Tag Archives: programming

Utvikleren som designeren ønsker seg

Jeg jobber med teknologer i det daglige og ønsker å dele erfaringer om hva UX og bedriften forventer av en god utvikler. I artikkelen kan du lese om hva er en kick-ass utvikler er i mine øyne –  og hvordan kommer vi i mål sammen.

#soft-skills  #kick-ass utvikler

Hva forventer en designer seg av en utvikler?

Jeg har spurt designfolk rundt omkring om hva kan en utvikler gjøre for å imponere en designer.  Svarene jeg fikk var blant annet at utvikler bør: «Komme med sine ideer og tilbakemeldinger»”, «Bli med på brukertest», «Være i kontinuerlig dialog og tettere samarbeid», «Spørre hvis man lurer på noe», «Være med på å definere kravspesifikasjonen». Den røde tråden her er kommunikasjon. Vi vil ha mer dialog med utviklerne. 

Hva forventer en designer seg av en utvikler?

Jeg har spurt designfolk rundt omkring om hva kan en utvikler gjøre for å imponere en designer.  Svarene jeg fikk var blant annet at utvikler bør: «Komme med sine ideer og tilbakemeldinger»”, «Bli med på brukertest», «Være i kontinuerlig dialog og tettere samarbeid», «Spørre hvis man lurer på noe», «Være med på å definere kravspesifikasjonen». Den røde tråden her er kommunikasjon. Vi vil ha mer dialog med utviklerne. 

I mine øyne er de tre tingene som en utvikler imponerer meg med (i tillegg til forventet kunnskap i faget sitt) at: 

  • Jeg kan få rask avklaring
  • Utvikler tar initiativ til dialog
  • Dialogen er tidlig og tydelig

Raske avklaringer om forslag fra designer

– For å velge riktig hypotese, trenger en å se på spørsmålet fra flere perspektiver: forretningsmessig, menneskelig, teknologisk og noen ganger, intern-politisk. Teknologiske muligheter avklarer jeg med utviklere. Jeg beskriver eller viser noen varianter til en utvikler og spør hva han/hun synes.  «A eller B?» Noen ganger er forslag A enklere å utvikle enn B, noen ganger er det ikke så lett å si, og noen ganger er det ingen betydelig forskjell i utviklingstiden. I det siste tilfellet blir ikke utviklingstimene del av kabalen når jeg skal komme med anbefaling til bedriften. 

– Ofte har jeg et konkret og kort spørsmål som starter med «Er det mulig…?» Det er enkelt når jeg får svar enten «ingen problem» eller et klart «nei». Noen ganger får jeg svaret  «Jeg må undersøke litt til».

Screenshot fra samtalen på Slack. Utvikler viser at tekst på siste linje tar alt for mye plass på minst størrelse av device som vår native app støtter. Problemet var løst ved å gjøre paddingen og ikoner litt mindre. 

Screenshot fra samtalen på Slack. Utvikler tar kontakt og foreslår teksten som mangler i web-view header. Sjekker noe og følger opp. Saken blir løst. 

«Jeg er veldig fan av at utviklere kommer med innspill til design».
Martin G, designer, Gjensidige

Og det er enda mer kult når en utvikler foreslår ny funksjonalitet.

«Programmerere har ofte de beste ideene til tekniske muligheter. For å vite om en ide er gjennomførbar er det ofte avgjørende at en programmerer tar initiativ til å lage en fungerende prototype».
Johannes B, utvikler, Sopra Steria

Yurii P, iOS utvikler hos EVRY har foreslått ny funksjonalitet. Ideen falt i smak og Yurii har utviklet en prototype som demonstrere basis-funksjoner. Dette er imponerende og det synes. 

Men det som også er veldig viktig er å ikke glemme når utvikler agerer ad-hoc. «Det har oppstått en feil her, kan du fikse det ASAP?». Slik teknisk feil kalles en «bug» og kunden blir rimelig provosert når det oppstår. Her må man agere fort. 

