engasjere kunder, som for eksempel på prosjektet jeg jobbet med for Møller Bil, så gjør du det via kundenes mobiltelefoner,  via en hybrid-app. Bedrifter med medarbeidere som undersøker og rapporterer informasjon fra lager, butikker eller lokaler bruker også  i økende grad skreddersydde apper.

Mange konferanser handler om mobile trender, men de fleste konferansene handler om hvor viktig det er å være mobil – som alle vet. Mens det vi er interessert i er hvordan kan man lage bedre mobil-applikasjoner, hva skal programmereren gjøre, hvordan får du til ting som synkronisering mellom servere og apper, hvordan får du pene brukergrensesnitt, hvordan lager du en app som ser bra ut både på iPhone og Android – alle disse praktiske tingene som vi bruker tid på hver eneste dag.


Konferanse

Hovedingrediensene for å lykkes med en konferanse

– Jeg har definert meg en sjekkliste med ting som skal til for å få en vellykket konferanse:

  1. Man må ha gode foredragsholdere.
  2. Man må få tak i deltagere og selge biletter.
  3. Man må ha et sted å være.
  4. Man må ha er godt forhold til sponsorer som kan hjelpe til økonomien.
  5. Man må ha en velfungerende arrangeringskomite.

 Alle fem punkter må på plass, så du må jobbe med alle disse områdene. I tillegg til de elementene som må på plass, kommer ting som det er fint å ha. Vi er opptatt å ha en konferansefest for alle deltagerne og vi er opptatt av å ha video-opptak av alle foredragene. Andre bonusting kan være en app hvor deltagere kan se program, det kan være mer program før eller etter konferansen, for eksempel workshops. Selv om vi ikke får de ekstra tilbudene til å fungere, vil konferansen være vellykket. Et knep som jeg bruker er å skille de fem essensielle tingene som jeg nevnte over fra bonustilbudene.

To spennende ting er:

  1. Organisering – hvordan få teamet til å fungere – et team som ikke  kanmøtes veldig ofte, der ikke alle har mye tid og det varierer veldig hvor mye tid de har.
  2. Økonomien– fordi siden folk gjør det på fritiden – det gjelder både Smidigkonferansen og Mobile Era – er det potensielt vår økonomisk risiko hvis vi bruker penger vi ikke har eller hvis vi ikke klarer å holde budsjettet. Det aller viktigste er å være trygg på at du ikke tar noen sjanser økonomisk. Økonomien er en av de mest spennende områdene, synes jeg.

1. Organisering av arrangørene

Organisering av arrangørene

Arrangementskomité er krevende. På de konferansene jeg har
vært med på å arrangere, har alle vært frivillige og brukt fritiden sin. Det betyr at folk noen ganger har mye tid og andre ganger lite tid. Folk får ikke betalt for å gjøre jobben og hvis de ikke følger opp, har du egentlig ikke noe å klage på som arrangør. Du er nødt til å ta det du får med glede og akseptere at noen ikke alltid har tid til å gjøre det de trodde de hadde tid til. Og det er alltid bruk for mer hjelp.

– Fortell litt om arrangørteamet til Mobile Era?
– I begynnelsen er de upålitelige. Du har en idé til en konferanse og du deler den med andre. Antageligvis får du ganske mange som synes dette er kult og som genuint har lyst til å være med og bidra. Og av dem vil du antageligvis ikke høre fra halvparten igjen. Det er ikke fordi de løy til deg eller sa noe feil, det er fordi det viste seg at de hadde dårligere tid enn de trodde de hadde eller det var kanskje ikke så spennende som de først trodde.

