Tag Archives: illustration

Fra film til illustrasjon

Tekst: Darija S. Hauge
Portrett tatt av Iselin Rosjø Evensen

Kruger og Krogh StortingetJeg vil presentere en talentfull regissør; Endre Skandfer. Endre har ved en tilfeldighet også kommet inn i illustrasjonsverdenen og det ble suksess. Kanskje er det fordi Endre har brukt profesjonelle triks fra filmskaping til arbeid på papir? Eller er det fordi Endre ikke ga opp, menfortsatte tålmodig da alle sa «Dette kommer aldri til å bli noe stort»? Les artikkelen om du ønsker inspirasjon til å gjennomføre ditt hobbyprosjekt eller om du har aldri sett ekte sirkus på Stortinget.

Endre SkandferI sin karriere som art director og regissør har Endre arbeidet med animasjonsfilmer og visuelle effekter til filmer og TV-serier hos Qvisten Animation og Storm Studio. Han har for eksempel jobbet med scenografi og figurdesign til barne-tv-serien Den lille redningsskøyta Elias, NRKs Fantorangen og  Iram Haqs kortfilm Skylappjenta. Men hvordan startet Endres karriere som illustratør?

–  Jeg er ikke illustratør eller bildekunstner. Jeg har aldri gått tegneskole. Film har vært min vei inn. Alt startet da jeg var art director på en kortfilm av Iram Haq, som er skuespiller og regissør. Filmen het Skylappjenta og Iram hadde lyst å lage bok basert på den samme historien og hun lurte om jeg kunne illustrere den. Slik ble jeg illustratør for første gang. Det var ikke noen drøm for meg å bli illustratør. Det var tilfeldig. Men jeg likte det veldig godt.

– Når man jobber i film, jobber man med store team og det er stort sett skuespillere og regissør som får all oppmerksomhet. Så det var veldig kult å jobbe med noe der færre er involvert. Man får navnet sitt på omslaget. Man har også mye større frihet til å skape sin egen stil. Jeg visste ikke at ting ser så annerledes ut på papir enn det ser ut på skjerm, fori jeg hadde ingen grafisk erfaring. Så boken ble mørk. Det var min første lærepenge. Men på grunn av Iram Haq fikk boken mye oppmerksomhet, så det var fantastisk sted å starte.

– Du har vært med å produsere den populære Dunderly-monster-bokserien for barn. Kan du fortelle litt om Dunerly?
– Barnebøkene om Dunderly-monstrene er det aller største prosjektet mitt til nå. Barnebokforfatteren Endre Lund Eriksen hadde sett ting jeg hadde gjort og tok kontakt med meg i 2010. Siden da har vi jobbet sammen om Dunderly. Nå har vi 12 bøker tilsammen. Bøkene er i tre ulike serier innenfor det samme universet: Romaner for større barn, bildebøker til mindre barn og pekebøker for de aller minste.

Dunderly
Det som ofte er vanskelig med serier til barn, er at barna vokser fortere fra en bok de er glad i enn man klarer å lage fortsettelsen. Konseptet her er artig fordi serien er skapt for å kunne eves med i mange år. Man blir kjent med de enkleste bøkene først og går til mer og mer avanserte bøker etterhvert.

Dunderly har vært en  ganske stor satsning og jeg var utrolig heldig som uerfaren illustratør som fikk  lov til å være med på det. Jeg lærte mer om trykkeprosess, for eksempel fikk jeg kalibrert maskin –det var gøy. En annen morsom ting er at de fleste bøkene er utgitt i Kina nå.

Dunderly nattdyr

– Du fikk utgitt første nummer av tegneserien Krüger & Krogh tidlige i år. Kan du fortelle litt om hvordan det gikk til?
– Krüger & Krogh er et hjertebarn. Det som er spesielt med Krüger & Krogh for min del er at det er et prosjekt skapt av ingenting. Ingen har bestilt det. Det passer heller ikke inn i noen trend. Alle sa at det er en hobby og det kommer aldri til å bli noe ordentlig det der. Alle sa at en sånn type serie ville være umulig å selge. En av de  få som ikke sa det var heldigvis vår redaktør i Egmont forlag.