Diverse former for kontinuerlig dialog

Når en utvikler er «in the zone», hater han/hun å bli distrahert fra koding. De bør helst ikke bli forstyrret. Men vi på forretningssiden har behov for å avklare. Derfor trenger vi flere måter å samhandle på, avhengig av type problemstilling. Jeg har fast statusmøte med utvikling hver sprint. Min favoritt kanal for raske avklaringer er Slack. Når vi skal løse litt større ting, er det best med møte eller workshop.

Darija viser ideer til utviklere for å avklarer hva det er mulig å gjennomføre, og hvordan.
Den gode utvikler kan faget sitt, er tydelig og er tilgjengelig når det trengs.

«Uansett hvilket fagområde man jobber med, er det viktig at man viser interesse for hverandres fagfelt. Nysgjerrighet, initiativ, våge å stille spørsmål – ofte og tidlig (unngå antagelser), tenke utenfor ditt eget fagfelt. Istedenfor å sitte med «design» og så «utvikling», bør man jobbe samtidig med alle deler av oppgaven. Ikke overleveringer, men diskusjoner og spørsmål.»
Martin S., designer, Bekk

Vi er helt avhengige av dialog med utvikling for å prioritere riktige ting. 
For at vi kan sammen skape verdi så bør vi snakke sammen.

For å ha god kommunikasjon må vi snakke sammen ofte. For å få vellykket resultat må vi snakke sammen tidlig. For å få behagelig kommunikasjon må dialogen være tydelig. Et godt digital produkt oppstår gjennom et tverrfaglig team og engasjerte deltakere.


Tekst og bilder: Darija Sapozenkova-Hauge. Artikkelen publiseres også i Typografiske Meddelelser (TgM) – et fagblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Takk til Eva-Lill Bekkevad for korrekturlesing.


Darija Sapozenkova-Hauge, senior interaksjonsdesinger i Ciber (Experis). blog.darijasart.com
Darija Sapozenkova-Hauge, sjefskonsulent og teamleder i Experis Ciber AS

Visionær med utviklerbakgrun avslører mysterier om interaksjonsdesign

Tekst: Darija S. Hauge
Jeg ble bedt å skrive artikkel for TgM – grafisk orientert medlemsblad utgitt av Oslo grafiske fagforening. Med formålet å avsløre interaksjonsdesignets mysterier har jeg intervjuert oppfinnsomme hoder som forteller om sin lidenskap for interaksjonsdesign. Etter disse samtalene og etter å ha sjekket alle tips, kunne undertegnede late som hun har vært en interaksjonsdesigner hele sitt liv. Du finner de andre intervjuene her.

Intervju 6:
Magnus Revang (37) er fagleder for konseptutvikling i BEKK. Han har 17 år lang kjærlighetshistorie med Internet.

Magnus Revang

– Den første internettsiden jeg laget profesjonelt var for NRK i 1997. Jeg var rågal frontendutvikler da jeg var 22, og da hørte de på meg, nå hører ikke de på meg lenger. Det var bedre på dotcom tiden, sier han og ler.
– Bare 22?
– Det hjelper å droppe studiene vet du.

– Hva er interaksjonsdesign?
– Jeg mener at interaksjonsdesigner, grafisk designer, alle disse titlene vi historisk sett har hatt ikke gjelder lenger. De stammer fra en tid da vi jobbet sekvensielt. Interaksjonsdesignere ga wireframes til en grafisk designer, den grafisk designeren putta på pynt og ga jobben videre til front-end utvikler som utvikla hele greia. Sånn jobber vi ikke lenger. Du må uansett ha evner til å lage en god løsning, det er løsningen som teller og så setter man sammen noen som har komplimentære evner. Fremtiden for de som jobber med brukeropplevelse er prøve å være renessansemennesker.

Jeg ser på interaksjonsdesign som på oppførselen til automatiserte systemer. Hvordan systemer oppfører seg og reagerer på det en bruker gjør. Og det er veldig rart fordi hvis du tenker på interaksjonsdesign som oppførselen til produkter eller tjenester så vil du ikke tålerert den oppførselen fra mennesker. Det tyder på at vi er veldig umodne på hvordan interaksjonsdesign gjøres.

Kundene våre tror at folk har lyst til å være i nettbanken. Det har de ikke. De har lyst å finne hva de har på saldo. Hvis du har en butler så vil du helst ikke snakke med butleren, han skal bare gjøre jobben for deg.