For oss tok det ganske lang tid å komme i gang fordi jeg var en av de folka som var upålitelige. Lillemann ble født i akkurat den tiden da vi hadde tenkt å starte konferansen og jeg ble veldig opptatt av det. På den tiden hadde vi ikke andre som hadde like mye energi som meg, og derfor sto alt stille en stund. Det første man må finne er de som faktisk har tid og så må man må sørge for å kunne støtte dem og koordinere seg med dem. Vi som er med å arrangere Mobile Era jobber ikke sammen til daglig. Alle som er med er erfarne programmerere og noen har i tillegg ekstra erfaring fra andre ting. Det er viktig å lage et faglig arrangement for det du selv brenner for.

– Hvordan fikk du folk til å respondere på ideen?
– Jeg brukte mitt nettverk og de andre som var interessert, brukte sitt nettverk. For eksempel, var en tidligere kollega av meg litt interessert i konferansen og introduserte meg for en av dem som er nå veldig aktiv – han hadde hatt tilsvarende ideer og hadde sitt nettverk av folk jeg ikke kjente, men som var virkelig interesserte. Og slik ekspanderer vi.

– Hvilke oppgaver er mest tidskrevende for en arrangør?
– De tidkrevende oppgavene for Mobile Era og for mange andre konferanser er å følge opp sponsorer og følge opp foredragsholdere. Man må sende ut opp til hundretalls e-poster og holde greie på hvem har kontaktet hvem og hva folk har svart, for å vite hvor langt vi har kommet i prosessen.

– Hvordan jobber organiseringsteamet?
– Vi må primært kommunisere elektronisk og ikke personlig, men vi møtes cirka annenhver uke for å kjenne temperturen og få tatt pulsen på ting. Til den elektroniske kommunikasjonen bruker vi Slack som chat-løsning. Slack har chat-kanaler som fungerer veldig godt til dette. Vi oppretter våre egne tema-relaterte diskusjoner. For eksempel hadde vi en separat chat-kanal for logo. Når vi fikk på plass en logo som er i bruk og som alle elsker, har vi arkivert diskusjonene og diskusjonskanalen. Logoen var selvsagt også laget frivillig – av deg da. Det er en veldig nyttig type frivillighet: Du sa du kunne bidra med logo, men at du ikke hadde tid til å bidra med noe annet. Så da logoen var laget, visste vi at vi ikke skal vente på deg til andre oppgaver. Det verste som kan skje når man arrangerer noe frivillig er at man har delegert en oppgave til noen – og så får de ikke gjort det.

Logoen til Mobile Era er designet på frivillig basis av Darija Sapozenkova-Hauge. «Da vi gikk gjennom mine logo-forslag på Slack, sa noen «I like the funky turtle». Derfra heter den funky turtle og har til og med animerte bein.
Logoen til Mobile Era er designet på frivillig basis av Darija Sapozenkova-Hauge. «Da vi gikk gjennom mine logo-forslag på Slack, sa noen «I like the funky turtle». Derfra heter den funky turtle og har til og med animerte bein.

– Det jeg synes er ganske spennende med måten vi har organisert oss på her, er at vi har en åpen Slack-community-kanal som man kan melde seg inn på fra http://mobileera.rocks. Der er det 50 personer som har meldt seg på og mange av dem vet jeg ikke hvem er. Der annonserer vi når det skjer spennende ting, som når billettsalg starter eller at vi har bruk for flere frivillige. Her sier vi også i fra når vi har fysiske statusmøter der alle er velkomne til å være med.

Vi har også en kanal for organisatorene, det vil si alle som bidrar aktivt. Her diskuterer vi viktige saker som valg av lokale eller temaspesifikke ting.

Vi har også egne kanaler for web-sidene, programmet og foredragsholderne.  Og siden vi er en forening, har vi en kanal for styret også. Fem av  organisatorene er styremedlemmer i foreningen. Og når vi skal ta beslutninger – som for eksempel undertegne kontrakten for lokalet eller godkjenne en sponsor, har vi avstemning i styrekanalen. Slik kan vi i etterkant se hvilke beslutninger vi tok og hvem som var med på dem.


