Tag Archives: utvikling

Hvordan dyrke kommende teknologier i et konsulentselskap

Bilde av ny tech samlingen i CIber

Vi lever i en tid der teknologi som lenge var science fiction plutselig blir en del av hverdagen: Kunstig intelligens (AI), automatisering, roboter, voice user interface (VUI), selvkjørende biler, ansiktsgjenkjenning og så videre har de siste årene gått fra å være på forskningsstadiet til å bli noe som bedrifter i Norge starter å bruke. Vi som er konsulenter er med på prosjekter som digitaliserer manuelle oppgaver og ny teknologi gjør stadig flere oppgaver mulig å digitaliseres.

Jeg snakket med vår fagsjef for Nye Teknologier i Ciber Norge, Raymond Selvik. I denne artikkelen deler jeg hans tanker bak fagområdet Nye Teknologier og hvilke hotte teknologier som kan være verdt å prøve ut.

– Hvorfor kommer det så mye nytt nå?
– Teknologien er i rask endring og endringene skjer fortere enn før. Vi har nå i flere år omgitt oss av teknologier som samler inn store mengder data. De kan være kundedata, brukerdata og sensordata. Data er drivstoffet for kunstig intelligens, spesielt for maskinlæring. Utviklingen innen maskinlæring kombinert med denne mengden data har gjort selskaper som Tesla og Google i stand til å lage selvkjørende biler, eller Amazon i stand til å lage sin revolusjonerende selvbetjente butikk.

– Hvordan ble du interessert i nettopp kunstig intelligens og maskinlæring?
– Jeg har bakgrunn i kybernetikk fra universitetet. Kybernetikk handler om styringssystemer og automasjon– å få ting til å skje av seg selv. I kybernetikk har du to deler: den ene er den klassiske reguleringsteknikken og  prosessteknikken, og den andre er å ta i bruk datateknologi for å automatisere ting. Jeg spesialiserte meg i datadelen og fikk mer og mer interesse for AI gjennom dette perspektivet.

– Hvor mye forkunnskap må man ha for å komme til praksismøter før nye teknologier?
– Nye Teknologier berører alle fagdisipliner og vi ønsker at alle skal være velkommen. Feltet dreier seg naturligvis mye om å bygge software så det er gjerne aller mest aktuelt for .NET og Java-programmerere, men vi prøver å legge oss på et nivå som passer flere. Teknologiene er nye selv for de som driver med programmering, så praksis-workshops starter med introduksjon av teknologien og muligheter, og fortsetter med dypdykk i rammeverk og produkter.

– Dere arrangerte jo nylig en workshop om chatbots. Hvordan gikk det?
– Utgangspunktet var at teknisk avdeling hos en kunde var interessert i å se på muligheter å bruke chatbot som brukerinterface for å føre timer. Så istedenfor å bli påminnet hver uke å gå inn i Excel-arket og føre timer, får man melding fra en bot som stiller noen spørsmål og man gjennomfører prosessen der.

Workshoppen var et tiltak for å starte med prosjektet og introdusere folk til chatbot-verden og utforske mulighetene. Workshoppen handlet ikke bare om chatbot. Foredragsholder fra Microsoft presenterte hele Cognitive Service (Microsoft sin satsning på kunstig intelligens og machine learning) og mulighetene med rammeverket, slik som stemmegjenkjenning, bildeforståelse og kunnskapshåndtering. Vi ble ikke ferdig med boten under workshoppen, men prosjektet er i gang. Praksisen jobber hands-on og med kunder som ønsker å ta i bruk nye teknologier. Målet er å levere Proof-of-Concept-løsning slik at kunden kan evaluere om de ønsker å gå videre med konseptet. Før vi kan begynne å sette oss inn i kundeprosesser og digitale kundereiser så må vi kunne selve kjernen. Hovedfokuset for praksisen er cloud platform, kunstig intelligens og den analytiske biten.

