Tekst: Darija S. Hauge
Portretter: Bouvet; Margrete Myhrer. Logo: Darija S. Hauge
Hvorfor bør syvåringer prøve seg på programmering?Fordi det er gøy. Og fordi det har blitt nødvendig kunnskap i den digitale verdenen vi lever i. Men hvor kan barn lære seg programmering? Programmering er ikke et fag i grunnskolen. Kodeklubber er en løsning. Det finnes kodeklubber i flere norske byer og det etableres stadig flere. Og det er lett å bidra. Mitt bidrag var å lage landsdekkende grafisk profil for Kodeklubber og Kodetimen.
Simen Sommerfeldt, mannen som fikk det hele til å starte, forteller mer om Kodeklubber og hva det gir til barn.
Hvorfor bør barn lære koding? Vi lever i en digital verden. Det er ikke lenger bare en fysisk verden og vi lærer opp barn i forhold til det. Mange tror at datamaskiner bare er pc-er, men datamaskiner er overalt rundt oss og vi er totalt avhengige av dem. Hvis vi havner på sykehus er er datamaskiner som gjør oss friske. Hvis en bonde kjøper en ny traktor, kan det hende at den ikke starter fordi den mangler dekning eller fordi den trenger et SIM-kort.
– Alle skal ikke bli programmerere, men alle trenger å kunne litt om datamaskiner og hvordan de funker. Det er litt som snekring i gamle dager – allmennkunnskap på en måte. Også er det mange yrker der de har nytte av å kunne programmering. En ingeniør fra Aker Engineering fortalte meg at de som jobber med konstruksjon og lærer seg skripting, jobber mye raskere enn andre fordi de kan spare tid på repetitive oppgaver. Og økonomer som blir ansatt i DNB blir sendt rett på Excel programmeringskurs, fordi de kan gjøre ting mer effektivt og automatisere kjedelige oppgaver.
– Vår tanke er at fordi brukergrensesnittene har blitt veldig polerte, får ikke barn noe naturlig kontakt med eller forståelse for at det går ann å programmere maskinene de bruker. Vi som vokste opp med Commodore 64 (pc fra 80-tallet, red. anm) måtte programmere, og på den måten fikk vi en generasjon som kunne gå inn i bransjen etterhvert, fordi de hadde fått en introduksjon. I dag er det ingen som kan dette hvis ikke de lærer det på skolen. Og det gjør de ikke. Og da har vi et problem: De som skal ta IT-utdanning har ingen som helst bakgrunn. Det er et reelt problem for høyskoler og universiteter.
– Finnes informatikk som fag på skolen?
– Ikke på grunnskolen. Mens vi mener informatikk er allmennkunnskap. Politikere forstår ikke situasjonen. Det overrasker oss ikke, fordi innkjøpskompetansen i offentlig sektor ofte er dårlig. Dette er en medvirkende årsak til at prosjektene ofte går dårlig.
– Hele samfunnet har godt av at barna lærer hvordan datamaskiner funker og hvordan de kan programmeres og styres, for da behersker de verden rundt seg. For verden er digital.
– Til forskjell fra snekring kan du være mye mer kreativ med programmering. Gjennom å lære seg programmering, opplever barn ofte tidlig kreatitivet og skapeglede. De kan lage noe de ikke har og fikse det som ikke funker. Det gir en utrolig følelse av mestring.
– Hva fikk deg engasjert med Kodeklubber?
– Jeg sitter i instituttrådet for informatikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus. På et møte klaget IT- professorene over at studentene ikke kunne noen ting når de begynte på studiene. Det ville være som om du skulle ta hovedfag i norsk og ikke kunne skrive. De måtte starte helt fra bunnen. Jeg tenkte: «Oj, jøss! Hva har skjedd?» Da jeg begynte å studere IT, kunne jeg litt, fordi jeg hadde programmert hjemme. Samtidig tok jeg med meg barna mine på et barnekurs i programmering på Kolbotn. «Det var stilig!» tenkte jeg. Jeg fikk lyst til å starte Kodeklubb i Oslo. Jeg foreslo ideen til andre i Dataforeningen og startet Lær Kidsa Koding som en faggruppe i Dataforeningen. Og så utrolig fort tok det helt av! Etter bare én uke hadde jeg inngått samarbeid med Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, og vi hadde avdelinger i Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi fant ut at nettverket måtte være frittstående med støtte fra Dataforeningen og IKT-Norge. Etter fem uker hadde vi kickoff med 120 deltagere og en minister.Det var helt tydelig at mange mente dette var et problem.
– For å nå folk brukte jeg sosiale medier veldig mye. Ved hjelp av Olve Maudal, Johannes Brodwall og Totto (Thor Henning Hetland) og andre som har veldig mange følgere på Twitter ble ideen spredt. De ga en slags marsjordre til IT-bransjen om å bli med. Det var en slags oppvåkning.
– Hvilke aktiviteter gjør barn i Kodeklubben?
– Vi har enkle visuelle oppgaver i flere vanskelighetsgrader som passer til forskjellige alderstrinn og som gjerne tar opp populære trender som Frost eller Flappy Bird. Vi starter med veldig enkle oppgaver som er lette å forstå. Også har vi kurs for litt eldre som handler litt om web og mer avansert programmering som Python. Minecraft er veldig populært blant eldre barn. De synes det er kjempestas å programmere inne i Minecraft.
– Så, vi har en «meny» klubbene kan velge fra. (http://kodeklubben.
– Hvordan kan man bidra?
– Vi har Kodeklubber rundt i landet som er på Facebook. Så det er bare å søke på Kodeklubben og den byen man er i nærheten av og tilby sin hjelp. Det er veldig lett å hjelpe til. For eksempel så er bibliotekene veldig flinke med lokaler, lokalavisene er veldig flinke til å reklamere – snakk med dem. Vi har opplegg – undervisningsmateriale på norsk. Du trenger bare noen å starte opp sammen med. Snart får vi en bedre oversikt på våre egne nettsider også.
– Microsoft hjalp hele Risløkka skole. Der hadde de med ditt design på t-skjortene for alle barn (red. merk: artikkelforfatter Darija har laget logo for Kodeklubben) og «lærere» med slagordet «Lær mer om Kodeklubben». Vi har lagt ut T-skjorte og diplom på web siden kodetimen.no, som kan gis ut til barn som var på Kodetimen.
– Hvordan opplever barn aktivitetene?
– Det er veldig morsomt å få tilbakemeldinger fra Kodetimen. I følge anonyme spørreundersøkelser sier 75 prosent av barn i ulik alder at det er gøy eller kjempegøy: «Det er noe av det morsomste jeg har gjort», «Nå skal jeg programmere med venninnene mine». For oss er noe av det hyggeligste å lese tilbakemeldingene med søte stavefeil.
Den grafiske profilen til Kodeklubber og Kodetimen var designet av Darija Sapozenkova-Hauge.
– Da jeg hørte om Kodeklubben tok jeg kontakt med Simen for å spørre om jeg kunne hjelpe. Jeg fikk sjansen til å lage logo til Kodeklubben og Kodetimen.
– Designet skulle handle om programmering og appellere både til jenter og gutter. Teksten «Kodeklubben» skulle også stå, sammen med navn på byer og tettsteder. Jeg ønsket at designet skullel funke med både korte og lange navn på byer og at alle byene skal få sin farge. Og aller viktigst: At designet blir enkelt å oppdatere med nye byer. Kodeklubber i byene etableres veldig fort, så nå holder jeg på å lage en liten bruksanvisning om å lage din by-logo fra malfilen jeg har. Det er gøy å se mitt design spres utover landet.