2. Økonomien

Økonomien

– Økonomi/budsjett er spennende. Det aller verste som kan skje er at man taper penger. Det hadde vært tragisk for arangørene som gjør dette på frivillig basis! Men for en forening er det også problematisk hvis man tjener mye penger. Vi ønsker ikke at foreningen skal ha for store midler, for da kan du fort få folk som er mer motivert av pengene enn av arbeidet, og som har lyst til å kontrollere. For det tredje er det viktig å få mange deltagere, så billettprisen bør være laveste mulig.

– Hva er en lav billettpris per deltager?
– Lav bilettpris er den som er nærest mulig den faktiske kostnaden ved å ha en deltager. Vi deler  budsjettet i to deler: variable utgifter og faste utgifter. Grunnprinsippet mitt er at sponsorene betaler de faste utgiftene, deltagerne betaler de variable. Da vet vi at hvis vi får nok sponsorer, vil vi aldri gå i minus med konferansen, selv hvis antall deltakere blir lavere enn forventet. Og vi vil ikke gå for mye i pluss hvis antall deltakere blir høyre enn forventet.

Variabel kost per deltager: Hvis vi har en ekstra deltager,koster det oss cirka 1800 kroner ekstra. Vi må ta inn 1800 ekstra for at vi skal ikke tape penger. Det samme gjelder en foredragsholder til. Det koster oss 1800 ekstra i tillegg til direkte reiseutgifter til foredragsholderen.

Fellesutgifter for konferansen: Fellesutgifter er trykking av materiell og annen markedsføring. IT-system for å holde greie på deltagere, billettsalgs-avgift. Man må kanskje leie lokaler som man betaler fast pris for, også er det prisen for å fly inn foredragsholdere. Alt dette er faste kostnader. Får du ekstra deltagere, så blir ikke dette dyrere.

– Hvor er de store kostnadene ved å holde en konferanse?
– Dyrest er lokaler. De fleste konferanse-lokaler har dagpakkepris. Da får du lokalene, tilgang til det tekniske utstyret de har, og du får tilgang til det som er nødvendig av personell for å drive lokalene. Så får du lunsj for en fast sum per deltager – den summen ligger typisk mellom 500 og 700 kroner per deltager for én dag. For to dagers konferanse koster det cirka 1200 for lokale plus lunsj og annen servering per deltager.

På vår konferanse ønsker vi i tillegg å ha en konferansefest. Vi har satt opp budsjett på 500 per deltaker. Også må vi betale bilettavgift til dem vi kjøper bilettene fra. Totalt sett er vår selvkost cirka 1800. Så – hvis vi ikke får 1800 fra en ny deltager, må vi passe på ikke få flere deltagere. Lavere enn det kan ikke prisen gå, da taper man penger. Når vi vet hvor mye det koster å ha én deltager og hva de faste utgiftene blir, så er det ganske lett å vite om det er økonomisk trygt eller ikke.

– Hva med kostnaden for en utenlandsk foredragsholder?
– Foredragsholderen forventer å få dekket reisen til konferansen og hotell under konferansen. Ekstra dager på hotellet forventer man ikke å få dekket. Mange konferanser dekker transport til og fra flyplassen. Da jeg var på Agile Prague hadde de en sjåfør som hentet på flyplassen, men i Vilniusmåtte folk selv komme seg fra flyplassen. Det er fordi det er lett å komme seg fra flyplassen, og konferanselokalene var i nærheten av sentrum av Vilnius.

Mobile Era kommer også til å ha et hotell for foredragsholderne i nærheten av Oslo Sentralstasjon og da er det lett for dem å ta Flytoget og finne konferansehotellet selv.


– Hva må på plass juridisk når man starter en konferanse?
– Vi starter med å opprette en forening i Brønøysunnregisteret. Det er en ganske enkel affære, men begge de gangene da jeg har oprettet en konferanseforening (både for Smidig og Mobile Era), skrev vi noe i vedtektene som viste seg ikke å være korrekt, så vi fikk registreringsmeldigen tilbake fra Altinn og måtte korrigere den og sende på nytt. Det tar cirka to uker å behandle en registreringsmelding, så det tok en måned å få oprettet selskapet. Så det er det greit å sette av tid til. Og konferanse er MVA-pliktig virksomhet, så det er like greit å registrere seg for MVA med en gang.