– Hva synes du var mest gøy med workshoppen?
– Det var gøy å se at det kom så mange til en nystartet praksisgruppe, og det var veldig inspirerende for alle å lære hva Microsoft-verktøyene kan gjøre, med fokus på chatbot og kunstig intelligens.

Microsoft er kjent for å være lukket system, men nå har de blitt bedre på å åpne opp og det er mulig å integrere seg mot forskjellige rammeverk og plattformer. Samtidig, så skal ikke vi låse oss i et spesifikt rammeverk. Vi skal se på på flere leverandører som IBM Watson og Google.

Vi jobbet også med chatbot implementasjon: bruk av rammeverket for å sette det opp i Azure og integrere med Microsoft Teams eller Facebook. Alle fikk anledning til å begynne å lage sine egne chatboter og deltakerne fikk mange spennende ideer til hvordan de kunne bruke teknologien.

Emotion recognition with Microsoft tool

Vi gikk også inn på hva som nå er mulig med ansiktsgjenkjenning og så på en applikasjon som kunne gjenkjenne når noen smiler og ta et bilde akkurat da. Applikasjonen forsøker også å gjette folks alder. Det at applikasjoner finner ansikter på bilder er vi jo vant til, men denne teknologien har mange flere muligheter i fremtiden. Det er godt eksempel på hvordan teknologien gir stadig flere muligheter og hvorfor alle trenger å holde seg oppdatert på Nye Teknologier.

Takk til Raymond som ga et overblikk over noen av de tingene som rører seg innen Nye Teknologier. Akkurat nå ser vi mange teknologier som vil åpne helt nye muligheter. Teknologier som stemmestyrte brukergrensesnitt, selvlærende chatbots og autonome kjøretøy er her og er verdt å sette seg inn i.


Tekst: Darija Sapozenkova-Hauge. Bilder: Raymond Selvik. Artikkelen publiseres også på blog.ciber.no


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, senior UX konsulent og rådgiver i Ciber Norge.

Visionær med utviklerbakgrun avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 6:
Magnus Revang (37) er fagleder for konseptutvikling i BEKK. Han har 17 år lang kjærlighetshistorie med Internet.

Magnus Revang

– Den første internettsiden jeg laget profesjonelt var for NRK i 1997. Jeg var rågal frontendutvikler da jeg var 22, og da hørte de på meg, nå hører ikke de på meg lenger. Det var bedre på dotcom tiden, sier han og ler.
– Bare 22?
– Det hjelper å droppe studiene vet du.

– Hva er interaksjonsdesign?
– Jeg mener at interaksjonsdesigner, grafisk designer, alle disse titlene vi historisk sett har hatt ikke gjelder lenger. De stammer fra en tid da vi jobbet sekvensielt. Interaksjonsdesignere ga wireframes til en grafisk designer, den grafisk designeren putta på pynt og ga jobben videre til front-end utvikler som utvikla hele greia. Sånn jobber vi ikke lenger. Du må uansett ha evner til å lage en god løsning, det er løsningen som teller og så setter man sammen noen som har komplimentære evner. Fremtiden for de som jobber med brukeropplevelse er prøve å være renessansemennesker.

Jeg ser på interaksjonsdesign som på oppførselen til automatiserte systemer. Hvordan systemer oppfører seg og reagerer på det en bruker gjør. Og det er veldig rart fordi hvis du tenker på interaksjonsdesign som oppførselen til produkter eller tjenester så vil du ikke tålerert den oppførselen fra mennesker. Det tyder på at vi er veldig umodne på hvordan interaksjonsdesign gjøres.

Kundene våre tror at folk har lyst til å være i nettbanken. Det har de ikke. De har lyst å finne hva de har på saldo. Hvis du har en butler så vil du helst ikke snakke med butleren, han skal bare gjøre jobben for deg.