Kruger og Krogh pipervika

–Hvordan presenterte dere ideen for redaksjonen?
– Bjarte, Ronald og jeg hadde jobbet med denne tegneserie fra 2003, men verket var ikke ferdig i det hele tatt. Det var hobby med rolige år og aktive stunder drevet av entusiasme. I  2011 ble vi invitert til å presentere det på Oslo Comic Expo. Vi fikk 5000 kr for å opptre på festivalen. Da hadde vi kun en idé og noen tegninger. Vi brukte alle 5000 kr på å lage store papirfigurer av Krüger & Krogh. Vi lagde også en presentasjonsfilm og det var nesten lettere å lage den enn å lage bok siden vi alle jobbet profesjonelt med film. Dagen før vi skulle presentere var vi veldig nervøse – vi har aldri vært på en sånn festival før. Før festivalstart var det en debatt om tegneserier. Iselin Rosjø Evensen, redaktør på Egmont, ble spurt om hva slags tegneserie hun gjerne skulle ha fått presentert og hun sa at hun gjerneskulle sett en krim fra Oslo. Og da tenkte vi oj oj oj, vi har en sjanse. Hun satt i salen under vår presentasjon og ble vår redaktør.

Kruger og Krogh vestbanen
– Hvordan fikk den første utgaven form?
– Vi gikk fram ganske likt som vi ville gjort med film – og det var lurt -–vi skrev skikkelig manus. Og vi hadde sidenummerering. Det er ikke så mye man får fortalt på 46 sider, som er det albumet har. Så det var hjalp oss e å begrense oss. Da hadde vi laget manus og det tok ganske lang tid, så begynte vi med layout. Det var ikke  alltid det fungerte å forholde seg til sidenummerering som var i manus, fordi vi hadde vært for optimistiske i forhold til hvor mye man kan få inn på en side. Det ble alt for mange bilder. Da måtte vi kutte og det er ganske vanskelig. Man føler at alle delene er like viktige, men det var for å få det bedre.

Jeg hadde ansvaret for manus – historien i grove trekk – og layout. Jeg har laget hele albumet i skisseform og så begynte Bjarte Agdestein å tegne i detalj. Og den prosessen er veldig lang på grunn av en ekstremt detaljert stil. Bjarte jobber veldig tradisjonelt: Han tegner med blyant først, deretter med penn og blekk. Fargene er gjort digitalt av Ronald Kabíček og meg. Ronald hadde ansvaret for dialog i boblene også.

KrugerKrogh_HC_innmat_v5.indd

– Hva skal dere forbedre i neste utgave?
– Det vi ser er at vi brukte veldig mye tid på det første albumet. Vi gjorde ting litt for ordentlig og litt for mye. Men det er mye man kan forenkle uten at resultatet blir dårlig.

Vi lever i en tid da ting går fort. Og grunnen til at veldig mange serier er laget i en enkel stil er for å kunne ha god økonomi i det. Man må produsere så fort man kan. Også leserne har dårlig tid og vil ha enkel underholdning. Tegneserie kan bare være en enkel vits på ett bilde og det kan være veldig bra. Men jeg tror faktisk atfordi Krüger og Krogh går i motsatt retning – at folk kan bruke flere dager på å lese og kose seg med detaljene, at man faktisk ser håndverket, man ser at at det ikke noen ting som har gått fort – fører til at  folk liker det og tar seg tid til det.

Fortelling om en hobbykreatør

Tekst: Darija S. Hauge
Illustrasjoner:  «Det mystiske fyrtårnet» og «Mysteriet i Trollskogen»: Karoline Aarstrand

Mysteriet i trollskogen 1

Jeg har en liten søt historie om min nabo Karoline og hennes hemmelige kreative kunnskap. Vi «godkjente» kreatører pleier å være litt rare på våre måter, hun derimot er ingen kreatør, kunstner eller raring. Karoline jobber i sikkerhetsbransjen og er interessert i sport. Den eneste gangen jeg var vitne til at hun presenterte noe i retning av visuell kunst var da hun skrev mitt navn på arabisk. Anledningen var bursdagen min og de arabiske krusedullene var tegnet med sølvtusj på en sort vinemballasje.

Da jeg besøkte Karoline i fjor fant jeg ut hva hun tilbringer de mørke novemberkveldene med. «Jeg lager julegavebøker til nevøene mine», fortalte hun og tok ut en bok hun allerede var ferdig med. Boken var håndskrevet og og hver side hadde illustrasjoner. Til å vær tegnet av en hobbyforfatter/illustratør var tegningene veldig søte og ideen bak historien appellerende. Etter nyttår, da Karoline hadde levert bøkene til sine adressater spurte jeg om flere detaljer rundt et slikt hobbyprosjekt.