– Hvilke foredrag kan man glede seg til på Mobile Era?
– Vi kommer til å ha 3 spor – ett som har fokus på Android-utvikling, ett for iPhone-utvikling og et for mobil web-utvikling.

Blandt forslagene til foredrag har vi: Hvordan organisere kildekoden for programmet sitt for iPhone? Hvordan sørge for at iPone-koden har høy ytelse? Hvordan man bygger web-applikasjoner med et populært rammeverk som heter Ionic? Hvordan man tester mobile applikasjoner på en praktisk måte. Det viktigste programmerere trenger å vite om mobil brukervennlighet – det foredraget er spennende for meg.

Keynote første dag vil holdes av Vitaly Friedman, mannen bak Smashing Magazine.

– Det beste med konferanser er atmosfæren, den faglige praten mellom foredagene, synes jeg….
– Stemningen er kjempeviktig. Det er jo derfor man velger å gå på en konferanse og ikke ta et kurs. Forskjellige konferanser skal ha forskjellig stemning. Når vi fant lokaler hadde vi valget mellom å få veldig profesjonelle lokaler med automatiske skillevegger og store glassvinduer eller å ha litt mer særegne og rå lokaler – vi synes det er kjempefint. Vi valgte Gamle Museet som lokaler fordi der er det mye sjarm som typiske hoteller ikke har, og mange muligheter for møteplasser mellom deltagerne.


Mobile Era Oslo 2016
Mobile Era Oslo 2016: 3-4 november. Meld deg på Mobile Era og lær om mobil utvikling!

– For å oppsummere: Hva er spesielt med Mobile Era?
– Mobile Era er ikke for alle. Men hvis jobben din primært er å jobbe med å utvikling mobile løsninger, finnes det ingen konferanser som kan gi deg et like godt program som denne. Hvis du er en mobil-utvikler vil du få med deg flere interessante foredrag her enn et annet sted.

Bilettprisen er betydelig lavere enn andre utvikler-konferanser i Oslo. Vi kommer ikke til å ha så mange spor som andre, men de sporene vi har, kommer til å være veldig bra.

Vi vil ikke ha noe om strategi eller hvordan vi skal velge riktig forretningsmodell for mobile tjenester, for da blir det bare prat. Vi vil ha konkrete ting som hvordan forbedre koden for skjermbilder, hvordan håndtere samtidige aktiviteter i appen, hvordan forbedre ytelsen og hvordan benytte sensorer for å bedre brukeropplevelsen.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilde av Johannes på JavaZone av Ekaterina Orlova.  Illustrajon: Freepic. Ikoner: Flaticon av Smartline, Becris, Madebyoliver. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria. Han er en av opphavsmennene til Smidig konferansen og lanserer Mobile Era denne høsten. Interessert i progemering? Følg Johannes på twitter: @jhannes
Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria. Han er en av opphavsmennene til Smidig konferansen og lanserer Mobile Era denne høsten. Interessert i progemering? Følg Johannes på twitter: @jhannes
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber. Blog: blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber. Blog: blog.darijasart.com

 

Design for mobil (del 2)

Tekst: Darija S. Hauge, Illustrasjoner: freepik.com

John Eivind Hallén
John Eivind Hallén

Shortcut var tidlig ute med design for mobil. De lagde den første virkelig nyttige appen for meg på den tiden – Ruters reise-app. John Eivind, tidligere designer, nå daglig leder i Shortcut forteller hva det er viktig å huske på når man designer apper. 