– Har du gode eksempler på interaksjonsdesign i produkter?
– Interaksjonsdesign kan være alt som møter deg i nettbanken, på skjermen på mobiltelefonen, på dashbordet i bilen, eller når du skal fylle bensin – hvordan du interagerer med lokket eller med bensinpompa. Så det dukker opp overalt hvor jeg som bruker må gjøre valg. Interaksjonsdesign kan derfor være helt analog. Interaksjonsdesign kan være papir, og vi ser mye mer av dette fremover – det blir billigere og billigere å bygge teknologi i helt vanlig ting. F. eks. mye interaksjon som foregår med valgkort. Jeg forholder meg til informasjon og jeg gjør “valg”. Det er interaksjon på laveste nivå og hvordan valgkortet kommuniserer er “oppførsel”.

– Hva er nytt innen interaksjonsdesign?
– Vi opplever en hardwarerevolusjon. Vi får flere og flere ting som er knyttet opp på nettverk og snakker med oss. Dette synes jeg er kjempespennende og det kommer til å bli et stort marked for designere i tiden framover.

– Ting blir mer komplekse…
– Da er det designers jobb å fjerne kompleksiteten.

– Hva er det viktigste verktøyet dit?
– En ting som hjelper mest av alt er nysgjerrighet. Den dagen jeg begynner å bare bruke produkter og ikke tenke på hvordan dette kunne være bedre så skal jeg pensjonere meg. Så enkelt som at du er på et hotellrom og håndkle som du får er ikke mykt, så reaksjonen du skal ha der; hvorfor det? Hvilke prosesser er det som gjør at jeg får en dårlig opplevelse? Man skal tenke hele tiden og tenke hvorfor og hvordan.

– Hva inspirerer deg i bransjen?
– Ting som evner å endre folks adferd. Det er veldig mye som spiller på folks allerede etablerte adferd, men en sjelden gang kommer det ting som endrer hvordan folk oppfører seg. Det er en del forskning av B. J. Fogg i Stanford som handler hvordan man skaper nye vaner og det er spennende fra et interaksjonsdesign-ståstedet.

Og så er jeg inspirert av startups. Jeg er mye inne i Mashable og Techcrunch for å se nye produkter som dukker opp og nye tjenester og samtidig er jeg veldig mye innom kickstarter.com og indiegogo.com som er steder som driver med crowdsourcing. Der dukker det opp masse gode ideer som er et år frem i tiden. Der kan folk legge ut en prototype for å få støtte. Jeg støtter mange kickstarter prosjekter.

– Er det noe grafikere kan gjøre for å gjøre livet til en interaksjonsdesigner bedre?
– Jeg liker ikke designere som bare legger et lag design opp på produktet, jeg liker designere som bidrar til problemløsningen. Bli god på å løse reelle problemer, forstå hvordan de skal løses og løs det med verktøykassen til en designer. Da jobber du ikke i etterkant av en industridesigner. Da jobber dere SAMMEN. I motsatt fall ender du med at interaksjonsdesigneren legger føringer hvordan det grafisk skal bli. Overlappet mellom design og grafisk design blir større og større så blir man avspist, og bare halve verktøykassa er igjen.

På romertiden da man skulle lage døråpninger måtte de være buede for å holde seg oppe. De hadde ikke teknologi for å lage firkanta døråpninger. Ved buen oppstår det et tomrom og der var det rom for mye pynt. Dette kalles spandrels og konseptet kan beskrive konsekvensene av funksjonelle valg. Det oppstår et tomrom og der kommer en pyntedesigner inn. Hvis du derimot går ut og finner på hvordan de to tingene skal funke sammen så blir du en problemløser. Industridesignet til Apple på iPhone handler ikke om pyntedesign, men om å gjøre minst mulig for å få mest mulig.

TIPS FRA MAGNUS OM SKOLER I FAGET

Interaksjonsdesign på AHO, produktdesign på NTNU i Trondheim og Chalmers i Sverige. I grenselandet mellom grafiske design, konseptutvikling og IT; også er det Hyper Island. De som kommer ut av studiene er veldig gode på prosess men ofte så må de gå en liten runde for å bli gode på skjerm.