– Har du gode eksempler på interaksjonsdesign i produkter?
– Interaksjonsdesign kan være alt som møter deg i nettbanken, på skjermen på mobiltelefonen, på dashbordet i bilen, eller når du skal fylle bensin – hvordan du interagerer med lokket eller med bensinpompa. Så det dukker opp overalt hvor jeg som bruker må gjøre valg. Interaksjonsdesign kan derfor være helt analog. Interaksjonsdesign kan være papir, og vi ser mye mer av dette fremover – det blir billigere og billigere å bygge teknologi i helt vanlig ting. F. eks. mye interaksjon som foregår med valgkort. Jeg forholder meg til informasjon og jeg gjør “valg”. Det er interaksjon på laveste nivå og hvordan valgkortet kommuniserer er “oppførsel”.

– Hva er nytt innen interaksjonsdesign?
– Vi opplever en hardwarerevolusjon. Vi får flere og flere ting som er knyttet opp på nettverk og snakker med oss. Dette synes jeg er kjempespennende og det kommer til å bli et stort marked for designere i tiden framover.

– Ting blir mer komplekse…
– Da er det designers jobb å fjerne kompleksiteten.

– Hva er det viktigste verktøyet dit?
– En ting som hjelper mest av alt er nysgjerrighet. Den dagen jeg begynner å bare bruke produkter og ikke tenke på hvordan dette kunne være bedre så skal jeg pensjonere meg. Så enkelt som at du er på et hotellrom og håndkle som du får er ikke mykt, så reaksjonen du skal ha der; hvorfor det? Hvilke prosesser er det som gjør at jeg får en dårlig opplevelse? Man skal tenke hele tiden og tenke hvorfor og hvordan.

– Hva inspirerer deg i bransjen?
– Ting som evner å endre folks adferd. Det er veldig mye som spiller på folks allerede etablerte adferd, men en sjelden gang kommer det ting som endrer hvordan folk oppfører seg. Det er en del forskning av B. J. Fogg i Stanford som handler hvordan man skaper nye vaner og det er spennende fra et interaksjonsdesign-ståstedet.

Og så er jeg inspirert av startups. Jeg er mye inne i Mashable og Techcrunch for å se nye produkter som dukker opp og nye tjenester og samtidig er jeg veldig mye innom kickstarter.com og indiegogo.com som er steder som driver med crowdsourcing. Der dukker det opp masse gode ideer som er et år frem i tiden. Der kan folk legge ut en prototype for å få støtte. Jeg støtter mange kickstarter prosjekter.

– Er det noe grafikere kan gjøre for å gjøre livet til en interaksjonsdesigner bedre?
– Jeg liker ikke designere som bare legger et lag design opp på produktet, jeg liker designere som bidrar til problemløsningen. Bli god på å løse reelle problemer, forstå hvordan de skal løses og løs det med verktøykassen til en designer. Da jobber du ikke i etterkant av en industridesigner. Da jobber dere SAMMEN. I motsatt fall ender du med at interaksjonsdesigneren legger føringer hvordan det grafisk skal bli. Overlappet mellom design og grafisk design blir større og større så blir man avspist, og bare halve verktøykassa er igjen.

På romertiden da man skulle lage døråpninger måtte de være buede for å holde seg oppe. De hadde ikke teknologi for å lage firkanta døråpninger. Ved buen oppstår det et tomrom og der var det rom for mye pynt. Dette kalles spandrels og konseptet kan beskrive konsekvensene av funksjonelle valg. Det oppstår et tomrom og der kommer en pyntedesigner inn. Hvis du derimot går ut og finner på hvordan de to tingene skal funke sammen så blir du en problemløser. Industridesignet til Apple på iPhone handler ikke om pyntedesign, men om å gjøre minst mulig for å få mest mulig.

TIPS FRA MAGNUS OM SKOLER I FAGET

Interaksjonsdesign på AHO, produktdesign på NTNU i Trondheim og Chalmers i Sverige. I grenselandet mellom grafiske design, konseptutvikling og IT; også er det Hyper Island. De som kommer ut av studiene er veldig gode på prosess men ofte så må de gå en liten runde for å bli gode på skjerm.