– Når velger kundene å lage en app framfor en mobil-vennlig webside? 
– Det handler om innholdet og hva du kan gjøre med det. For eksempel har ingen lyst å ha informasjon om Shortcut som app på sin telefon. Da er det mest naturlig at det er en webside. Men det å kunne sjekke rutetider på buss og trikk på telefonen sin,  det er noe man ønsker. Forskjellen er at det ene er statisk kataloginformasjon, men den andre er et verktøy du kan gjøre noe med. Og verktøy ønsker man ha på telefonen sin. 
 

– Det koster mye å lage en app, så det er en vurdering vi tar sammen med våre kunder – hvor de ønsker å være. Ruter Reise finnes på Windows, Android og iOS. Mens vi har laget andre apper som ikke finnes på Windows, og til og med noen som finnes bare på iOS.

– Går mesteparten av tiden på utviklingen?
– Ja, men det er ganske stor designforskjell også. Vi designer unike apper for hver platform. Man har forskjellige vaner når man bruker forskjellige telefoner. På Android er det vanlig å ha hamburger-meny oppe til venstre. Mens på iOS skal man skal helst ikke ha en hamburger-meny, men man skal ha et sort felt nederst med ikoner. Det er en del små forskjeller i hvordan man søker, henter opp kart, sender mail, osv.  På iOS ligger søk-ikonet ofte i menyen eller du drar ned en søkemeny, mens på Android har den alltid vært plasser i hovedmenyen. Hvis du gjør det på Android-måten på iOS, vil iOS eiere synes at det ser dumt ut, og hvis du gjør det på iOS-måten på Android, så vil alle Android-brukere være sinte og si «æsj, dette er bare en iPhone-app». Og på Windows er det helt annerledes. Der har man ikke menyer på den måten i det hele tatt, der har man forside med panoramabilde hvor du kan bla mellom forskjellige hovedsiter og fordype deg i hver av dem. Så det er veldig viktig, at vi designer dette forskjellig.
 
– Hva bruker man tid på ved design av en app?
– Det tar minimum tre månder å designe en app. 3-6 mnd er ganske vanlig, og også opp til et år. Veldig mye av jobben man gjør som designer, er å finne ut hvilket innhold som skal være med i appen, og like viktig, hvilket innhold som ikke skal være med i appen. En tommelfingerregel at jo mindre en app gjør, jo bedre gjør den det. Det er derfor veldig mange firmaer har flere apper – Facebook, Google, osv. Det fungerer ikke så godt å plassere alt i én app. Så målet vårt er at en app skal gjøre få ting så vi spør kunden hva som er det aller viktigste. Også spør vi brukerne – målgruppen for appen: Hvis du kunne velge en av de to funksjonene, hva hadde du valgt? Så jobber vi ganske mye for å finne ut hvilket innhold kan vi ta vekk.
 
– Hvor finner dere testbrukere? 
– Det varierer. Vi bruker et selskap for testing. Vi har også vår egen vennekrets som vi har kontakt med gjennom sosiale medier. Det finnes veldig få eiere av Windows-telefon, så der har vi egen gruppe på Facebook som vi bruker. Med iPhone-eiere, kan vi bare gå ut på gata og spørre folk. Eller kunden spør sine kontakter. Så vi tester både for å finne innholdet og designet. Vi tester skisser, men det mest spennende testene er når vi har ting i produksjon. 
– La oss si vi bruker en måned på å få den første skissen ferdig og få kartlagt hva den skal inneholde og hvordan den skal se ut. Og så bruker et par månder til på noe som kan testes live. da er det ennå ikke godt nok integrert med de andre systemene og bugs er ennå ikke fikset og det gjenstår mye arbeid før appen er lanserbar. 
 