– Hvordan kom du på ideen å håndlage bøker?
– Jeg er ikke forfatter, men jeg har bestandig likt å skrive stil på skolen. Ideen her var å skrive bøker til mine små slektninger min nevøer og nieser til jul. En bok tok et halvt år. Så bare to bøker var ferdige til denne jula, og de to andre skal skrives til neste jul. Hver bok er spesialtilpasset til hver nevøene eller niesene mine, avhengig av hva slags type unge de er, hva de interesserer seg for og hva de synes er spennende.

Mysteriet i trollskogen 4  – En historie er dedikert til 7 år gamle Karl. Hovedkarakteren i boken heter selvfølgelig også Karl. Karl bor på en gård, akkurat som hans  levende forbilde. Han bor sammen med en krokodille som sover i badekaret og med en struts som kom med båt til dalen og ble der. Krokodillen er i boken fordi nevøen min synes at krokodiller er kjempespennende. Karl og hans venner merker to rare øyne som kikker på dem i skogen en stund. En dag finner ut at øynene i skogen tilhører et troll som viser seg å være kjempesnilt. Trollet kommer på besøk på bursdagen til Karl inviterer de andre på middag og alle blir gode venner.

Mysteriet i trollskogen 3

Karoline unnlater å nevne andre ekte mennesker i boken for å unngå misforståelser voksne kan komme på. Hovedkarakteren i den andre bok heter Anton. Han bor i en dal sammen med sine kjæledyr; to ulver og en vaskebjørn. Ulvene ble foreldreløse for en stund siden og flyttet derfor til ham. Vaskebjørnen har rømt fra et sirkus. Anton har en båt som han fisker med, og han synes fisking og båtkjøring er kjempeartig, akkurat som den virkelige Anton. En gang de er ute på tur med båten ser de en øy med et hundre år gammelt fyrtårn. De ser tydelig at det er et spøkelsesfyrtårn.

Det mystiske fyrtårnet 3

En dag da de kjører forbi ser de lys i et vindu. De blir mer nysgjerrige men tør ikke å dra nærmere. En gang det blir storm blir de nødt å legge til på øya. De finner ut at inne i fyrtårnet bor det en gammel gubbe som var fisker en gang. Han bekrefter at det spøker ifyrtårnet han bor i. Men selvsagt viser deg at spøkelset er kjempesnilt.

 
 

Karoline ler og sier at at det er en litt sånn platt historie, men unger synes det er artig, i hvertfall i noen år fremover: «De leser boken ofte, så jeg tar det som et godt tegn».

– Hvordan var prosessen?
– Først skriver man en historie. Man får en ide og det er bare å skrive, så det går fort. Hvis det stopper opp litt så må man gå litt og surre og plutsellig finne ut at «oj! sånn kan det fortsette». Jeg skriver alt på data, og retter feilskriving, deler opp i kapitler, deler opp i sider og lager plass til tekst og bilder i boken. Det meste gikk etter planen. Jeg skrev alle kapitlene først og satte av plass til bilder. Og tegnet etterpå. Først med blyant, så med farger og så markerte jeg figurene med mørk tusj.

– Har du noen erfaring med tegning?
– Nei, jeg synes bare det morsomt å tegne.

Det mystiske fyrtårnet 8

Det mystiske fyrtårnet 10

– Hva var morsommere å skrive eller å tegne?
– Begge deler var egentlig lett, men det gikk sakte. Når jeg endelig var ferdig med å lage historien og håndskrive teksten så var det så fint å begynne å tegne! Men da  jeg hadde tegnet 20 tegninger så merket jeg … å gud… jeg har så mange igjen… Neste gang skal jeg variere litt.

Jeg må kjappe meg og ha to bøker ferdig til neste jul fordi ett av barna er snart er 11 og det er ikke så mange år igjen til han kan komme til å tenke at det der er teit. Når de er 13-14 så er løpet kjørt.

– Noen gode råd for folk som ønsker å legge litt ekstra kreativitet og lage noe sånt?
– Det er artig å gi bort en personlig hjemmelaget gave. Den som mottar gaven kommer til å synes det er noe spesielt – laget bare for ham eller henne. Og det er et minne for livet.

Kanskje når Karolines nevø når Karolines alder kommer han til å lage en sånn bok til sin nevø – og gjør det til en familietradisjon.