Vi fortsetter artikkelserien om Design Thinking. Nå har vi kommet til fase 3 – Ideate. Ideate er den mest kreative fasen av Design Thinking. Det finnes mange metoder som setter i gang kreative prosesser. Vi har definert problemstillingene i forrige fase (Define) og nå skal vi generere ideer på løsninger. Her går vi i bredden og genererer mange ideer.
Mindset
I fasen Ideate tenker man kreativt og bruker divergent tenkning. Det betyr å tenke i bredt. Kom med mange ideer. Antall telles her. I starten bør man tenke fritt uten sensur, bedømmelse og begrensninger. Men det er viktig å huske og notere alle ideene. Man bør prøve å bygge videre på ideene til andre.
“Creativity involves breaking out of expected patterns in order to look at things in a different way.”
Edward de Bono
“You can´t use up creativity. The more you use, the more you have”
Maya Angelou
Metoder
Det finnes mange ulike metoder og teknikker for å slippe kreativiteten løs, som for eksempel:
- Association
- Analogies
- Brainstorm
- Braindump
- Brainwrite
- Brainwalk
- Bodystorm
- Cheatstorm
- Crowdstorm
- Co-Creation Workshops
- Creative Pause
- Challenge Assumptions
- Gamestorming
- How would Google do it
- SCAMPER
- Storyboard
- Mash-up
- Mission impossible
- Movement
- Mindmap
- Sketch / Sketchstorm
- Provocation
- The worst possible idea
- Trigger cards
- Unintended Consequences
The worst possible idea
Denne kreative teknikken gjør deltakerne mer avslappet enn ved bruk av mange andre teknikker. Deltakerne åpner opp for mer kreativitet og har det gøy.
Kom opp med så mange horrible ideer som mulig. Dumme ideer. Illegale ideer. Se på alle dårlige ideer.Hva er egenskapene til de dårlige ideene? Hva gjør disse ideene så dårlige?
Gjør dårlige ideer til gode ideer. Søk etter motsatte egenskaper. Eller erstatt de verste egenskapene med noe annet. Eller miks dårlige ideer og se hva som skjer. Her kan du finne gullet!
Eksempel: Vi har en appelsin. Hva kan vi gjøre med den for å øke appelsin-salget?
Dårlig ide: kutte en appelsin og male den blå.
Egenskapene (attributtene) – endre fargen.
Hva gjør denne ideen så dårlig? Det ser ikke naturlig ut. Det er nesten ekkelt. Hvem skulle ta på en slik appelsin? Det er ikke mulig å spise den lenger. Det tar tid å male en appelsin.
Gode ideer: Hva om vi kan selge appelsiner sammen med spiselige farger som aktivitetssett. Barn kunne male på appelsin som aktivitet under bursdagsfeiring.
Crazy 8s
Crazy 8s er en enkel og rask teknikk for ide generering. Ta ett A4 ark og brett det tre ganger i to slik at du har 8 like firkanter. Del slike ark til alle som skal idegenerere. Oppgaven er å komme med 8 ideer på 8 minutter. Tegn ideer eller bruk stikkord. Man kan legge til en utfordring for å komme med de mest crazy ideene eller å fylle ut alle 8 bokser. Gang 8 ideer med antall deltakere så har du ganske mange ideer å velge mellom! Del ideene med gruppen og velg de du vil gå videre med. Og ikke minst – ha det gøy.
SCAMPER metoden
Denne metoden hjelper å generere mange kreative ideer på nye produkter, tjenester og løsninger på konkrete problemer. Når man har så mange ideer så er sjansen for å finne på noe innovativt mye større. Metoden består av syv forskjellige måter og se på samme problemstilling, tjeneste eller produkt. Navnet SCAMPER er akronym for en rekke verb. Hver bokstav står for et perspektiv som avgjør hvordan man bør se på problemstillingen.
S.C.A.M.P.E.R. akronym står for:
S – Substitute (Erstatte) – Kan vi bytte det til noe annet?
C – Combine (Kombinere) – Hva kan vi kombinere? (flere funksjoner, deler, tjenester)
A – Adapt (Justere) – Hvordan kan vi justere det?
M – Modify, Multiply, Magnify (Endre) – Kan vi endre det?
P – Put to another use (Sette til andre bruksområder) – Kan det brukes til noe annet?
E – Eliminate (Eliminere) – Er det en grunn til at vi bør eliminere det? Kan deler av det elimineres?
R – Rearrange (Omvendt) – Kan vi endre rekkefølgen?
Man starter med å definere en konkret problemstilling. For eksempel: Så stiller man et SCAMPER spørsmål. Videre ser man på mengden kreative ideer. Uansett hvor dumt eller irrelevant ideen kan virke, kan det faktisk hjelpe til med å finne en løsning på et problem. Til slutt så velger man de mest relevante ideene.
Eksempel på en problemstilling:
Hvordan kan vi bruke suksessen av KitKat sjokolade?
S (Erstatte) – Erstatte med melkesjokolade.
C (Kombinere) – Kombinere med frukt og nøtter.
A (Justere) – Legge sjokoladen inn i iskrem.
M (Endre) – Øke størrelsen på sjokoladen.
P (Sette til andre bruksområder) – Gjøre den om til sjokolademelk.
E (Eliminere) – Lage sjokolade i en mindre og smal størrelse.
R (Omvendt) – Omorganisere utformingen av sjokoladen – dele den i biter.
Et annet eksempel for bruk av SCAMPER: Etter en arbeidsdag ønsker Johannes å feire bursdag på en Michelins restaurant.
S – Kan Johannes feire bursdag på en annen like god restaurant i samme prisklasse?
C – Kan Johannes feire bursdag på Michelins restaurant og få en kokebok til gave?
A – Kan Johannes feire bursdag hjemme med proff kokk og kokkekurs?
M – Kan Johannes bo på et hotell i to dager og spise på Michelins hver dag?
P – Kan Johannes feire bursdag på malekurs med ølsmaking?
E – Kan Johannes feire på Burger King? Kan Johannes droppe feiringen?
R – Kan Johannes ta frokost på Michelins restaurant og så gå på jobb?
Om noen av bokstavene går litt i hverandre – gjør det ikke noe. Det viktigste er å få så mange ideer så mulig. Prøv SCAMPER på noe du ønsker kreative løsninger på!
Nå har man ganske mange ideer. Hva gjør man med dem? I de to neste fasene av Design Thinking – Prototype & Test skal man realisere ideene. Gjøre ideene til virkelighet. I neste artikkel skal vi se på måter å polere ideene, teste de ut og få brukerfeedback.
“Everyone who´s ever taken a shower has had an idea. It´s the person who gets out of the shower, dries off and does something about it who makes a difference”.
Nolan Bushnell
Tekst: Darija S. Hauge. Korrektur: Kristin Mulleng Sezer.