mobile apps– Hvilke programmer bruker dere for design?
– Sketch er det vi bruker. Litt Illustrator innimellom fordi vi bearbeider logoer og sånt. Vi er early adapters, og vi gikk 100 prosent over til Sketch for halvannet år siden. Vi ønsket et designprogram som gjorde det enklere å eksportere grafikk i flere formater. Spesielt Android krever ganske mange størrelser på grafikken. Og da er det smart å bruke vektorgrafikk og ikke pikselgrafikk. Photoshop er bare piksler. 
Sketch er det første profesionelle designverktøyet som er laget for å jobbe digitalt så, det er laget for at man skal kunne eksportere til alle Android- og iOS- formater også videre. Du kan bare dra inn en pdf eller jpg i Sketch og så lager den vektorgrafikk ut av det. Det koster penger, men i forhold til Photoshop, er det nesten gratis. 
I Shortcut har både utviklere og designere Sketch. Vi elsker det. Vi har ikke sett oss tilbake. Vi er ferdig med Photoshop. Det går ikke an å designe noe i Sketch som man ikke kan gjøre til css og html-kode, så alt du designer kan du bare markere, høyreklikke og eksportere til css – du får fargekoder, boarders, radius, typografi.
 
– Hva bruker dere for å vise flyten?
– Det er en webtjeneste vi bruker som er fantastisk bra og gratis med fem prototyper – invisioapp. Vi bruker det til å presentere både for kunder og våre utviklere. 
 
– Nå har du vært noen år i app-businessen. Du ser sikkert forskjell på hva man forventet fra en app før og hva man forventer nå?
– Da vi begynte, var vi de første som lagde en app. Det var Ruter-appen. Det var kult med apper, men ikke nødvendig. Vi har alltid jobbet med ganske store kunder, men det var aldri markedsavdelingen eller produktavdelingen som var interessert, det var gjerne en person som var ildsjel og så klarte den personen å mase til seg budsjett. Men i dag er apper en viktig del av strategien til alle selskap vi jobber med. Mange av appene vi har lager brukes mye oftere enn web. For eksempel bruker man Ruter Reise oftere enn ruter.no. Vi har også laget mobilbanker, og de forteller oss at 70 prosent av alle banktransaksjoner og banktjenester gjøres gjennom appen og ikke gjennom weben. Så i dag er jo appene blitt en veldig viktig del av det kundene jobber med. I mange tilfeller ble appen hele kunden: Matprat for eksempel, som var en webside, er nesten en app nå. Før snakket vi med 2-3 personer i et selskap, i dag snakker vi med 10-15 personer, og det er mye større og mer omfattende prossesser. Det er ikke like  smidig som det var før, men fortsatt er det ikke i nærheten av de svære enterprise-løsningene, så det er kult for oss. 
 
– Er det mye vedlikehold for en app?
– Ja det er det. Vi har vedlikeholdsavtaler som vi krever at kunden skal gå med på, slik at vi får ivaretatt hardware-oppdateringer, nye konvensjoner, nye ønsker man har. Det er kjempeviktig for oss å ha dette avtalefestet. At vi forbedrer appen hele tiden. I det det ser dårlig ut, er alle pengene tapt. 
 
– Har du noen råd til et lite team med hobby-app-skapere? 
– Det viktigste er å skope ned, fordi det er veldig tidskrevende å lage en app. Det er svært sjelden at det er god økonomi i den andre enden. Hvis du som privatperson lager en app som gjør noe kult, for eksempel blander værmelding med saldoen fra banken din, så er sjansen liten for mange nok mennesker vil kjøpe den appen til at du tjener penger på det. De aller fleste som lager egne apper tjener ikke penger på det. Vi hører bare gullhistoriene hvor folk ble rike og berømte, som Wordfeude og Candycrush. Jo mindre du investerer av tid, jo tryggere er det. Jo mindre en app er, jo bedre er appen også, så dette er win-win. – Det er det ene. Og det andre er at du må tenke på hvilken kommersiell aktør som har interesse av appen du lage, og snakke med dem. Kanskje de har lyst å betale for utviklingen? Det tar så lang tid å lage kvalitet.  
 
–Hvilke trender kommer i mobil-verdenen?
– Jeg ser at i framtiden blir app helt selfølgelig, nesten uansett hva du gjør. Du får internett på kjøleskapet, I oppvaskmaskinen, på tv, døra, i bilen. Internett over alt. Alle ting kommer til å ha internett i fremtiden. Og det som er helt sikkert er at når alle ting skal være på internett, ønsker vi ikke å ha en fargerik lysende LCD-skjerm på alt vi kjøper. På lamper, sofa, bilder, kjøleskap og verandadør. Derfor kommer displayet til å være en app som snakker trådløst. Når du skal  endre innstillinger på kjøleskapet ditt eller skifte ut det rullerende bildet du har på veggen, så kommer det til å være  en app som gjør det. Sett med våre øyne: Uansett hva du gjør digital, vil en app være verktøyet du bruker for å administrere det.

Design for mobil (del 1)

Tekst: Darija S. Hauge, Illustrasjoner: freepik.com

responsive design

Artikkelen handler om design med tanke på mobilbrukere. Jeg snakker med to spesialister i bransjen og finner ut blant annet at: 

  • Det som bare apper kunne gjøre før – kan websider gjøre nå:
    Push-varsler, vibrasjon, bevegelsesdetektor.
  • Det er umulig å lage en kvalitetsapp bare på entuasiasme og tjene penger på den.
  • Det er trend med spesialiserte apper som gjør én oppgave
  • Er du teknisk og vil du forbedre en eksisterende webside – sjekk Viewport, Mobile Emulator og Apache Cordova.
  • Designer du for web? Glem dyr Photoshop! Prøv Sketch! (kun for Mac brukere)

Dette er del 1 av 2.

Johannes Brodwall
Johannes Brodwall

Johannes er Principal Engineer i Sopra Steria og ble nylig nominert som Nordic Startup Award Development Hero. Han snakker fra teknisk og forretningsmessig side.

– Design av apper eller av mobilvennlige nettsider?
– Det viktige er å ha løsninger som fungerer bra på mobil. Og forskjellige virksomheter vil velge forskjellige innfallsvinkler. For et par år siden var nesten alt som fungerte godt apper. Ulempen med det er at du må designe én app for Android og en for iOS – og hvis man ønsker det – en Windows-app også. Man starter praktisk talt på nytt med appen for hver plattform.

– Hvis du skal nå alle brukere, må du lage web-side for pc, en mobil web-side, Windows -app, Android-app og iOS-app.
– Alternativet til å lage en app til hver platform, er å lage en web side som pakkes inn i en applikasjon. Det finnes et open-source rammeverk som heter Apache Cordova, som begynner å bli veldig bra. Da får du det best fra to verdener. Ulempen er at en slik såkalt «hybrid» applikasjon ikke vil føles like naturlig som en skreddersydd app for iPhone eller Android.

– Hva er grunnen til å velge separate tilpassede apper for hver platform kontra å lage en webside som fungerer for alle?
– For et år siden fikk du ikke tilgang til kamera, lokasjon eller akserellometer (at mobiltelefonen oppdager hvordan du holder den), vibrasjonsfunksjon, å sende varsler eller å kunne installere om ikon på  skjermen hvis du jobba lager mobil webside . Det var for ett år siden, altså, men nå er det mulig å gjøre alt dette med mobile websider.

Du kan ha en mobilside i dag som ber brukeren om tilgang til kameraet på mobiltelefonen. Og det siste som kom i Chrome var web-push-varsler. Hvis du f. eks. har installert Facebook på mobiltelefonen din, og det er noen som sender deg melding, så sier mobiltelefonen pling og du får et varsel.

– Nå har du muligheten for å gå til en webside som ber om tillatelse til å gjøre dette slik at websiden sender deg meldinger. Også dersom nettleseren ikke er åpen og du ikke har installert noe spesielt.
– Du kan  for eksempel abonnere på et tema i en avis og så får du varsler på mobilen din om at det har kommer en ny artikkel. Før måtte du å ha en app, nå trenger du ikke det lenger. Det som er kult med dende typen teknologi er at den samme websiden sender deg varsel både på mobile og på pc-en din. Kamera og lokasjon er eksempler på ting som har vært tilgjengelig lenge. Noen av de mer overraskende tingene som går an på mobile websider er vibrasjon og bevegelsesdeteksjon. Alt dette er tilgjengelig via JavaScript.

– Hvordan skal man designe websider som er tilpasset mobil?
– Det er to spennende scenarier. Det ene er hvis du har en eksisterende web-side som skal fungere på mobil, og det andre er hvis du skal lage en ny.

Det er noen enkle ting du kan gjøre for å forbedre websiden uten at du må gjøre ting helt på nytt. For det første, fontstørrelsen på mobile websider blir ofte feil fordi du ikke har sagt at du skal støtte mobile sider. Det er en html-metatag som heter Viewport, som du legger til på siden din.

For det andre må du teste på mange forskjellige mobiltelefoner og se hvordan det ser ut. Det høres ganske klønete ut, men i Google Chrome og i mange andre nettlesere finnes det noe som heter mobile web emulator. Klikker du på et lite ikon av mobiltelefon i Developer Console i Chrome, så ser du websiden slik den vil se ut i en mobiltelefon, og du kan velge hvilken model du skal se. Det vises  ikke perfekt men det er veldig mye bedre enn å gå i blinde. Og så må du naturligvis se på websiden din hvordan den ville se ut hvis den har cirka 300 pixler i bredden,  for det er den typiske størrelsen på en mobiltelefon.

– Hva er de vanligste problemene som bør fikses?
– Det vanligste problemet er menyer, spesielt menyer på høyre eller venstre side. Du bør skjule dynamiske menyer når skjermbredden er liten.

Det finnes gode oppskrifter på nettet for hvordan du gjør det og det er noe du må gjøre bare én gang. En annen ting som er veldig viktig er å ikke bruke effekter som skjer når du holder musen over et element, såkalt hover effekter. For eksempel en popup-meny. Du har ikke det samme begrepet på en touch-skjerm. Du må finne en annen løsning.

– Hvordan lager man gode websider for mobil fra bunnen?
– FINN.no er et godt eksempel på en spennende strategi rundt mobile applikasjoner. Hvis du går til www.finn.no på mobilen din så blir du omdirigert til m.finn.no. Det er en separat webside som er laget med et tanke på mobiltelefon. Den websiden kan du også se på desktopen din, men mobilsiden er enklere strukturert enn desktopsiden. Så de har valgt å ha separate websider for mobil og desktop. Hvis du har kapasitet til det, så kan det gi en veldig god mobilopplevelse.

– Hva er trendene på app-fronten?
– FINN.no har flere apper: Selve finn.no-appen og FINN-torget-appen – en spesialisert app for ett formål. Ruter gjør det samme med Ruter bilett og Ruter reise. Det å ha flere små apper er en trend vi ser mer av. Det gjør at hver av appene kan bli enklere og du trenger ikke å ha et komplisert navigeringssystem i en stor app. Et annen eksempel på dette er Audi. Når jeg søker etter Audi på Google Play finner jeg 9 offisielle apper. Så biler har kommet langt på det området. Selv en økonomimodell som Skoda er har en serie apper.

– Hva skjer om fem år?
– Det er såpass store endringer at det er vanskelig å spå. Men du kan si at om fem år vil de fleste systemene man i dag går inn i via web på desktop bli aksessert i minst like stor grad fra mobiltelefon. I hvertfall de som er rettet mot forbrukere. Hvis du har en forbrukerwebside, så må du bli klar for at det blir mobile brukere i økende grad som vil være der. Det betyr ikke at du skal ignorere de brukere som benytter pc, men det er de mobile brukerne som kommer til å gi volumet. Antageligvis kommer vi også til å se at applikasjoner blir mindre og mer spesialiserte på den måten vi så med FINN.no torget og FINN.no, og Ruter bilett og Ruter reise.

Les mer i del 2.